Kjellerviner i oktober - del 2

2007 Prager Grüner Veltliner Smaragd Achleiten

Dyp gyllen og med synlig alder. På duft er det søtlig bakt sitrus over litt hard kumelkost. Fint balansert i munnen og med god lengde. Den hadde nok stått seg enda bedre om den ikke kom samtidig med vinen under. Den stjal showet så til de grader. 

Gjenkjøp? Tja. Heller den under. 

2007 Prager Grüner Veltliner Stockkultur Achleiten

Som kameraten over: Dyp gyllen og med synlig alder. Kanskje en ørliten tone mørkere, men knapt merkbart. På duft er den himmelsk harmonisk, og i munnen like så. Problemet med det er å skrive et notat der harmonien hersker. Det er liksom ingenting som stikker seg ut og som man kan henge et adjektiv på. Om man skal prøve må det bli at det er honning over friske men milde frukter og noen forsiktige urter. Jeg angrer i grunnen at jeg ikke heller kjøpte denne vinen da jeg i september var hos Prager i Weissenkirchen og smakte utgaven fra 2020. Kostet 419 kroner i 2009. (Bildet: Stockkultur i Weissenkirchen)

Gjenkjøp? - En kasse!

2013 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Dyp farge fortsatt, og på duft er det kirsebærlikør, lær og herreværelse, eller kanskje møbelpolish. Den bærer ikke alkoholen på 14,5% så bra som jeg hadde håpet og som jeg har opplevd med tidligere årganger. I munnen har ikke elementene kommet sammen i noe som kan minne om harmoni, og med et alkoholnivå så høyt er det et åpent spørsmål om det vil skje. Ingen dårlig vin, men dette burde henge bedre sammen - selv etter åtte år.

Gjenkjøp? - Nei. 

2002 Domaine Ghislaine Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras

Dufter jordbær med litt likørpreg samt litt møbelpolish. I munnen er det et skikkelig godt grep, uten at det tipper over på noe slags vis for det er også god fylde. Mer enn jeg hadde sett for meg ut fra denne produsentens rykte om å være på den stramme siden. Det er særlig presisjonen om imponerer. Men det er også litt å utsette på, ikke minst at alkoholen ikke er så godt integrert. I munnen svir alkoholen litt, og i ettersmaken er det litt for mye eik etter min smak. Men dette er kritikk på et høyt nivå. En meget god vin i et år som har gitt meg mye glede fra Burgund. 

Gjenkjøp? - Ja!

2005 Joseph Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches Rouge

Litt stum, som mange av vinene de første to flightene i smakingen der den deltok. Det hadde kanskje også med temperatur å gjøre. Dufter jordbær og jord, med eleganse, presisjon og lengde både på nese og i munnen. God struktur som griper godt, men ikke brutalt, i munnhulen. Den beste i en flight med andre 2005'erer, og mer elegant enn "broren" Beaune-Greves 1er fra 2005 og til samme pris (345 kr). 

Gjenkjøp? - Definitivt! 

Mange liv i ett

Livet til den tyske jøden Ursula Kuczynski (1907-2000) var flere liv i ett. Hun var antakelig Stalins viktigste spion, og overlevde både forfølgelse, etterforskning og Stalins utrenskninger i Moskva på 30-tallet. Hun var gift to ganger og fikk tre barn med tre menn, og spionerte i Kina, Mandsjuria, Polen, Sveits og Storbritannia. Ingen av de mange hun var føringsoffiser for svek henne noen gang, til tross for brutale forhør. Via en hul trestamme nær Banbury i Oxfordshire sørget hun for at Stalin fikk nok informasjon til at Sovjet-Unionen fikk atombomben ganske kort tid etter USA og Storbritannia. Hun var føringsoffiser for Klaus Fuchs som utførte noen av de viktigste beregningene som førte til både atombomben og hydrogenbomben, og som ble dømt bare 14 års fengsel for spionasje siden Sovjet-Unionen var en alliert på den tiden. Heller ikke han anga "Agent Sonya."

Det er vel så mye jeg bør si om akkurat hva som skjer i denne boka. Den er utrolig spennende og innsiktsfull, og fører oss gjennom mange av det forrige århundrets mest gruoppvekkende hendelser. Hun vekkes politisk hjemme i Berlin under nazistenes fremmarsj i Tyskland på 20-tallet, blir kommunist og følger sin arkitektektemann til Shanghai. Der blir hun rekruttert til spionasje, og trår til tross den overhengende faren for tortur og avrettelse dersom hun blir avslørt. 

Hun får i flere omganger utdanning i Sovjet-Unionen, skifter identitet og skifter bleier omtrent like lett. De usedvanlige fargerike personene i hennes omgangskrets får også god plass i boken, og skjebnene deres er ofte til å gråte blod av. 

Ja, og så endret hun verdenshistorien ved å sørge for at Sovjet-Unionen får tilgang til vestens atomprogram. MI5 var på sporet, men bommet. Kanskje fordi hun var så vanlig, så vennlig og så kvinne? 

Kort sagt en usedvanlig spennende bok om et usedvanlig menneske, hennes tid og miljø. På feil side, men vanskelig å mislike. 

Konklusjon - Klar anbefaling!

Kjellerviner i oktober - del 1

2013 Louis Jadot Beaune 1er Cru Chouacheux Domaine des Héritiers Louis Jadot

Frisk rødfrukt, høstlig skogsbunn og ørlite myk vanilje på duft. Frisk, fruktig og velintegrert i munnen med god lengde. Akkurat sånn du håper en premier cru fra Beaune skal være når du åpner den. Noe over fem hundre kostet den i 2018, så jeg burde vel kjøpt flere. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2002 Cristian Senez Champagne CS73 kr 700

Gyllen som et løkskall, men ikke det bruneste og ytterste. Dufter tørket aprikos og sopp. Moussen er litt på den grove siden, men ikke påfallende grov. I munnen er den rik og kremete, med merkbar sødme gjennom hele smakskurven. Ørlite røyk helt i tampen av ettersmaken, og fin dybde gjennom det hele. Ikke helt på nivå med årgangs-Bollinger eller Krug, men stilen ligner. Godt moden champagne med 75% Pinot Noir og resten Chardonnay. Fra Côte des Bar. Kjøpt nettopp, og den har ligget 18 år på bunnfallet og hatt fem måneder på å gjøre seg kjent med flasken. 9,2 g/l med restsukker er en fin ting! 

Gjenkjøp? - Ja. 

2018 Domaine du Bel Air (Pierre et Rodolphe Gauthier) Bourgueil Les Vingt Lieux Dits kr 250

Borghild rides again! Det er tolv år siden en Bourgueil var polets beste kjøp. Navnet er litt vanskelig for oss som ikke er så stø i fransk, så jeg døpte den om til "Borghild." Prisen nå er betydelig stivere (hundre kroner stivere), og produsenten er en annen, men dette er også et usedvanlig godt kjøp. Mørk, frisk og fruktig på duft med bjørnebær som dominerende tone over litt lær. Det er i munnen den virkelig slår til, med frukt som har dybde, friskhet og intensitet. Saftig men fast. (Finnes i skrivende øyeblikk på flere spesialpol, men synd for meg er den nå utsolgt i Bergen.) 

Gjenkjøp? - Ja. 

Voltaire vs. Volatile

 

(Morten Morland i The Times)

To røde burgundere på den skrinne siden

J. Prieur Gevrey-Chambertin 1er Cru 2013

Lys og klar farge, og duft med rødfrukt, bolledeig og litt pepper. Etter mer tid i glasset kommer også fioler og lakris inn og dominerer. Dette er deklassifisert Chambertin (noen hevder Chambertin Clos de Bèze), noe produsenten ikke har noe i mot at kommer ut. Men på siden deres kan man ikke si noe slikt, selvsagt. Det er en grunn til at druene blir deklassifisert, og det kan man egentlig smake selv også. Ikke at den våte årgangen hjelper, men på en Grand Cru skal man ha mer dybde i frukten enn dette her. Jeg har selv en flaske i kjelleren, men tror den skal få ligge og forhåpentligvis legge på seg litt. 

Amiot-Servelle Chambolle-Musigny 1er Cru Les Charmes 2011

Lys og klar farge. Lett og elegant, men ikke så mye substans. Lineær smakskurve. En typisk "klassisk" burgunder fra et ganske skrint år, og det skinner gjennom. Her er det ikke mye dybde eller kvalitet i frukten, og den blir for skrinn til at min entusiasme blir vekket. 

Andre etasje, Vågå (Restaurat)

Hvordan kan man lykkes med å etablere en fin restaurant på et lite sted? Andre etasje i Vågåmo prøver å finne svaret, og er godt på vei. Vi var der fredag 8. oktober, og kom til "bordsetning" som var 18:30. 

Vi stusset litt på dette, for vi er ikke vant til at det er restauranten som bestemmer når vi skal komme.* Heller ikke hva vi skal spise, for denne kvelden var det en femretter på menyen (790 kroner). Jeg hadde blingset på datoene og skrevet "fredag 9. oktober", og de hadde tatt utgangspunkt i datoen og ikke ukedagen. Men vi fikk bord likevel, for dette var litt "off season," og siden vi ikke sto på kveldens liste var vi heller ikke informert om menyen. Vi fikk muligheten for å gå for en tre- eller fireretter, men gikk likevel all in. 

De tre damene som driver restauranten har det til felles at de er pedagoger av utdanning, og at de har tre menn som investerte i eiendom. Midt i kveldens opplegg fikk vi en interessant og akkurat passe lang historie om bygget og restaurantens (korte) historie av de to av eierne som denne kvelden serverte. Det var meget god og hyggelig service, og en avslappet stemning der det ble helt klart at de alle ønsket å lære mer om og i faget.

Inne på kjøkkenet hadde de leid inn riktig gode kokker. Vi fikk flere ekstraretter som smaksprøver som jo er tradisjon på fine dining, men de oppsatte fem var: 

Ørret med hollandaise og ymse annet. Jordskokksuppe med interessante oljer og ymse annet. Reinsdyrtartar. Entrecôte. Og ostekake som dessert. 

Alt var meget godt. Jeg skal ikke gå i detalj, men det kvalifiserte som mat i svært høy klasse. Kanskje ikke stjerneklasse, men godt over det man gjerne betaler like mye for på andre restauranter. Særlig suppen og desserten falt jeg for denne kvelden.

Vi tok en litt redusert vinpakke på tre glass. Vinene var for så vidt gode, men her kan nok kunnskapen om vinmatch forbedres. Vi kunne valgt vin fra vinkartet, men noe så vesentlig som produsentnavn manglet. Som nevnt er eierne/servitørene ydmyke og lærevillige, og her er det fortsatt en del å ta tak i. 

Men som jeg alltid kommer tilbake til: Det er hovedinntrykket som er viktigst, og både mat, service og atmosfære var svært bra. Prisnivået var også hyggelig. Derfor blir det:  

Konklusjon - Klar anbefaling.

* I sommersesongen har de mer footfall og opererer mer som en vanlig restaurant der gjestene kommer når det passer dem og velger fra en meny. 

Smaking hos Weingut Prager i Weissenkirchen - del 4

Til sist kom vi på smakingen hos Prager fram til Riesling, og det var egentlig en fin utvikling etter min mening. Jeg har i grunnen gått tilbake til Riesling fra Grüner Veltliner, men det er nå en egen historie. (Dette kartet fra Vinea Wachau er meget godt og nyttig.)

Riesling Smaragd Achleiten 2020

Dufter gule epler, god fylde og flott intensitet, og med best lengde av alle vinene så langt. Virkelig høy intensitet, noe som lover godt for lagring. Jeg endte opp med å kjøpe denne vinen, ikke minst basert på mange års erfaring med viner fra Prager. Med 38 euro er det også den rimeligste Smaragdvinen fra Prager. 

Riesling Smaragd Klaus 2020

Naboen til Achleiten, litt rundt svingen. Her er det mer gressaromaer som slår gjennom, sammen med urter. Konsentrert, men i en mer klar og tydelig profil. Med 4,5 g/l i restsukker, er det den søteste av disse rieslingene. 

Riesling Smaragd Wachstum Bodenstein 2020

Igjen er dette Toni Bodensteins eksperiment der 65 forskjellige kloner av Riesling, fra ulike steder i Østerrike, Tyskland, Alsace og fra forskningsinstituttet i Geisenheim i Tyskland, får plass på 15 mål i Seiberberg en kilometer fra Donau. Her er det stor fylde og kraft i munnen, med stor kompleksitet og god lengde. Den endrer seg en god del i glasset bare på den lille tiden vi har på smakingen. 

Jeg var svært fornøyd med å kunne få komme til Prager, som har vært en av mine absolutt favorittprodusenter lenge. 

I korrespondanse med Sophie Hinterhölzl etter at vi var der på besøk, kommer det fram at de er entusiastiske når det gjelder 2021. De fikk de ukene med sol, dager med god varme og kjølige netter, som ville få druene akkurat dit de burde være for innhøsting. 2020 er mer enn god nok, men også klart på den mer "klassiske" siden årgangsmessig - med høy syre, klarhet og definisjon. 

Litt inn i mørket sto tankene klare til å gjøre tjeneste for årets druer på deres vei mot flasken. 

Hawkeye

Alle som har sett tennis på TV de siste ti årene har lært at "Hawkeye" er et teknisk system som overdømmer linjedommere på store tennisturneringer. Inntil pandemien, sånn omtrent, var det et system som spillerne kunne appellere til. Dersom spilleren tok feil, bruket spilleren opp en av tre muligheter til å ta feil.

Men hvis systemet alltid har rett - hvorfor ikke bruke det hele tiden? Det blir gjort nå, på mange turneringer. 

Men hva hvis Hawkeye tar feil? Er ikke det mulig? Hvem kan overdømme Hawkeye?

Se på denne videoen og lær mye nytt!

Smaking hos Weingut Prager i Weissenkirchen - del 3

Her følger de to siste Grüner Veltlinerne fra denne smakingen. GV er jo druen Østerrike (nesten) har monopol på, så det er ikke rart om produsentene setter den i fokus. På den annen side har den ikke samme market penetration som Riesling. 

Uansett. Her er to cuvéer med Grüner fra Prager som absolutt skiller seg ut fra mengden, men på forskjellige måter. 

Prager Grüner Veltliner Smaragd Wachstum Bodenstein 2020 (40 euro)

Fin duft med grapefrukt og eple, i munnen er det god fylde. Den er på 13%, og fremstår som svært lekker og særdeles fint balansert. Rankene står i det som internt kalles "Ried Himmelreich," og som er midt i Achleiten på vestsiden av vinmarken. Det spesielle er at parsellen består av 125 forskjellige kloner av Grüner Veltliner fra forskjellige deler av Østerrike. Bodenstein kommer fra "feil side" av Donau, og er kanskje mer villig til å eksperimentere enn de innfødte. Målet er å finne den eller de beste klonene. (Dette var den eneste Grüneren jeg kjøpte, og det var den fine balansen som utløste kjøpsimpulsen.)

Prager Grüner Veltliner Smaragd Zwerithaler Kammergut 2020 (60 euro)

Mer saftig enn de andre Grünerne. Fint lineær smakskurve. Den ligger godt og smidig i munnen, men den samme munnen blir litt nummen av syren. Nummenheten kan skyldes kumulert syre gjennom smakingen til nå, og er uansett ikke noen grunn til bekymring. Denne vinen både bør og bør kunne ligge en god stund. Dette er en vinmark Prager har leid fra Kirken siden 2015, og der rankene ble plantet allerede i 1906 og 1908. Druene har en tendens til å få tykkere skinn på gamle vinstokker, sier Sophie Hinterhölzl, og derfor tåler de også mer varme. 

Bildet viser Zwerithaler Kammergut. En vinmark ørlite lenger ned Donau fra Achleiten og Klaus, og litt lengre inn fra elven og opp i svingen. Den er på bare fem mål.

Hvem lager best vin fra Forst? - del 2

Denne siste flighten i smakingen gikk halvblindt med håp om at vi kunne identifisere produsentene på basis av de tidligere vinene, og kanskje kåre en vinner. Nå var vinmarken den samme som i forrige flight, men årgangen tre år eldre. (Bildet: Restaurant Ungeheuer i Forst.) 

von Buhl Forster Ungeheuer Riesling GG 2012

Bakt sitrus og sitronterte på duft, med litt kamfer. Det blir også litt bruspulver etter hvert. Ganske "stor" på duft, og det virker som syren er litt lavere enn på de to andre vinene. 

Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling GG 2012

Litt reduktiv på nesen med noe sitrus, men god intensitet gjennom hele smakskurven. Svært lang ettersmak. Moderne vinmaking her hos Mosbacher. 

von Winning Forster Ungeheuer Riesling GG 2012

Dufter korn og maling. Fin og rund i munnen, og eikepreget hele veien. Man kunne ønsket seg mer frukt, friskhet og presisjon. Men det er også et stilistisk valg. Dette er en tradisjonelt laget Riesling fra Pfalz. Hva liker man best? 

En av klubbens mer erfarne smakere spikret disse vinene helt presist basert på vinmakingsfilosofien, for ikke å nevne praksisen, til disse tre produsentene. 

Og det er vel det som er den viktigste konklusjonen vår: Det er lettere å identifisere vinene ut fra vinmakingen enn fra grunnen. Praksis overdøver terroir. Det gjør også årgangene, som vi så i andre flight der fire årganger fra samme produsent og vinmark ble smakt i samme flight. 

Men det må også sies at vi her har smakt svært like viner fra en eneste landsby, så vi har i grunnen beveget oss innenfor et begrenset antall variabler helt fra starten. Likevel er det tydelige forskjeller. Men den viktigste erfaringen er kanskje den at dette er virkelig gode viner på et svært høyt nivå. 

Hvem lager best vin fra Forst - del 1

Her prøver vi å finne ut hvem som lager best vin fra Forst gjennom å smake samme vinmark og årgang fra tre produsenter. Dessverre hadde vi bare to produsenter som gikk igjen i de to flightene, og en av dem igjen hadde en korket vin. Slik er livet. Denne årgangen er en av de mest modne og kraftige i de senere årene. Det viste første flight i smakingen der årgangen var den eneste variable variabelen. (Bildet: Fra Forst og Ungeheuer - med uhyret på toppen. Wikimedia commons.)

von Buhl Forster Ungeheuer Riesling GG 2015

Og her kom den oksiderte vinen. Epleskrott, flat frukt og bitterhet. Lite å lure på. 

Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling GG 2015  

Litt reduktiv på nesen, men det blåser bort med tid i glasset. Klar, solid og mye trøkk i denne vinen. Svært lang ettersmak. Her i denne vinen (men ikke i de to tidligere flightene) er Ungeheuer et uhyre. 

Acham-Magin Forster Ungeheuer Riesling GG 2015 

Mandarin på nesen. Litt blass og upresis i munnen. Grei syre og alt, men den faller gjennom i dette selskapet. 

Det blir vanskelig å finne noen statistisk pålitelig konklusjon på et så magert grunnlag. 

Existentialism AOC

Hvor forskjellige er vinmarkene i Pfalz (Forst)? - del 2

Det første innlegget om vinmarkene i Forst ble publisert tirsdag 5. oktober. Nå følger vi opp med en flight viner som ble servert halvblindt, og der to av vinmarkene fra forrige runde også er med men fra en annen produsent. Det skal ikke spille noen rolle. Årgangen er den samme, og hvis det er slik at hver vinmark har en egen smaksprofil skal den trumfe produsentprofilen. Vi skulle derfor vært i stand til å plukke ut Pechstein og Ungeheuer uansett om det var 2016-utgavene fra Acham-Magin eller Mosbacher vi hadde i glasset. Nå var det Mosbacher sin tur. 

Mosbacher Forster Freundstuck Riesling GG 2016 

Dypest farge av disse fire. Dufter korn, litt maling (reduksjon) og grønt modent eple. Utmerker seg med svær god definisjon i munnen. 

Mosbacher Deidesheimer Kieselberg Riesling GG 2016

Her er det mest grapefrukt på nesen og i munnen. Mosbachers GG med mest restsødme (5,9 g/l) er også presis, klar og tydelig i smaksbildet og fremstår som mineralsk. 

Mosbacher Forster Pechstein Riesling GG 2016 

Litt reduksjon (gummi) på første nese. Så kommer syrin og hyllebær, solbærblad. Også her er det presisjon, og betydelig lengde. Fremstår som kraftigere enn de to foregående. 

Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling GG 2016  

Dufter sitrus og maling. Syrlig og presis. Skrinnest og mest mineralsk av disse fire, selv om likhetene mellom alle fire vinene naturlig nok (?) er større enn forskjellene. 

Det var ingen på smakingen som traff på de to vinmarkene som gikk igjen i de to flightene. Produsentprofilene var mye tydeligere, med Mosbacher som den produsenten som dyrker frem klarhet og presisjon i sine viner. Jeg satt med fasiten, men skulle jeg våge meg på en vinmark som man kanskje skulle kunne peile inn var det Pechstein. I begge flightene var det vinen som var "størst," den som ga det mest kraftfulle inntrykket. Det var den som var "uhyret," og ikke Ungeheuer. Smaksnotatene mine avspeilte også dette. 

Hvor forskjellige er vinmarkene i Pfalz (Forst)?

Det er ett av vinverdenens evige spørsmål: Kan man smake forskjell på vinmarker? Ja, mener mange. Vinene smaker jo forskjellig, så det er åpenbart slik. I Frankrike, og etter hvert i videre kretser enn det, snakker man om terroir. Det er en hel ideologi, der unike betingelser - særlig i grunnen - visstnok gir hver vinmark en unik smaksmessig signatur. 

Men dette kan vi ikke bare ta for god fisk. Det må prøves ut. Skal vinmarken tale til oss må den si det samme, eller gi en gjenkjennelig signatur, uansett produsent og årgang. I denne sammenhengen holder vi årgangen fast men varierer produsentene. Neste flight (og neste innlegg i serien - det forrige var her) har to vinmarker til felles med denne men fra en annen produsent. Dersom vinmarkene har en signatur burde vi kunne plukke dem ut blindt - og det er det vi skal gjøre i neste flight (som kommer som innlegg etter hvert).

Acham-Magin Forster Jesuitengarten GG 2016 

Myk duft med litt sitrus. Klar både på farge og i aromaprofilen. Relativt mild i munnen med litt sødme og lang ettersmak. En gentleman. 

Acham-Magin Forster Ungeheuer GG 2016 

Ørlite karamell over sitrusen på duft. Slank i munnen, solid vin, og betydelig fruktsødme i ettersmaken. Det negative er at den svir litt på syrene i ettersmaken, men den er ikke noe "uhyre" som navnet skulle tilsi. 

Acham-Magin Forster Pechstein GG 2016 

Det er heller denne som best passer til "uhyre" beskrivelsen, men også det er relativt. Den er syrlig og tydelig med god presisjon. I munnen er det et stort avtrykk, og også ettersmaken fortjener adjektivet "stor." I denne sammenhengen er dette en meget solid og "stor" vin. 

Acham-Magin Forster Kirchenstuck GG 2016

Dufter korn. Et stor og solid avtrykk i munnen, med en klar smaksprofil, god balanse og stor harmoni. En slags mellomting mellom Pechstein og Jesuitengarten, kanskje? 

Neste flight, der Pechstein og Ungeheuer også er med, ble servert blindt. Kunne man plukke ut disse to fra en annen produsent i samme årgang? Dersom vinmarkene betyr mest, altså terroir, burde dette være mulig. Følg med, følg med! 

Oksidert (med overlegg) vin fra Jura

Domaine Macle Château Chalon 2003

Vin som dette er det ikke ofte jeg smaker. En grunn til det, er nok at jeg har ganske lav toleranse for oksidasjon. Tørr sherry her heller ikke helt min greie. Og dette er oksider. Grundig oksidert. Men det er ikke hele historien, for i munnen er det mye frukt. Aromaene er nøtter, honning, popkorn, aprikos og valnøttskall. Den er helt klart den beste vinen i denne stilen som jeg noen gang har smakt, men oksidasjonsaversjonen må settes på pause. Den bør drikkes noe nær 18 grader, og kan gjerne åpnes dagen før. 

Vinen vinifieres en cuvée i ett år, og deretter er det seks år på store eikefat sous voile - under et lag med gjær. "Flor" kaller de det i Jerez. 

Ikke innkjøpt for egne penger. Her er det venners sjenerøsitet som gir anledningen. Flasken er 62 cl, der de overskytende 13 cl har blitt englene til del. 

Burgund 2021

I år ble Burgund rammet av den verste vårfrosten noen gang; en litt paradoksal effekt av klimaendringene. 

Men det som ikke var så paradoksalt var at planteveksten hadde kommet så langt fordi det var sommervær i slutten av mars. Når så frost ned til 7-8 kuldegrader rammet noe senere, var det særlig Chardonnay som fikk støyten siden denne druetypen kommer tidligere i gang enn Pinot Noir.

Her har vi en svært god og nyttig gjennomgang av årgang 2021. Dobbeltklikk for å få fullt utbytte.