Nuits-Saint-Georges

Jeg har etter beste evne klart å holde det hemmelig, men nå er det vel på tide å bryte lydmuren: røde burgundere fra Nuits-Saint-Georges er de beste kjøpene fra denne kanten av vinverdenen. (Bildet er mitt eget, fra Premeaux-Prissy - den sydligste delen av NSG).

Når det atpåtil står skrevet av en autoritet i Huffington Post har det ikke lenger noe for seg å holde denne kunskapen for seg selv. Ikke for det, jeg brukte NSG (som vi som oftest skriver) som eksempel på hvordan terroir kan endre seg i The Aesthetics of Wine - men jeg får vel bare finne meg i at det kan ta litt tid før den er allemannseie.

NSG - sammen med Pommard, Gevrey og Chassagne - har vært regnet som tanniske og litt brutale viner i sammenligning med mer lette og elegante viner fra Volnay, Beaune og Chambolle-Musigny. Leirholdig jord har vært skyldneren, men som Patrice Rion sa til oss, og som Peter Wasserman sier i lenken over, dette kan lett motvirkes gjennom vinmakingen. Og det blir gjort i stadig større grad, men "evig eies kun et dårlig rykte". Og det er bra, for vinene herfra er foreløpig ikke så hinsides priset som de fra mange andre kommuner.

NSG uttrykker seg også ganske så forskjellig fra ulike deler av det store området kommunen dekker. I sør (se bildet) er vinene mer florale og elegante, i kjerneområdet med de mest etablerte vinmarkene som Les St. Georges, Les Vaucrains osv. har de en betydelig rikhet i midtsmaken og de trenger derfor tanninene for å balansere denne, og i nord mot Vosne får vinene mørkere frukt og mer krydder. (Alt dette fra Wasserman - men det passer godt med egne erfaringer).

Dertil kommer den saken at flere topprodusenter har kjøpt vinmarker i NSG, og disse blir vinifiert i deres egne kjellere på steder som Volnay, Vosne-Romanee og Chambolle-Musigny. Her nyter vinene godt av de etablerte gjærstammene i disse kjellerne (også et sentralt tema i kap. 6 av The Aesthetics of Wine) - og av deres innarbeidede håndtering av viner fra egne landsbyer.

I sør har jeg gode erfaringer med Clos de la Marechale fra Mugnier, jevnt over alle vinene fra Patrice Rion, og fra kjerneområdet har jeg lenge hamstret vinene til Chevillon (den største produsenten i min kjeller). Ingen av disse blir nevnt av Wasserman, og bra er det all den tid tilgangen er begrenset.