Kjellerviner i november

2007 Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett 

Bakt sitron på en mineralsk måte (sic). Regn på skifer. Elegant. Lavmælt suverenitet. Den beste Prüm-vinen denne kvelden, og den eneste av dem som ikke var skjemt av heftig svovel. 

Gjenkjøp? -  Ja (den var rimelig)

2002 Vincent Dauvissat (René &Vincent) Chablis Grand Cru Les Preuses

Heldigvis ikke oksidert! Har begynt å få et gyllent preg, men selve fargen forteller ikke om 17 år. Det gjør heller ikke duften - det er ikke sjøbunn å merke, og bare fantasien kan hjelpe til med honning. De fleste gikk for Puligny, men det er da også "reservekommunen" for Chablis med eikebruk av Dauvissat-merke. Flott vin med god, men ikke dominerende, syre og stor fylde. Utover kvelden blir det mye karamell på duft. Ikke så gøy!

Gjenkjøp? - Ja (men dette er sjansesport - jeg har sluttet med Dauvissat)

2006 Domaine Louis Boillot et Fils Nuits St. Georges 1er Cru Les Pruliers
Frisk, fruktig og syrlig. Og ikke minst elegant. Det er lite som passer til den utdaterte læreboksnormalen for Nuits. Man ville vel trekke lengre nord i Cotes de Nuits. Jeg kjøpte denne ved en feiltagelse, men det var liten grunn til å angre.

Gjenkjøp? - Helt klart!

2006 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner Reserve Lamm

Gyllen som en giftering - minst. Dufter mye av lychée og bakt lime. Harmonisk og integrert i munnen, og syren merkes mest i slutten av smakskurven. Lang. Blindt hadde jeg vurdert en Gewürztraminer heller enn en Chardonnay. Det er lite her av læreboksindikatorene på GV, og der tror jeg nok den varme årgangen er hovedgrunnen til at dette blir mer aromatisk og mindre mineralsk. 

Gjenkjøp? - Ja. (kostet mindre enn 250 kroner i 2007)

2004 Renato Ratti Barolo Rocche
Dyp på farge. Fremdeles. Dufter modne kirsebær, litt lakris og underskog. I munnen er den glatt, harmonisk og solid. Meget god matvin. Drukket til reinsdyr. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Domaine Huet Vouvray Demi-Sec Le Haut-Lieu

Gyllen. Dufter bakt lime og gule plommer - med hint av honning. Sukkeret er jevnt over "spist opp" eller integrert om du vil. I munnen er det den totale harmoni som regjerer - og lengde. Den kunne gjerne hatt noe mer spenst gjennom smakskurven, men den passet meget bra til gresskarsuppe med rømmeklatt. Kjøpt for 239 kroner i 2010. 

Gjenkjøp? - Ja - prisen var meget god. 

Allram

Allram, i Kamptal i Østerrike, har vært en av mine favorittprodusenter. Ikke for de store høydene i vinsammenheng, men for svært gode og pålitelige viner i det mer tilgjengelige skiktet. Nå har det vært en stund siden jeg fast kjøpte deres viner, men vel verdt å undersøke hvordan det står til.

Allram Weissburgunder Papageno 2018 kr. 160

Dufter pære, og litt banan. I munnen er det litt fedme, og fin frisk syre. Lang og tørr ettersmak. Sjarm med substans. Virkelig en god vin til prisen, og populær på mange mindre pol i Norge.

Allram Renner Grüner Veltliner Erste Lage 2017 kr. 275

Litt gyllen på farge - ikke på langt nær giftering, men likevel gyllen. Dufter hvit pepper, og den oser kvalitet. Flott fylde og friskhet. Det er, rett og slett, mye smak. Den biter seg godt fast, og sitter lenge på syrene. Meget god pris på en kvalitetsvin. Dessverre er det bare to pol som har denne inne, men den er lett å bestille. 

Allram Grüner Veltliner Eiswein 2018 kr. 230 (1/2 flaske)

Ren, frisk og herlig duft. Frisk og lett stil til en søtvin å være. Jeg kjøpte en kasse av 2008-årgangen av denne som jeg hadde stor glede av. Men stilen er lagt om, og jeg savner mer kropp og tilstedeværelse. Letthet og friskhet leter jeg etter helt andre steder enn i en søtvin. Men syren er god, og druene er høstet i minus 12 grader og presset i syv timer. 

La Chablisienne

På polsmaking i oktober fornyet jeg bekjentskapet med La Chablisienne. De har alltid hatt gode viner til gode priser, men jeg har gått lei av Chablis og har kjøpt lite av sorten i flere år. Men nå ble det en endring, og det skyldes en av disse vinene. 

La Chablisienne Petit Chablis Vibrant 2018 kr. 183

På nesen er det mest grapefrukt og pære. Syren er meget merkbar i munnen, i en læskende stil. Sniff av flint kommer også. Grei vin til prisen, men ikke mer. Finnes på svært mange pol, så denne er nok i en "lav" kategori - selv om polet nettsider ikke gir informasjon om slikt lengre. Chablisienne har skiftet importør til Better Wines. 

La Chablisienne Chablis Cuvée La Sereine 2016 kr. 195

Dufter flint og sitrus. God fylde, god syre. God Chablis til god pris - og et bedre kjøp enn Petit'en over. Ser også ut til å ha en lav polkategori, med god spredning på mange pol. 

La Chablisienne Dame Nature Chablis 2014 kr. 220

Her har vi syre, fylde og ikke minst intensitet i fullt monn. For ikke å forglemme frukten! Dette er en cuvée som samler vin fra sertifisert økologiske leverandører til kooperativet, og her har vi virkelig flotte greier til denne prisen. Lenken går til 2017, men jeg kjøpte nylig fire flasker 2014 på denne koden. Vanligvis pålitelige kilder skryter også av 2017, så det er liten risiko forbundet med å bestille denne. 

Get Brexit Done?

Ikke bare briter begynner å bli lei av alt snakket om, og alle utsettelsene av, Brexit. Det er de konservatives slagord, og det har den fordelen at Labours ganske kompliserte og kanskje ubegripelige posisjon på dette spørsmålet neppe kan formuleres som noe slagord.

Men det vil bringe skuffelse. Selv om overgangsavtalen godkjennes og Storbritannia forlater EU formelt i slutten av januar, så gjenstår det meste av Brexit. Sjansene for å få gjennomført og godkjent en handelsavtale innen utløpet av overgangsperioden, som er slutten av 2020, er vel så nær null som det vel går an. Da er alternativet ingen avtale, eller utsettelser. Det hadde vært en fordel for velgerne å vite hva Boris går inn for i dette scenariet. 

Det tok lang tid å forhandle fram en overgangsavtale. Over tre år, om vi teller den siste faneflukten fra Boris over grensen i Irskesjøen. Mitt tips er at det går minst like lang tid i forhandlingene om en langsiktig avtale for forholdet mellom EU og Storbritannia. Her vil også de ulike landene lettere få et spillerom for å beskytte sine interesser enn de fikk i tilfelle overgangsavtalen, der Irland fikk diktere det meste. 

Boris og co. vil søke konkurransefortrinn gjennom deregulering. Da hjelper det lite at man starter med at man er fullt ut på linje, for selve poenget med å gå ut er å forlate den linjen. Felles reguleringer, som EU er tuftet på, er suboptimalt for de aller fleste - men optimalt som sum for alle. Det er i alle fall teorien. Når Storbritannia vil ha bort reguleringer, så vil EU beskytte sine virksomheter som vil holde seg til de samme reguleringene. Det ligger i sakens natur. Boris er mer interessert i "Britannia Waives The Rules" enn "Britannia Rules the Waves".

Det ligger også i sakens natur at det blir 27 mot 1. 

Dominio del Águila

Jorge Monzón er en liten legende, som du kan lese mer om her. Her følger min omtale av tre av hans viner, og her er en lenke til eiendommens nettside. Jeg var nok mindre begeistret enn mange andre, men settingen er en stor smaking. Tross det var dette mitt første stopp, og mine sanser burde være fullt påskrudd. 

Dominio del Águila Pícaro Clarete 2016 kr. 350

Lys antikkrosa. Slepen og mineralsk duft. I munnen intens men smidig. Frisk, men velintegrert, og med lang ettersmak. Meget god rosé, men prisen er stiv. 90% Tempranillo, og resten fordelt på tre andre druesorter. 

Dominio del Águila Pícaro Viñas Viejas Tinto 2017 kr. 350

Fersk duft; frisk og lakrispreget, med noen godt skjulte urter. Middels frisk og fyldig i munnen. Ettersmaken er litt kort. Gamle vinstokker, hele klaser, osv. Men som for vinen over: dette er for dyrt i forhold til hva glasset forteller meg. Mange pol har tatt denne inn, deriblant Lagunen i Bergen og flere Oslo-pol. 

