Jeg har alltid lurt på hvordan det var på polets nyhetssmaking. For en vinnerd lokker det jo å få gratis tilgang til utrolig mange viner. Nå vet jeg hvordan det er.
Som førstereisgutt møtte jeg opp i Grieghallen kl. 13 i dag, og gikk litt over kl. 16. På den tiden fikk jeg kanskje smakt på 10% av vinene som var "stilt ut", men så er da juli-slippet gjerne det minste i året.
Importørene har sine bord (eller flere), og man går fra "stasjon til stasjon" i flere runder, for det er jo ikke særlig lurt å gå fra hvitviner til rødviner mer enn en gang. Man må stå og smake. De som skriver (som jeg) får sette seg ned på huk for å få et passende underlag.
Sola sto for fullt mot de store glassflatene i Grieghallen, og importørene sleit med å holde temperaturen på vinene sine på et høvelig nivå. Jeg ser ikke bort fra at mine notater også er preget av at vinene ikke var optmalt temperert. Helt sikkert er det at de er preget av at jeg ikke fikk konsentrert meg nok om dem.
Alt dette var ventet. Jeg har alltid beundret smakere som smaker et uendelig antall viner på en gang, og beundringen har ikke blitt mindre i løpet av dagen. I tillegg til å være flinke har de nok også opparbeidet en betydelig kondis på området. Øvelse gjør mester, og med lang trening klarer nok Ronold og hans like å gjøre en god jobb med mange viner. Vi alminnelige dødelige gjør det ikke, og mistanken vil alltid være der at 20 sekunder eller et halvt minutt ikke vil yte vinen rettferdighet.
Derfor: viner jeg vil anbefale i mitt tipsbrev vil jeg alltid ha smakt i ro og mak først, gjerne i heimen og med mat. De vinene på slippet jeg skriver om her på bloggen er basert på de forholdene jeg har beskrevet over.
Men for all del: jeg hadde det gøy, og jeg lærte mye. Mange av de som representerer sine firma er dedikerte og kunnskapsrike. Men er jeg dermed nøytral? Sikkert ikke. Jeg prøver selvsagt, men her som på andre områder i livet vil man, bevisst eller ubevisst (og sosialpsykologien er stinn av solide studier på dette!), bli påvirket av de som presenterer noe. Det er ikke bare det som er i glasset, det er også den som skjenker det opp!
For ikke å slite meg ut gikk jeg først og fremst til importører jeg visste hadde en portefølje av kvalitetsviner, men jeg var også innom andre "stasjoner" i et visst monn. Blant andre møtte jeg en kar som hadde spilt i den legendariske gruppen Junipher Greene!
Avslutningsvis: her er et par viner jeg smakte i dag. Det vil følge flere fram til 30. juni.
Arnould Grand Cru Cuvée Extra Brut NV (Champagne) kr. 299,90 (fra 2. juli, BU)
Denne cuvéen lager de bare for Norge. Det er første gangen de lager den, og det betyr at selv om det er en NV så er det 100% 2004. Det er også 100% Pinot Noir. Blanc-de-Noirs med andre ord. Nesen er helt jordbær, med antydninger av mineraler og sitrus. Med den nesen venter en seg en breiere smak, men den er svært tight og fokusert. Lavdosert, med bare 3 gram. Knakende god vin til prisen, mener nå jeg.
Den eneste champagnen jeg smakte denne dagen, så kanskje er mitt notat og min vurdering preget av at jeg ikke smakte den mot andre champagner? Jeg er i alle fall stemt for å prøve denne senere.
Chablis 2007 (Dom. du Colombier) kr. 169,90 (fra 2. juli, BU)
Domaine du Colombier har lenge vært borte fra Norge. Jeg kjøpte et knippe av deres 1996'ere og 2000, ikke minst basert på det at dette er hus-Chablisen til legendariske Berry Bros. and Rudd i London. Alle innfridde. 100% ståltank.
Svært rettlinjet. Sjø, mineraler og sitrus (i den rekkefølgen!) Perfekt balanse, og helt der den bør være allerede. Et godt alternativ for alle som liker Chablis, men ikke gidder å vente 10 år på at de "runder svingen" eller oksiderer.
Det får holde for denne gangen. Mer følger.
Som førstereisgutt møtte jeg opp i Grieghallen kl. 13 i dag, og gikk litt over kl. 16. På den tiden fikk jeg kanskje smakt på 10% av vinene som var "stilt ut", men så er da juli-slippet gjerne det minste i året.
Importørene har sine bord (eller flere), og man går fra "stasjon til stasjon" i flere runder, for det er jo ikke særlig lurt å gå fra hvitviner til rødviner mer enn en gang. Man må stå og smake. De som skriver (som jeg) får sette seg ned på huk for å få et passende underlag.
Sola sto for fullt mot de store glassflatene i Grieghallen, og importørene sleit med å holde temperaturen på vinene sine på et høvelig nivå. Jeg ser ikke bort fra at mine notater også er preget av at vinene ikke var optmalt temperert. Helt sikkert er det at de er preget av at jeg ikke fikk konsentrert meg nok om dem.
Alt dette var ventet. Jeg har alltid beundret smakere som smaker et uendelig antall viner på en gang, og beundringen har ikke blitt mindre i løpet av dagen. I tillegg til å være flinke har de nok også opparbeidet en betydelig kondis på området. Øvelse gjør mester, og med lang trening klarer nok Ronold og hans like å gjøre en god jobb med mange viner. Vi alminnelige dødelige gjør det ikke, og mistanken vil alltid være der at 20 sekunder eller et halvt minutt ikke vil yte vinen rettferdighet.
Derfor: viner jeg vil anbefale i mitt tipsbrev vil jeg alltid ha smakt i ro og mak først, gjerne i heimen og med mat. De vinene på slippet jeg skriver om her på bloggen er basert på de forholdene jeg har beskrevet over.
Men for all del: jeg hadde det gøy, og jeg lærte mye. Mange av de som representerer sine firma er dedikerte og kunnskapsrike. Men er jeg dermed nøytral? Sikkert ikke. Jeg prøver selvsagt, men her som på andre områder i livet vil man, bevisst eller ubevisst (og sosialpsykologien er stinn av solide studier på dette!), bli påvirket av de som presenterer noe. Det er ikke bare det som er i glasset, det er også den som skjenker det opp!
For ikke å slite meg ut gikk jeg først og fremst til importører jeg visste hadde en portefølje av kvalitetsviner, men jeg var også innom andre "stasjoner" i et visst monn. Blant andre møtte jeg en kar som hadde spilt i den legendariske gruppen Junipher Greene!
Avslutningsvis: her er et par viner jeg smakte i dag. Det vil følge flere fram til 30. juni.
Arnould Grand Cru Cuvée Extra Brut NV (Champagne) kr. 299,90 (fra 2. juli, BU)
Denne cuvéen lager de bare for Norge. Det er første gangen de lager den, og det betyr at selv om det er en NV så er det 100% 2004. Det er også 100% Pinot Noir. Blanc-de-Noirs med andre ord. Nesen er helt jordbær, med antydninger av mineraler og sitrus. Med den nesen venter en seg en breiere smak, men den er svært tight og fokusert. Lavdosert, med bare 3 gram. Knakende god vin til prisen, mener nå jeg.
Den eneste champagnen jeg smakte denne dagen, så kanskje er mitt notat og min vurdering preget av at jeg ikke smakte den mot andre champagner? Jeg er i alle fall stemt for å prøve denne senere.
Chablis 2007 (Dom. du Colombier) kr. 169,90 (fra 2. juli, BU)
Domaine du Colombier har lenge vært borte fra Norge. Jeg kjøpte et knippe av deres 1996'ere og 2000, ikke minst basert på det at dette er hus-Chablisen til legendariske Berry Bros. and Rudd i London. Alle innfridde. 100% ståltank.
Svært rettlinjet. Sjø, mineraler og sitrus (i den rekkefølgen!) Perfekt balanse, og helt der den bør være allerede. Et godt alternativ for alle som liker Chablis, men ikke gidder å vente 10 år på at de "runder svingen" eller oksiderer.
Det får holde for denne gangen. Mer følger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar