Livet på stand

Det er interessant å stå på stand i valgkampen. Faktisk! Man treffer mange slags folk, og flere typer enn de man omgås til daglig. Det gjelder nok uansett hvem du er og hvilket parti du står for.

Når du står der representerer du et parti, og mye av effekten med å stå på stand er å vises i bybildet. Det er ikke så mange som lar seg overbevise der og da. Derfor er det mange kommentarer, syn og utbrudd jeg ikke svarer på - eller der jeg ikke svarer det jeg mener. Her følger et lite utvalg:

Jeg stemmer ikke - det har jeg sluttet med for leeeeenge siden.
Jeg sier: "håper du ombestemmer deg".

Det jeg gjerne ville sagt: "Folk verden over kjemper med livet som innsats for å få retten til å bestemme over styret av eget land, og så tar du så lett på det? Her i landet er det lenge siden den ble allmenn, men stemmeretten er noe som er en rettighet og som i mange land er en plikt. Skulle ønske du kunne få oppleve å bo i et diktatur, så slapp du i alle fall å tenke på å stemme. Men kanskje du ikke er skarp nok til å sette deg inn i hva partiene mener?"

Politikerne - nei, de lover og lyver.
Jeg sier: "De gjør sitt beste, det kan jeg love deg".

Det jeg gjerne ville sagt: "Så still selv, da! Og vis hvordan det skal gjøres." 

Eller litt mer utførlig: "Vi har et politisk system der ingen partier får rent flertall, så du kan være helt sikker på at ingen får den politikken de har stemt for. Det er ikke å lyge, men det er synd at politikken skal utformes etter valget er holdt, og ikke før. Det er en konsekvens av det politiske systemet i landet vårt. Elsk det eller sørg for at det blir forandret!"

Eg er ikkje enig med nåkken parti, eg, så eg holder meg heme.
Jeg sier: "Prøv å finne de du er minst uenige med."

Det jeg gjerne ville sagt: "Demokrati forutsetter at også borgerne gjør en viss innsats, og setter seg inn i saker og synspunkt. Men jeg skjønner at det er mer enn du kan tenkes å gjøre av innsats. Kanskje du skulle prøve diktatur en stund du også? Vet du forresten hva de gamle grekerne kallte slike som deg? Idiotes."

Men de som kommer med slike tilbakemeldinger, og det er ikke få, er aldri interessert i å høre hva andre (dvs. oss som står på stand) har å si. De fleste som snakker med oss er interesserte, hyggelige, og særlig ungdommene er svært velinformerte. MEN: man får også stemmen fra folkedypet - om enn mye mindre nå enn før. Min teori er at mange krakilske typer tømmer seg i kommentarfeltet i avisene.