Dominio del Águila Reserva 2015 kr. 750

Svart og intens. Smaker fjellbær og litt tjære, men ganske så tettpakket. Kort ettersmak - særlig for en vin med ambisjoner som disse. Åpenbart en vin for lang lagring, men jeg er ikke villig til å ta sjansen. Vinstokkene er utgamle (85 år+), druene er fottrokket, og mye annet er "rett". 98% Tempranillo. 

Mencia - Riberia Sacra

Siste runde av smakingen av viner fra Galicia i Spania. Nå til det kjøligste av områdene for rødvin, og det er Mencia som fortsatt er druesorten. 

Guímaro Ribeira Sacra Mencía 2016 kr. 206

Ganske lys, og dufter av generell rødfrrukt. Merkbare tanniner. Den er ikke smidig nok i munnen til å vikariere for rimelige burgundere, og frukten er litt for flat. Men det er kritikk på et høyt nivå - vinen er god den. (Lenken går til 2018-årgangen som jeg ikke har smakt.)

Castro Candaz A Bocade Demo 2016 kr. 360

Et knepp mørkere enn vinen over, og duften går mer i retning gummi og tjære. Saftig stil, fin og lekker. I munnen går den mer i retning furunål og pepper. Fin vin. (Lenken går til 2017-årgangen som jeg ikke har smakt.)

Dominio do Bibei Lalama 2014 kr. 234

Igjen et hakk mørkere enn vinen over. Duften er dyp og rik, og her er det blant annet mynte, og i munnen er den ganske saftig. Klar, fin og tydelig i munnen med god lengde. Her er det også 10% Grenache. Vinen finnes på svært mange pol, men nå klarer jeg ikke å finne ut av kategorier på polets side lenger. Det virker som de har sluttet å oppgi slikt. Denne vinen har jeg også smakt i heimen (2015-årgangen som også lenken går til), og den kan jeg klart anbefale. 

Dominio do Bibei Lacima 2014 kr. 409

Klar farge. Noe vanilje og jordbær på duft. Litt vel sødmefull og eiket etter min smak. Og altfor dyr. Her er det 100% Mencia. 

Mencia - Valdeorras

Valdeorras er en kjøligere region enn Bierzo - som ble dekket i det forrige innlegget i denne serien, og den første av disse vinene er et virkelig godt kjøp som jeg også har prøvd i heimen. Bare inne på to pol, dessverre. 

Gaba do Xil Mencia 2016 kr. 180

Dufter ferske rosiner og friske røde frukter. Saftig, mye å smatte på, og en riktig forfriskende stil. Meget godt kjøp!

Telmo Rodriguez As Caborcas 2012

Her er det noe muffens. Riktig muffens. Trolig oksidert.

Telmo Rodriguez As Caborcas 2016 kr. 480

Rødfrukt og eleganse. Frisk, lett og fersk - men bli ikke lurt: Her er det mye substans og meget god lengde. 

En flight med store kontraster - men gode og "annerledes" viner. Stilen er noe helt annet enn det spansk rødvin har vært kjent for. 

Sutherland - Alchemy (anmeldelse)

Rory Sutherland er en britisk reklamemann helt på toppen av karriærestigen. I denne boka forklarer han hva det er som får oss til å gjøre ting, og hvorfor det er dumt å være fornuftig når alle andre er fornuftige. Han lykkes forbløffende godt. Mitt eksemplar ble lest med glede, og nå er det fullt av understrekninger og utropstegn. 

Man kan si at boka hører til i samme sjanger som Kahnemanns Thinking Fast, Thinking Slow - men den er mer lettlest (og lettbent). På sett og vis er begge bøkene menneskelig adferdspsykologi, og det er da også ett av mine ankepunkt mot det Sutherland skriver. Ikke det han konkluderer og viser, men den retoriske strategien.

Strategien er å sette opp økonomifaget som fiende, og å rakke ned på rasjonalitet. Det er forsåvidt greit, men saken er at vi først aksepterer hans argumenter, som i hovedsak går på de til dels overraskende måtene folk tar avgjørelser på, når vi forstår at de egentlig kan forklares fornuftig. De springer bare ikke ut av en enkel og rasjonell kalkyle. Følelser, identitet, status og mye annet som vi egentlig ikke vil vedkjenne oss - ikke en gang overfor oss selv - spiller en vesentlig rolle. Til sammen blir det ganske uoversiktlig, og de som lever av å få folk til å handle annerledes enn de gjør - reklamebransjen - sitter her på et meget strategisk sted for å forstå dette. 

Bokens tittel viser til at bransjens mest vellykkede kampanjer har vært tilsynelatende uforklarlige. Magisk. Men kontra det Sutherland selv hevder - de kan forklares rasjonelt. Det er bare det at forklaringene krever et sett med forutsetninger som det ikke er så lett å fiske fram helt uten videre - særlig siden aktørene selv (vi) heller ikke er klar over hva som egentlig skjer. 

Sutherlands eksempler er særdeles gode, og Red Bull er et av de beste. Blant mange gode sitater er kanskje dette min favoritt:

«The trouble with market research

is that people don't think what they

feel, they don't say what they think, 

and they don't do what they say.»

                                David Ogilvy 

Mitt håp er at reklamebransjen, og særlig slike intelligente og smarte personer som Sutherland, blir satt til å finne måter å endre våre vaner i en mer miljø- og klimavennlig retning. De har vesentlig bedre forutsetninger for å lykkes enn tordentalere, skamkanoner og sekulære helgener av Greta-typen. 

Konklusjon - Klar befaling!

Arbeiderpartiet setter misunnelse over klima

Det internasjonale energibyrået, IEA, utpeker SUVer som verstinger i klimakampen. De er den nest største årsaken til at klimautslippene har økt de siste årene. Folk må rett og slett slutte å kjøpe store, tunge biler med store og tørste diesel- og bensinmotorer. 

Arbeiderpartiet, derimot, vil gjøre de store elektriske alternativene dyrere. Mens dette spiller godt inn i misunnelsessegmentet i velgerskaren, så vil det flytte flere over på de fossile alternativene og ødelegge for en positiv utvikling også blant de store bilene. 

Klimakampen er full av eksempler på at ryggmargsrefleksene slår ut forståelsen av klimautfordringene. Alle er for fornybare energikilder, men "ingen" vil se snurten av en vindmølle. Aller minst "miljøvernere." "Alle" skjønner at nullutslippssamfunnet er elektrisk, men "ingen" vil ha kobbergruver. Aller minst "miljøvernere". 

Jeg skjønner ikke SUV. Og kanskje med noen få unntak jeg i øyeblikket ikke er i stand til å se, så trenger ingen slike fjell av noen biler. Annet enn til å briske seg med. Men helt fram til de blir forbudt så er vi mer tjent med at de som selges går på strøm. Det bør også Arbeiderpartiet skjønne. 

Mencia - Bierzo

Da er vi over på de røde vinene fra Galicia helt nord-vest i Spania.

Raúl Pérez Ultreia Saint Jacques 2016 kr 200

Dufter rødfrukt og urter. Frisk og fersk stil, med saftighet og brukbar lengde. Inne på tre pol i Oslo, og selvsagt BU. Lenken går til 2017-årgangen.

Pétalos 2016 kr. 195

Fin nese med rødfrukt og urter. Dypere, mer solid og mer tanniner enn vinen over. Dessverre bare å få på to pol i Oslo nå. 

Mengoba Flor de Brezo Bierzo Mencia 2013

Røde plommer og sigarkasse. Litt spritzig i munnen. I munnen får jeg også tyttebær, og litt møkk. Den minst tanniske av disse, og totalt sett litt merkelig. Litt som naturvin som ikke helt har lykkes. 

Pittacum Mencía 2012 kr. 181

Svært mørk. Dufter jordbær og rosinboks. Solid, balansert. Godt med litt grove tanniner. Å få på Bergen Storsenter, fire andre pol og BU. Grei pris på en vin med alder. 

Albariño Rias Baixas Val do Salnes - del 2

Rodrigo Méndez Cies 2017 kr. 257

Dufter pære og sitrus. Ligner mye på vinen under. Den er intens og lang, men svir litt i munnen. Produsenten er kjent for sine "mineralske jordsmonnsviner". Med andre ord: han sikter ikke på fruktighet. I tillegg til BU er det fire pol på det sentrale østlandet som har den i hyllene. 

Forjas del Salnés Leirana Albariño 2017 kr. 242

Dufter gule plommer og hvite blomster. Fokusert, ren og intens i munnen. God lengde. Meget god vin. (Lenken går til 2018-årgangen.)

Forjas del Salnés Leirana Finca Genoveva 2016 kr. 292

Deler mye av smaksbildet med vinen over, som neppe kan være særlig overraskende. Men her er det hele tatt et par knepp opp. Den er mer avdempet på nesen, frukten er rikere og mer fyldig. Ettersmaken er lengre, og har et fint preg av kjernebitterhet. En virkelig flott vin som klart kan abefales! (Lenken går til 2017-årgangen.) 

Ta ansvar!

Anniken Hauglie er meget kompetent, og en av de beste statsrådene i regjeringen. Det er i alle fall mitt inntrykk. Likevel er det best at hun går av som statsråd som følge av NAV-skandalen. Vi kan rett og slett ikke videreføre den Stoltenbergske parlamentarisme, der man sier "jeg tar ansvar" og fortsetter i sin posisjon som om ingen ting var skjedd. 

Som øverste ansvarlige, men slett ikke som (eneste) skyldige, bør Anniken Hauglie gå av. Hun hører til mitt parti, men det får så være. Kanskje er det ikke hennes skyld at mange urettmessig har blitt straffet og lidd overlast, men det institusjonelle ansvaret må vises og det må vises med negative konsekvenser for den som faktisk innehar dette ansvaret. 

Det å ha et ansvar består i det å forvalte tillit. Det betyr at det ligger ære i det å ha et slikt oppdrag, og man er ansvarlig overfor noen - gjerne de som har gitt deg oppdraget. I offentlige embeder er det i siste instans samfunnet som gir deg tilliten. Det er samfunnet som er oppdragsgiver. 

I det å ha ansvar ligger det å svare for den tilliten man har blitt vist. Det som går bra inngir mer tillit og bidrar til respekt. Det som går galt må man stå til ansvar for. Det betyr først og fremst at det fører til uønskede konsekvenser for den som har ansvaret. 

Det at man, som Jernbanedirektør Steinar Killi etter Åstaulykken, sitter i sin stilling og bare sier ordene "jeg tar ansvar", er ikke å ta ansvar. Det er bare å si tre ord. Har noe gått galt er det den ansvarlige - reelt eller formelt har mindre å si - som må ta støyten. På egne eller etatens vegne. Det er en uønsket konsekvens å fratre sin stilling - og det er en relevant konsekvens. Ledere som tar konsekvensen av egen og/eller organisasjonens feil, mangler eller svakheter gjennom å fratre stillingen bidrar til at også andre ledere blir bevisst på den tillit de forvalter. Dette er det mange som overser i dagens debatt.

Anniken Hauglie burde vise format ved å gå. Det er ennå ikke for sent! 

Albariño Rias Baixas Val do Salnes

Pazo de Barrantes 2016
Et lite snev av røyk og gule plommer i frukten. Røykpreget fortsetter i munnen. God balanse. 2017-årgangen er inne nå,og koster 190 kroner. 

Pazo de Señorans Albariño 2017
Klar og lys. Dufter lime. Klar og intens også i munnen, men den svir litt i ettersmaken. 2018 koster 199 kroner.

Pazo Señoráns Selección de Añada Albariño 2009 kr. 430

Her er vi på et annet nivå - ikke minst prismessig. Duft av lime og pærer, og gule frukter. Også litt smør her - kan de ha drevet med battonage? Fin fylde i munnen. Meget god vin, og det skulle da bare mangle. 

Albariño de Fefiñanes III Año 2014 kr. 370

Dypere duft enn de over. Sitrus og dadler på nesen. Flott fylde, men den svir litt i munnen. Lenken går til 2015-årgangen som er listet nå. 

Ute av drift

Jeg har vært ute av drift en periode, og derfor ble ikke bloggen oppdatert de første dagene av november.

Grunnen var funnet av restene av min kjære Nils Manfred (se bildet). Han forsvant 26. august - en varm sensommerdag. Vi har lett, sørget, håpet, og alt om og om igjen. 29. oktober ble restene av det gode, flotte lille dyret tilfeldigvis funnet i buskas ca. 50 meter fra huset. Jeg har vært knust. Det er jeg forsåvidt fremdeles, men man må jo samle seg og gå videre på et vis.

Jeg sliter med å finne noen trøst. Han var bare 17 måneder, men hadde rukket å bli kjent med, og venn med, hele nabolaget. Til og med to andre katter som han var bestevenn med. Han var svært utadvendt, kjærlig, morsom og min lille gutt.

Det er litt pinlig å ta sånn på vei for et dyr, men han flyttet inn i mitt hjertes barnerom.

Det er ingen rettferdighet i verden. Av alle katter som fantes var han den mest verdifulle. En lekekamerat for barna i hele nabolaget, for kattene Felix og Bosse, og for oss i familien. Han var rar, søt, eiegod, og svært kjærlig. Jeg vil savne og huske han hele livet.

Normal service will be resumed.