Ricky Gervais om filmstjerner og politikk

Apropos Golden Globe utdelingen nettopp. Filmstjerner, forfattere og alskens kunstnere som belærer oss om politikk? På sin uforlignelige måte får Ricky Gervais sagt det jeg ville si om jeg fikk sjansen - men mye bedre. 

Flasker og vin

Overskriften er vel av det kjedelige slaget. Til tross for at BiB (bag-in-box) er svært populært i Norge, så selges nesten all vin i flasker. Flaskeproduksjon - altså glassproduksjon - og distribusjon (det krever mer energi å frakte tunge flasker) er den langt mest forurensende delen av hele vinbransjen, noe bildet illustrerer godt. Det er også irriterende å måtte slepe på unødvendig tunge flasker.

Tunge flasker har jeg før tatt opp her på bloggen, og en av de få som har tatt opp kampen mot den overdrevne glassbruken er Jancis Robinson på hennes nettside. 

Men vinprodusenter kjøper ikke tunge flasker til sine viner fordi de synes det er gøy å bruke ekstra mange penger på glass. De gjør det fordi det kommuniserer godt med kundene. De færreste er så godt orientert om vin som de som leser denne bloggen (tenker jeg meg), og det å kjenne at flasken er tung virker i alle fall underbevisst på kundene. Produsenten viser at ingen kostnader er spart, og at denne vinen er bedre enn den andre fra samme produsent som kommer i en lettere flaske. 

Denne artikkelen i det vitenskapelige tidsskriftet Food Quality and Preference viser at tunge flasker kommuniserer godt. Dessverre. 

Jancis vil slite med å redusere glassbruken med mindre kundene begynner å etterspørre lettere flasker. Klimasmart embalasje er et erklært mål hos Vinmonopolet, og ære være dem for det! 

Men lille Norge er en liten dråpe i det store vinhavet. 

Adolescence

Jeg hadde tenkt å skrive om TV-serien Adolescence, og nå fikk jeg en grunn til å få gjort det. Serien vant flere meget velfortjente priser på Emmy-utdelingen nettopp. 

Det tok et halvt år før jeg så den. Anmeldelsene var strålende, men tematikken heller dyster. Det var nok en grunn til at den rykket stadig lengre bak i køen. Men til slutt, for noen uker siden, startet vi den. Det ble ingen fifling med telefonen mens dette sto på. Dette var sterke saker fra begynnelse til slutt. Jeg får gåsehud fremdeles når jeg tenker på noen av scenene, og kanskje særlig den siste episoden der faktisk ikke hovedpersonen selv, i Owen Coopers lille skikkelse, er fysisk til stede (bare på telefon). Bildet mitt er hentet fra starten på den episoden der det som er igjen av den lille familien forsøker å bygge et nytt liv etter at sønnen har havnet i fengsel for mord på en medelev. 

Owen Cooper er helt utrolig. Jeg håper bare den unge skuespilleren kommer fra denne berømmelsen uten varige mén. Alle i serien gjør en helt ubegripelig fabelaktig jobb, men jeg må nevne to til. Erin Docherty som psykolog i tredje episode er fantastisk. Bare Claire Foy i The Crown har, etter min mening, en så understated men ekstremt sterkt nærvær som Docherty (som også var i The Crown) i denne serien. Dette er gåsehuddrama uten store fakter. 

Sist men ikke minst: Stephen Graham med beste mannlige hovedrolle. Han er også en av de to som har skrevet serien. Han kjenner jeg først og fremst fra legendariske Line of Duty. 

Dette er gåsehuddrama. Det er kunst. TV kan være kunst, og dette er toppen på kransekaken. Bare Ingmar Bergman på sitt beste holder dette nivået. 

Konklusjon: Klar befaling! 

Brunello di Montalcino 2010 - del 4

Pieve Santa Restituta Brunello di Montalcino 2010 

Litt tyttebærgrøt på duft. I munnen myk og harmonisk, ja kanskje vel myk og harmonisk. Mangler noe særpreg uten å ta det igjen i en harmoni som hever seg klart over det rent balanserte. Litt tam, vil jeg vel si. (Produsentens eiendom på bildet.) ★★★★

Pieve Santa Restituta Brunello de Montalcino Rennina 2010 

Denne var til salgs som magnum i 2018-årgangen, og da til 4500 kroner flasken. Men så er det da også Gaja som produserer denne - og vinen over. Stiv pris, med andre ord. Vinen her er frisk, klar, tydelig og ganske tannisk av seg. Svært tannisk, faktisk. Bør vel lagres enda lengre. Prisen tatt i betraktning, og med mye godvilje for mulig utvikling, får den bare tre stjerner. ★★★

Villa Poggio Salvi Brunello di Montalcino Pomona 2010 

Klar på farge. Generell duft av edeltre og røde bær, og en undertone av surhet både på duft og i smak. Surhet og ikke syrlighet, vil jeg si, og håper det gir mening. Det er et preg jeg ikke kan si jeg har opplevd før. Prisen på årgangen som nå er i salg, 2019, er helt grei med litt over fem hundre kroner. ★★

Argiano Brunello di Montalcino Riserva 2010 

Duft av kanel og litt gurkemeie. Myk og harmonisk frukt. Noe preget av vinmakingen, for de duftene er nok først og fremst fra fat. Men vondt er det ikke. God vin, som treffer et publikum som vil ha denne typen vin. Prisen på 2012-årgangen, som fortsatt er i salg, er 1749 kroner flasken. Så vinen er god, men prisen vond. ★★★

Biondi-Santi Il Greppo Brunello de Montalcino 2010 

Korket, dessverre. Det blir jo ekstra vondt når prisen var stiv. Ikke så stiv som den er nå, antakelig, for "ren" Riserva 2010 koster nesten 9000 kroner på polet nå, mens det er bare vinstokker som er eldre enn 30 år som brukes i "Il Greppo." Det er bare å bestille Riserva 2010 om du vil bli kvitt noen penger. Litt her om "Il Greppo," som tydeligvis koster litt over 7.000 kroner flasken for 2015-årgangen på døra hos Biondi-Santi.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Per Mæleng - Viner og steder

I neste nummer av Vinforum kommer min anmeldelse av Per Mælengs nye bok Viner og steder. 

Jeg skal ikke foregripe den annet enn ved å si at den innebærer en klar anbefaling. 

Brunello di Montalcino 2010 - del 3

Mastrojanni Brunello di Montalcino 2010

Lys og klar. Litt sur duft, men skikkelig fin i munnen med myke, finslige tanniner og god harmoni. Meget god lengde. De siste årgangene er inne til sju hundre spenn, og dette påvirker også stjernene her. ★★★★

Uccelliera Brunello di Montalcino 2010 

Frisk duft med røde epler. Kjølig fruktighet i munnen. Tanninene legger seg som en sky over hele munnen. Meget god vin, som jeg har handlet inn i 2019 etter at denne vinen kom på topp i The World of Fine Wines smaking av årgangen. En liten ulempe er det at prisen er såpass stiv, men måten tanninene oppfører seg i denne inngir tillit til de som lager den. (Bildet også fra Uccelliera) ★★★★★

Talenti Brunello de Montalcino Riserva Pian di Conte 2010 

Dette ble en høydare. Klare røde frukter: røde epler og røde bær. Flott frukt, nydelig tanningrep og fin lengde. Virkelig flott vin. Også vinen over var god, men begge holder seg innenfor kategorien topp kjøp. Denne lå i noe samme prisklasse da den var inne på polet. Trolig noe høyere nå. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Brunello di Montalcino - del 2

Alle disse tre vinene var lyse og klare på smakingen i november, men ellers skilte de seg ganske klart og tydelig fra hverandre. 

Campi di Fonterenza Brunello de Montalcino 2010 

Floral duft. Finslige tanniner og harmoni i munnen. Et fint, fast men vennlig grep, og lang ettersmak. Flott vin i en lavmælt stil. En av mine favoritter i denne smakingen, men dessverre er mer nylige årganger stivt priset. 2017 er inne nå til over tusenlappen. ★★★★★

Poggio Antico Brunello de Montalcino 2010

Litt sur duft, men med karamell. på første nese. Ikke sur-søt, som viner av denne typen kan være, og som er ganske attraktivt. Velintegrert og fin i munnen, men det er et eikepreg her som ikke har blitt godt nok integrert. ★★★

Castelgiocondo Brunello di Montalcino 2010 

Lite duft, lite frukt, men med tanniner i overflod. Dårlig vin. Kanskje snik-kork, eller kanskje rett og slett dårlig. Jeg har en 2019 i kjelleren som selges på polet til 660 kroner, og den er visst en slager på TaxFree. Håper og tror den blir fortreffelig med tiden. ★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Høyre igjen

Jeg ser ingen grunn til å stemme på noe annet parti enn Høyre i år heller, og har også drevet valgkamp. 

Benanti Etna Bianco

Tre viner fra Benanti, som enkelt og elegant slo alle andre viner på smakingen av hvitvin fra Sicilia for et knapt år siden. Alle tre er på 100% Carricante. 

Benanti Etna Bianco Contrada Cavaliere 2021 kr 559

Ganske nøytral duft, men lekker, velintegrert, og med fin spenst og harmoni. Vinmarken ligger på sørsiden av Etna, og de høyeste beplantningene er med Carricante. Flott vin. ★★★★★

Benanti Etna Bianco Contrada Rinazzo 2021 kr 610

Duft av modent korn, men i det hele ganske stum. Syrlig og frisk, men det bikker ikke over. Det kan nok være en oppside her på lagring. ★★★★

Benanti Pietra Marina Etna Bianco Superiore 2018 kr 1315

Litt dypere farge enn de andre, som seg hør og bør. Mye av alt, men elegant pakket inn. Strålende vin, men uhyre stivt priset kroner (og utsolgt). Den stammer, som vinen over, også fra vinmarken Rinazzo. Det er ikke så lenge siden den kostet halvparten, og det koster den en stjerne. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Brunello di Montalcino 2010 - del 1

Min venninne Jancis (name-dropping alert!) skriver dette om 2010 i Montalcino:

Montalcino, exceptionally, was drier than other parts of Tuscany and the long and slow ripening of the grapes resulted in what is considered an outstanding vintage with true ageing potential for years to come.

Så i slutten av oktober  2024 prøvde vi en del av dem for å se hva som hadde skjedd, og om det påståtte potensiale . 

Il Poggione Brunello de Montalcino 2010 

Duft av røde bær og litt edelt treverk. God balanse. En del struktur melder seg, men den er ikke brutal. Jeg trekker for litt for kort ettersmak, men jeg har en mistanke om at denne første vinen i smakingen var litt for kald. Kanskje den burde hatt en stjerne til. Jeg har kjøpt 2019-årgangen til egen kjeller. ★★★

Altesino Brunello di Montalcino 2010

Lysest på farge av disse vinene. Floral duft, med litt bærpreg på toppen, men det er mest blomster. Harmonisk og ganske burgundersk - men det er mindre frukt enn i en burgunder på samme alder. Altesinos 2020-årgang er nå å få til rundt 750 kroner. ★★★★

Campogiovanni Il Quercione Brunello di Montalcino Riserva 2010

Denne vinen satt i sikringsboksen med sine 16%! Jeg vet ikke om jeg har sett høyere prosent på en tørr vin. Sursøt duft, litt bringebær, jordbær og vanilje i munnen. Den har mest struktur av disse tre. Tar tak i munnhulen og slipper ikke! 2016-årgangen er nå til salgs for nesten tusenlappen. (Og bildet på toppen er fra denne eiendommen.) ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Journalistikk eller aktivisme?

Søndag 24. august hadde jeg et innlegg her på bloggen med en tittel som viste til at statistikk kan lyve, særlig når man lager regnestykker med de underligste utgangspunkt. Videre i det innlegget viste jeg til at bildene av radmagre barn som "alle" media har brukt ukritisk som bevis på sult i Gaza, faktisk har vist noe annet. Barna har hatt sykdommer som har medført det vi ser, og de fleste har fått legehjelp i utlandet med Israelsk assistanse. To journalister i The Free Press undersøkte bildene grundig, og flere fremstående media rettet sine saker (men norske media ser ikke ut til å bry seg med slikt). 

Før jeg går videre betyr selvsagt ikke dette at barn ikke sulter på Gaza, eller at ikke krigen fører til elendige livsvilkår for mange på Gaza. Dette har med sannferdighet å gjøre. 

Saken jeg ville ha fram er at så mange journalister - og ikke bare de norske som er uinteresserte i å komme med rettelser - har stått frem og hetset journalistene som har gravd fram sannheten om disse bildene. En spurte om hvorfor de gjorde dette, og at den ene vil bli notorisk for en generasjon eller mer. Ingen av dem påviste noe feil i det journalistene hadde gjort. Ingen hevdet at bildene viste det de ga seg ut for å vise, eller at journalistene i saken i The Free Press tok feil. 

Hetsen er strategisk, mener The Free Press, og det kan tydeligvis være noe i det. Når skillet mellom journalistikk og aktivisme forsvinner, og verdier om etterrettelighet går med i dragsuget, da er vi alle dømt til å leve i en verden der vi må velge våre egne "sannheter." Verdien i redaktørstyrte medier forsvinner som en snøball i helvete når aktivismen overstyrer søken etter sannhet. 

Jeg skriver "når" og "da," men mye tyder på at vi er der allerede. Det er dystert!