Veien til en god skole

Høye forventninger, en lærer med autoritet, og enkle midler. Det er veien til å gi barna det viktigste de trenger for at de lykkes - og da går det også bedre med landet de bor i. Det er den enkle leksen fra Amanda Ripleys The Smartest Kids in the World: And how they got that way.

Boka av denne amerikanske journalisten følger tre amerikanske elever som går på skoler i Finland, Polen og Sør-Kora - alle land der skoleresultatene har blitt dramatisk bedre på ganske kort tid. Men hvordan? Kan denne utviklingen gjentas i andre land? Som det sies på omslaget:
Teaching had become more rigorous; parents had focused on things that mattered; and children had bought into the promise of education. Kan noe slikt skje her? La oss ta de tre kriteriene etter tur.

Kan læremiljøet i norsk skole bli mer strukturert? Jeg tror det er i ferd med å bli det! Da Høyre sist satt i regjering tok Kristin Clemet initiativ til akkurat dette, og som far til to som går i barneskolen nå må jeg si at jeg er positivt overrasket. Likevel er det nok mye å hente her, siden rigorous undervisning først og fremst krever lærere som også er det. I norsk skole forventes det også at lærerne er sosionomer, psykologer for foreldrene, og til dels politi. Det er umulig å lykkes med mer enn av disse tingene. Kanskje burde skolene ha annet fagpersonell enn lærere til å ta seg av oppgaver som skolene etter hvert har fått, og som ikke har noe med undervisning å gjøre?

Kan vi foreldre bli bedre til å fokusere på det som betyr noe? Svaret henger sammen med avsnittet over: foreldre kan ikke forvente noe annet eller mer av skolen enn at den formidler kunnskap og ferdigheter. Foreldre kan ikke forvente at skolen overtar den oppdragelsen de selv ikke makter eller gidder - men det gjør ganske mange i dag.

Kan elevene se for seg at hard innsats på skolen vil betale seg? Her har vi nok noe av forklaringen på at norsk skole har et langt stykke igjen til den topplasseringen alle politikere sier de er ute etter ("verdens beste skole"). For all del: mange elever jobber hardt (særlig jenter!), men Norge er et velfødd land der det ikke går så galt om man ikke tar i så hardt på skolen.

De landene der skoleverket har blitt svært vellykket, som Polen, Finland og Sør-Korea, er land som har vært gjennom store kriser eller har vært fattige i nær fortid. Folk flest vet hvordan en krise arter seg, eller har erfart fattigdom på nært hold. Det sies at "nød lærer naken kvinne å spinne", men den lærer nok også de unge å ta et tak på skolen!

(Følg denne lenken til anmeldelsen i The Economist. Den viser til at PISA-undersøkelsene undersøker hvor gode elevene er til å løse problemer - og det er et vesentlig kriterium på at skoleverket har lykkes.)