The Recruit (Netflix)

Denne Netflix-serien på åtte episoder klassifiseres som "Spy-adventure" og "Comedy-drama" på Wikipedia, men den er mest det første og litt mindre det andre. Tonen er ganske lett tross de alvorlige konfliktene og de til dels blodige og smertefulle hendelsene, så det er nok der komedien finnes. 

Owen Hendricks er en ny advokat i CIA, med en far som døde i Afghanistan og mye å bevise. Han deler leilighet med to andre i Washington D.C, og den ene er en tidligere kjæreste. Han vikles fort inn i en sak der en tidligere dobbeltagent truer med å fortelle det hun vet om en hemmelig operasjon dersom hun ikke slippes ut av fengselet i Arizona. 

CIA fremstilles som et rottereir der alle er ute etter å unngå svarteper, og å komme seg opp og fram i organisasjonen. En av de litt mindre sentrale figurene er Janus Ferber som har hatt et kontinuerlig panikk-attakk i flere år. Han er kostelig spilt av Kristian Bruun. Det er nesten verdt å se serien bare for denne karakteren. Også de andre skuespillerne er fra øverste skuffe. 

Dette er en av de få seriene jeg kan huske som er nesten helt uten dødpunkter. Det er sjelden "plukke-opp-mobilen-for-å-se-om-det-har-skjedd-noe-refleksen" har vært så fraværende over åtte hele episoder. Det var kanskje ti minutter litt over halvveis, men ellers har dette vært knakende god underholdning (men ikke noe mer enn det) hele veien. 

Konklusjon: Klar anbefaling.

Death in Paradise 9

Dette er ren eskapisme (som det står på omslaget), og bygd opp etter en formel. Men denne serien er svært populær, og det er ikke uten grunn. Den har hatt noen hyggelige og morsomme karakterer, og ofte nok har plottene vært intrikate nok til å holde på interessen. Men holder det også i den niende runden?

Min hovedkritikk mot denne sesongen er den samme som mot sesong 8: Ardal O'Hanlon passer ikke i rollen. Han er for mye, og fremfor alt for mye Ardal O'Hanlon. En pratesjuk og jovial ire som tar opp på tok for mye plass. Dessuten mangler vi nå Dwayne Myers - den lokale juniordetektiven som både var virkelig morsom og en fin kontrast til den britiske inspektøren. Ruby Patterson, med det store og rare håret, klarer ikke helt å dekke inn det tapte. 

Plottene er heller ikke helt der oppe. Det blir i det hele tatt ganske skuffende, særlig sett på bakgrunn av de første sesongene med Sara Martins som hoveddetektivens side-kick Camille Bordey.

Men så: Er det i episode fire? Jeg husker ikke helt. Da kommer en ny detektiv, Neville Parker, spilt av Ralf Little. Overgangen er meget merkbar, og plottene blir også mye bedre. Jeg mistenker sterkt at de beste ble forbeholdt den nye detektiven, for å gi han en flying start. Han ligner litt på de to første detektivene i serien - mest kanskje på Humphrey Goodmann, spilt av Kris Marshall. Hans nevroser overspilles kanskje noe, men det var fint å se at Ardal forsvant fra en serie der han ødela balansen i staben helt. Spørsmålet er om hans side-kick Madeleine Dumas klarer å bære byrdene av en jevnere rollefordeling. Så langt er jeg ikke helt sikker.

Jeg håper Neville Parker finner sin plass i troppen, og at sesong 10 kan gi serien et nytt løft! Dessuten har jeg akkurat oppdaget at det er skrevet flere romaner med den opprinnelige staben på politistasjonen, og jeg har lastet ned den første av dem. 

Konklusjon - Forbeholden anbefaling (av de siste episodene)