Dyp gyllen på farge, intens duft av petroleum og hetvin. Her er det matur oksidering på gang, og dieselduften er meget moderat. Fylde og lengde er av det imponerende slaget, og alt i alt var dette rett og slett fabelaktig.
2002 Louis Jadot Beaune 1er Cru Chouacheux
Jordbær og lagring - det er det det smaker her. Lang, frisk og spenstig. Årgangen er flott, og denne vinen var en nytelse fra begynnelse til slutt.
2007 Château de Puligny-Montrachet Meursault 1er Cru Les Poruzots
Sitrus og urter, flott fylde og spenst. Hvite burgundere må være noe av det deiligste som finnes av flytende saker - når de ikke er oksidert. (så den får pryde innlegget også)
2002 Domaine Michel Juillot Mercurey 1er Cru Clos des Barraults
Ta med i oversikten - eller ikke? Denne var korket, men ganske minimalt. Den var kjøpt for åtte år siden, og derfor er det nytteløst å få pengene tilbake. Likevel er et smaksnotat av liten interesse siden frukten kuttes ned av TCA.
2001 Cavallotto Barolo Bricco Boschis
Ganske mørk, ikke mye til vandig kant, men den har fått fylden og viskøsiteten til en moden vin. Aromatisk er det ennå ikke noen forløsning. Men alt i alt en god vin. Mine resterende flasker kan godt få ligge litt til. Den ble luftet i to-tre timer.
1996 Château Potensac (Medoc)
Noe av en skuffelse. En grei rødvin, men ikke mer. Jeg lurer på om den kanskje kan ha vært utsatt for "snikkork" - lave konsentrasjoner av TCA. Aromatisk nedtonet og nesten skrinn. Jeg har hatt denne før, og da var den knallbra. En av de tre andre årgangene jeg smakte i mars i fjor var også potente saker.
I etterpåklokskapens klare lys ser jeg ikke bort fra at også vinen over, Cavalotto-vinen, kan ha vært utsatt for det samme - om enn i mindre grad. Jeg har ikke ofte viner som er korket, men her har vi tre på rappen der de (kanskje muligens i de to siste tilfellene) har hatt det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar