fredag 26. juni 2009

Michael Jacksons yrkesrisiko


Forsiktig med hva du ønsker deg, heter det, for det kan hende du får det! Michael Jacksons endeligt er ett i en lang rekke av popstjerner som har fått merke baksiden av medaljen.

Man kan jo mistenke at dette med stjerner som dør en tidlig død rett og slett er en effekt av selektiv oppmerksomhet: vi husker lett de få som dør, men ikke de mange som lever. Men forskere har avdekket sammenhengene. Stjernene har dobbel dødelighet sammenlignet med kontrollgruppen, og den farligste perioden går opp til fem år etter gjennombruddet.

25 år etter gjennombruddet var Europeiske stjerner på linje med kontrollgruppen(e), mens Nord-Amerikanske stjerner fremdeles hadde en forhøyet dødelighet. Wacko-Jackos endeligt føyer seg altså inn i et mønster.

Et annet mønster han passet inn i var at "Genius is one percent inspiration, ninety-nine percent perspiration" - som noen lagt smartere enn jeg (Thomas Alva Edison) har sagt. Gutten fikk ingen barndom, for han ble pisket ut på landeveien og opp på scenen som del av Jackson Five. Jevnlig banket og mishandlet ble han også. Mange har jo spekulert på at hans usunne interesse for barn hadde et grunnlag i hans egen forsvundne barndom.

Jackson ble også omtalt som verdens første self-made albino, men hans stadig blekere framtoning hadde visst medisinske årsaker: Vitiligo (se bildet).

Mitt eget vitnesbyrd: på 80-tallet var det ikke lov for sånne som meg å like Michael Jackson. Glatt, kommersiell og über-pop. For et par år siden kjøpte jeg Thriller. "Beat It", "Thriller" og "Billie Jean" er klassikere. Jeg må også innrømme at mannen kunne danse på en måte som til og med holdt min oppmerksomhet. I et jerngrep.

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...