"Mellomårgangene" er undervurderte som kilder til gode viner uten nykker. Gode produsenter navigerer godt, og får stadig flere ting å hjelpe seg med de årene der naturen ikke spiller helt på lag absolutt hele tiden. Viner fra de "store" årgangene er det ofte altfor lenge å vente på, og mens du venter på at de treffer planken perfekt er det mange nykker å plages med. De lukker seg ned helt uten forvarsel, og de er tanniske og ubalanserte helt til de en vakker dag skinner. Da har du allerede lidd deg gjennom mange dyre skuffelser. "Hadde jeg bare kjøpt mer av mellomårgangene," er en velkjent melodi fra erfarne vinfolk. 2007 i Piemonte var på den varme siden, og vinene har modnet fortere enn vanlig. 15 år burde holde.
Roddolo Barolo Ravera 2007
Mer brunlig på farge enn man kunne forvente. Dufter svisker og eplekjerner som har ligget en stund. I munnen er det søtlig frukt med god fylde, men preget av hostesaft (på feil måte) er ikke til å rikke. Konklusjonen er at vinen er oksidert, men kanskje på en "matur" eller enn en "prematur" måte. 15 år var kanskje for mye for denne vinen?
Produttori del Barbaresco Muncagota Riserva 2007
Dufter rødfrukt og lakris. I munnen er det sødme og lær, en kjølig frukt med godt driv gjennom hele smakskurven og et varlig grep fra tanninene. Men i helt siste fase av smakskurven blir de radikalt grovere. Etter min mening kveldens tredje beste vin (av 17).
Produttori del Barbaresco Rio Sordo Riserva 2007
Litt stum på nesen, men noe varm murstein melder seg. Her er det fin fylde og god frukt, og møtet med munnen er relativt (til Nebbiolo) behagelig. Den er nok den minst konsentrerte av disse tre, men også den mest lettdrikkelige.
Drukket fra Spieglau hverdagsvinglass 24. april.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar