Så langt i denne serien har jeg omtalt mitt forhold til personer fra dette utrolige landet, men denne gangen er tanken at jeg skal nå fram til min egen tur dit i 1998. Jeg har ikke for vane å skrive personlig på denne bloggen, men av og til gjør jeg unntak. Det gjelder i hovedsak denne serien, og serien om politikk og personlighet.
Da jeg bodde i England 1988-1993 fikk jeg mange venner, og en av de beste har også en klar forbindelse til Sør-Afrika. Hs foreldre kom fra Sør-Afrika, og hans mor var også født der. Faren flyttet dit som liten, og husker møtet med Cape-Town som et eventyr som liksom ikke tok slutt. Men da de giftet seg flyttet de ut av landet og til Sør-Amerika i første omgang. H er født i Buenos Aires og oppvokst i Rio de Janeiro, men gikk på katolsk kostskole i England fra han var ganske liten. Foreldrene flyttet også til Europa etter hvert, og England ble familiens base mens faren jobbet i flere land i Europa. Tidlig på 90-tallet, etter at Apartheid ble avskaffet og frie valg gjennomført, kjøpte de en leilighet i Sør-Afrika og tilbrakte halve året der. Nå, i alt tiltagende alderdom, har de flyttet dit permanent.
Tidligere nevnte jeg også min tremenning som ble alkoholiker, og så skilt. I første episoden fortalte jeg at jeg oppsporte hans fraskilte hustru som arvet min fars kusine, og vi brevvekslet etter det. Jeg kunne fortelle at jeg skulle på Joseph Conrad konferanse i Sør-Afrika, og da ble jeg invitert til å komme til Johannesburg på forhånd. Jeg ordnet det også slik at jeg etter konferansen, som var delt mellom Potchefstroom i nord og Cape Town i sør, innlosjerte meg hos Hs foreldre i Somerset West nær Cape Town. I alt ble det noe slikt som tre uker i landet jeg hadde tenkt mye på, og hatt så nære forbindelser med, siden jeg i tidlige tenår begynte å skrive med fars fetter Hans Skilleås i Durban.
Jeg hadde nettopp blitt samboende med hun som senere samme år skulle bli min kone, og så la jeg ut på en lang tur til andre enden av planeten. Jeg kom til Johannesburg og ble møtt av Jy og Jn - før nevnte tremennings fraskilte hustru og hennes mann. Jeg ble mottatt på beste vis, og de dagene vi hadde sammen i Johannesburg ble som ventet svært lærerike. Jn var, som Jy, født i Rhodesia - som det het den gangen. Mens Jy kom til Sør-Afrika gjennom venner og jobb, måtte Jn - som hadde støttet Ian Smith - rømme fra landet i 1980. Han fikk bare med seg det han hadde plass til i bilen.
I del II skrev jeg om Jeff som hadde sittet i fengsel for oppvigleri på vegne av ANC, og nå er jeg venn med en av Ian Smiths støttespillere. I Sør-Afrika går alt ann!
Jy og Jn bodde i et compund. Et innmurt område med vakt i porten. I tillegg var det et finstilt varslingsanlegg, og et eget væpnet vaktfirma som ble tilkalt dersom alarmen gikk. De skulle skyte først og spørre siden. Jeg fikk inngående beskrivelser om hva jeg kunne og ikke kunne gjøre, og historier om folk de kjente som ikke levde lengre fordi de var drept av inntrengere. En familie jeg traff opererte som en milits hver morgen: de to voksne sønnene tok hvert sitt gevær og tok oppstilling på gaten, derpå kjørte foreldrene ut de to bilene, og så hoppet alle inn før de kjørte videre. Mine venner likte selvsagt ikke sikkerhetssituasjonen, men de ville ikke flytte.
To år senere flyttet de til England likevel. Begge døtrene til Jy ble boende, men den eldste kom flyttende et par år senere. Hun hadde overlevd en "situasjon" på en bussholdeplass. En "taxi" hadde kjørt sakte forbi, og flere i taxien hadde skutt mot folk som ventet på bussen eller en konkurrerende "taxi". Politiet talte 57 tomme hylser etterpå, og seks døde. Jys datter hadde kastet seg ned bak skuret, men tiden i hjemlandet var over etter dette. Taxi-krigene er et velkjent fenomen i landet.
Jy og Jn tok meg til Sun City, en surrealisisk opplevelse. I tilknyting til dette stedet er det også en game-park mm. Pilanesberg var også en pussig opplevelse for meg, men mer om det i neste avsnitt. (Bildet: kart over Pilanesberg Game Reserve)
Da jeg bodde i England 1988-1993 fikk jeg mange venner, og en av de beste har også en klar forbindelse til Sør-Afrika. Hs foreldre kom fra Sør-Afrika, og hans mor var også født der. Faren flyttet dit som liten, og husker møtet med Cape-Town som et eventyr som liksom ikke tok slutt. Men da de giftet seg flyttet de ut av landet og til Sør-Amerika i første omgang. H er født i Buenos Aires og oppvokst i Rio de Janeiro, men gikk på katolsk kostskole i England fra han var ganske liten. Foreldrene flyttet også til Europa etter hvert, og England ble familiens base mens faren jobbet i flere land i Europa. Tidlig på 90-tallet, etter at Apartheid ble avskaffet og frie valg gjennomført, kjøpte de en leilighet i Sør-Afrika og tilbrakte halve året der. Nå, i alt tiltagende alderdom, har de flyttet dit permanent.
Tidligere nevnte jeg også min tremenning som ble alkoholiker, og så skilt. I første episoden fortalte jeg at jeg oppsporte hans fraskilte hustru som arvet min fars kusine, og vi brevvekslet etter det. Jeg kunne fortelle at jeg skulle på Joseph Conrad konferanse i Sør-Afrika, og da ble jeg invitert til å komme til Johannesburg på forhånd. Jeg ordnet det også slik at jeg etter konferansen, som var delt mellom Potchefstroom i nord og Cape Town i sør, innlosjerte meg hos Hs foreldre i Somerset West nær Cape Town. I alt ble det noe slikt som tre uker i landet jeg hadde tenkt mye på, og hatt så nære forbindelser med, siden jeg i tidlige tenår begynte å skrive med fars fetter Hans Skilleås i Durban.
Jeg hadde nettopp blitt samboende med hun som senere samme år skulle bli min kone, og så la jeg ut på en lang tur til andre enden av planeten. Jeg kom til Johannesburg og ble møtt av Jy og Jn - før nevnte tremennings fraskilte hustru og hennes mann. Jeg ble mottatt på beste vis, og de dagene vi hadde sammen i Johannesburg ble som ventet svært lærerike. Jn var, som Jy, født i Rhodesia - som det het den gangen. Mens Jy kom til Sør-Afrika gjennom venner og jobb, måtte Jn - som hadde støttet Ian Smith - rømme fra landet i 1980. Han fikk bare med seg det han hadde plass til i bilen.
I del II skrev jeg om Jeff som hadde sittet i fengsel for oppvigleri på vegne av ANC, og nå er jeg venn med en av Ian Smiths støttespillere. I Sør-Afrika går alt ann!
Jy og Jn bodde i et compund. Et innmurt område med vakt i porten. I tillegg var det et finstilt varslingsanlegg, og et eget væpnet vaktfirma som ble tilkalt dersom alarmen gikk. De skulle skyte først og spørre siden. Jeg fikk inngående beskrivelser om hva jeg kunne og ikke kunne gjøre, og historier om folk de kjente som ikke levde lengre fordi de var drept av inntrengere. En familie jeg traff opererte som en milits hver morgen: de to voksne sønnene tok hvert sitt gevær og tok oppstilling på gaten, derpå kjørte foreldrene ut de to bilene, og så hoppet alle inn før de kjørte videre. Mine venner likte selvsagt ikke sikkerhetssituasjonen, men de ville ikke flytte.
To år senere flyttet de til England likevel. Begge døtrene til Jy ble boende, men den eldste kom flyttende et par år senere. Hun hadde overlevd en "situasjon" på en bussholdeplass. En "taxi" hadde kjørt sakte forbi, og flere i taxien hadde skutt mot folk som ventet på bussen eller en konkurrerende "taxi". Politiet talte 57 tomme hylser etterpå, og seks døde. Jys datter hadde kastet seg ned bak skuret, men tiden i hjemlandet var over etter dette. Taxi-krigene er et velkjent fenomen i landet.
Jy og Jn tok meg til Sun City, en surrealisisk opplevelse. I tilknyting til dette stedet er det også en game-park mm. Pilanesberg var også en pussig opplevelse for meg, men mer om det i neste avsnitt. (Bildet: kart over Pilanesberg Game Reserve)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar