I Vitis hadde vi besøk av Bill Downie, en australsk vinmaker med en hang til naturvin. Den omtalen han fikk av Jancis Robinson i Financial Times dagen før var relativt rosende for hans egen del - for å si det slik. (Det er mulig lenken bare fungerer for oss som er registrerte brukere). For meg framsto han som engasjert, kunnskapsrik og målrettet. Og dertil dedikert til Pinot Noir. Han kom også med et ubetalelig sitat: "I don't care about the outcome. I never taste my wines. It's about the integrity of the process."
Grippsland Pinot Noir 2011 (ca. kr 530)
Lys og litt grumsete (ufiltrert) farge. Varm murstein på duft med et snev av reduksjon. Klart fyldigere enn vinene vi hadde før (se her), men også spenstig. Den henger lenge på syrene, og etterlater seg vel et inntrykk av at den er vel skrinn. Det har nok antakelig noe med årgangen å gjøre.
Mornington Peninsula Pinot Noi 2012 (kr. 590)
Denne vinen er mørkere (årgangen?) og klarere enn vinen over. Noe ubestemmelig rødfrukt. Også denne er spenstig men likevel med fylde. Den er litt søtlig, men best kan den vel oppsummeres som jævla god! Den beste vinen på hele smakingen etter min mening.
Denne vinmarken ligger lunere til enn de andre, og druene modner tidligere. Den ble plantet i 1996, og ligger på ca. 120 moh.
Yarra Valley Pinot Noir 2012
Ganske klar på farge. Noen grønne elementer i smaksbildet - rett og slett ganske mintpreget på duft. Denne utvikler seg til ganske tydelig furunål etter hvert. Likevel, en god vin. Kanskje den nest beste på smakingen etter min oppfatning.
Thousand Candles 2012 kr. 599 (spesialpol)
Dette er lagt opp til å være en ikonisk vin - og som Jancis Robinson skrev: "Icon. Is that one word or two?" Bill Downie er en svært respektert vinmaker, men det er Paul Henry (som er ekspert på markedsføring) som blir utpekt som skurken her. Selv 2011-årgangen av denne vinen ble sluppet til $100, for noe Henry sa var “a Marmite wine that people will either love or hate”.
Men 2012 er en mye bedre vin. Etter det jeg forsto var dette mest PN (70%), 25% Shiraz og 5% Sauvignon Blanc (jepp!). Men det er Shiraz som dominerer. Den mest tanniske vinen denne kvelden. Klar, og mørkere enn den forige vinen. Det er også litt furunål her, fin spenst, og den dufter først og fremst av generell kvalitetsvin. Moderat alkohol med 12,5%, og skrukork.
tirsdag 17. september 2013
Bill Downies viner
Etiketter:
Australia,
Pinot Noir,
Smaksnotater,
vinanmeldelser
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar