The Economist hadde 3. september en leder om "The disunited states" (illustrasjonen er hentet derfra). Noen av hovedpunktene er at 37 av 50 stater er styrt av ett parti (Demokrater eller Republikanere), og at de i stadig større grad lager lover på nasjonale saker (som klima, osv.). Statene har altså i stor grad blitt "ettpartistater," og likhetene med tidligere "Folkerepublikker" i kommunistsfæren ligger i det maktmisbruket som muliggjøres av et trygt flertall.
'The middle ground' har forsvunnet, mye på grunn av at statene også har som mandat å endre valgdistriktene. Behovet for dette er reelt, siden demografien alltid er i utvikling, men i stadig større monn skjer det fordi det styrende parti kan sørge for at det andre partiet kaster bort mange stemmer i dominante valgdistrikt.
Det uforsonlige opplevde også jeg i Oxford på en konferanse nettopp. Der var det mange amerikanere. På mange måter var denne konferansen et "Far Eastern Division" meeting for The American Society for Aesthetics. Før brukte den amerikanske foreningen å møtes på forskjellige steder, og de ulike "divisions" likeså. Men nå var det blitt uaktuelt å reise til stater eller byer som er styrt av republikanere. Uforsonligheten har nådd det nivået at man unnlater å reise til steder med en lovgivning man er uenig med, og der man har større sjanse for å møte på noen man politisk er uenig med.
Dette er virkelig ganske dystert. Noen må oppfinne 'the middle ground' igjen, og valgordningene må sørge for at folkevalgte må finne kompromisser som inkluderer flere enn de mest ihuga. Det er få tegn til at det skjer, dessverre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar