For noen år siden var jeg i e-post-kontakt med en Iransk kvinne som vi kan kalle Nasneen (for det var det hun het). Det var i seg selv dristig av henne å ta kontakt med en vestlig mann, men det var også hensynsfullt. Dette siden hennes ærend var å få min tillatelse til å oversette min bok Philosophy and Literature til Farsi. Det hadde hun ikke trengt, for de har ikke copyright i Iran.
Jeg ble invitert til Iran, noe jeg ikke turte, men vi fortsatte kontakten på e-post en stund før den døde ut. For et år siden, omtrent, inviterte Nasneen meg til å bli "Facebook-venn". Men jeg er ikke på Facebook. Det ble nok ikke noe av oversettelsen, men den lille kontakten gjør at jeg følger nyhetene fra Iran med stor interesse.
Det ville overrasket meg om hun ikke stemte med opposisjonen, og siden hun bor i Teheran går jeg ut fra at hun var med på de første demontrasjonene. Hva mer? Jeg vet ikke, og jeg tør ikke skrive til henne siden elektroniske medier overvåkes, og jeg vil ikke skaffe henne trøbbel.
Jeg er ikke så sikker på om opposisjonen ville våget dette opprøret dersom McCain ble valgt til president i USA i stedet for Obama. McCain ble jo kjent for å sunget "bomb-bomb-bomb, bomb-bomb-bomb Iran" for journalistene til melodien til Beach Boys "Barbara Ann". På den annen side er heller ikke vestlig akademisk multi-kulturalisme noen sikker oppskrift på hvordan man skal møte totalitære diktaturer.
Men det er nok flere enn jeg som har lurt på hvorfor det er Storbritannia som er utpekt som den store stygge ulven av regimets talsmenn, men ordføreren i London, Boris Johnson, treffer nok spikeren på hodet når han sier at det er gode gamle BBC. Khamenei sa: "They are showing their true enmity towards the Islamic state, and the most evil of them all is the British government!"
Norges utsendinger reiser verden rundt med sin glorie i kofferten og skal skape fred på de mest utrolige og urolige steder, men ingenting de gjør kan matche en fri presse eller fri kringkasting. Informasjon og analyse, samt noen som er tydelige på at politisk frihet er et absolutt gode, er en solid oppskrift mot diktatur og undertrykkelse.
Jeg ble invitert til Iran, noe jeg ikke turte, men vi fortsatte kontakten på e-post en stund før den døde ut. For et år siden, omtrent, inviterte Nasneen meg til å bli "Facebook-venn". Men jeg er ikke på Facebook. Det ble nok ikke noe av oversettelsen, men den lille kontakten gjør at jeg følger nyhetene fra Iran med stor interesse.
Det ville overrasket meg om hun ikke stemte med opposisjonen, og siden hun bor i Teheran går jeg ut fra at hun var med på de første demontrasjonene. Hva mer? Jeg vet ikke, og jeg tør ikke skrive til henne siden elektroniske medier overvåkes, og jeg vil ikke skaffe henne trøbbel.
Jeg er ikke så sikker på om opposisjonen ville våget dette opprøret dersom McCain ble valgt til president i USA i stedet for Obama. McCain ble jo kjent for å sunget "bomb-bomb-bomb, bomb-bomb-bomb Iran" for journalistene til melodien til Beach Boys "Barbara Ann". På den annen side er heller ikke vestlig akademisk multi-kulturalisme noen sikker oppskrift på hvordan man skal møte totalitære diktaturer.
Men det er nok flere enn jeg som har lurt på hvorfor det er Storbritannia som er utpekt som den store stygge ulven av regimets talsmenn, men ordføreren i London, Boris Johnson, treffer nok spikeren på hodet når han sier at det er gode gamle BBC. Khamenei sa: "They are showing their true enmity towards the Islamic state, and the most evil of them all is the British government!"
Norges utsendinger reiser verden rundt med sin glorie i kofferten og skal skape fred på de mest utrolige og urolige steder, men ingenting de gjør kan matche en fri presse eller fri kringkasting. Informasjon og analyse, samt noen som er tydelige på at politisk frihet er et absolutt gode, er en solid oppskrift mot diktatur og undertrykkelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar