Paul Draper og Ridge - del II

Sist, i del I, ble det mye om vinproduksjon med utgangspunkt i det Paul Draper sa på smakingen 13. juni. Paul Draper er kunnskapsrik og har en tydelig formidlingsglede, så det er mer enn bare det som fylles i glasset som interesserer ved en slik smaking. (Bildet: Hawk Wakawaka) Denne gangen skal jeg komme fortere i gang med smaksnotatene.

Lytton Springs 2008 (Ridge)
Denne ble servert fra magnum. Vinmarken er i Sonoma Valley - lengre nord men mye varmere enn Monte Bello. Druemiksen varerer litt fra årgang til årgang - ut fra hvordan de ulike variantene liker årgangen, men 67% Zinfandel, 23% Petite Sirah, 7% Carignane og 3% Mataro er vel noe i nærheten av realitetene. Dufter først mest (over?)modne bjørnebær og vanilje, men på smak og ettersmak er det solbærgele. Fin balanse. Den er saftig, fast men smidig. Litt alkoholisk, kanskje, men hva kan man vente? 14,4%.

Jeg beholdt denne i glasset til kveldens slutt, og det som skjedde var interessant. Den ble mer utviklet, nesen ble roser, lær og murstein. Virkelig nydelig!

Når det gjelder alkohol sier Draper at det er umulig å lage modne Zinfandel med noe mindre enn 14,5%. Sier etiketten lavere alkohol enn dette, så er den utvannet eller utsatt for reverse osmosis.

Geyserville 2011 (Ridge)
Fersk duft av litt udefinerte røde bær, ganske søt og litt kort. Lekker og lettdrikkelig, men setter merke i munnen også. Litt syltetøypreget. Den vinen jeg likte minst denne kvelden. Druemiksen er 78% Zinfandel,16% Carignane, 4% Petite Sirah, 1% Alicante Bouschet og 1% Mataro (Mourvedre).

Geyserville 2001 (Ridge)
Det er jo interessant å erfare hvordan disse vinene tåler alder, og Draper påpeker at de lager viner for lagring - til og med "Estate" utgavene har godt av et par år i kjelleren. Druemiksen er omtrent som i 2011 men med litt mer Carignane. Denne dufter edelt treverk, søt tobakk og litt varm murstein. Kanten er litt vandig, men fargen er svært mørk til å være snart 12 år. Bordeauxstil, men både varmere og søtere - som man vel kan vente fra denne kanten av verden og denne druetypen.

Neste gang blir det notater på Bordeaux-blandingene fra Monte Bello.

Paul Draper og Ridge - del I

13. juni holdt Paul Draper (bildet) fra Ridge Vineyards in California en smaking på Hotell Augustin her i Bergen. Dette er første del av noen inntrykk derfra, inklusive smaksnotater. (Bildet er tatt av Bob Lee)

Før jeg fortsetter med smaksnotater og annet vil jeg bare berømme Ridge og Draper for et initiativ de har tatt - eller rettere sagt et område der de burde være et forbilde for alle: de har begynt å skrive alle ingredienser på baketikettene. Dette er noe naturvinprodusenter alltid har gått inn for, men som de aller fleste vinprodusenter betakker seg for. Grunnene kan være mange. En av de gode grunnene er at den jevne forbruker ikke kan særlig mye om vinproduksjon, og at det er lett å misforstå.

Blant annet brukes jo ymse stoffer, som for eksempel eggehvite, for å klarne vinene. Draper fortalte at ett år hadde de sett seg nødt til dette, og de brukte ekte stoff og ikke bare tørket eggehvite som er det normale. Eggehviten og grumset ble felt ut, og i vinen var det bare noen milliontedeler av eggehvite igjen. Men, pussig nok, da ble de tvunget til å liste "contains traces of eggwhites" - mens de hadde sluppet det dersom de brukte den tørkede varianten.

Anyway, industriell vinproduksjon - som vel omfatter minst 90% av markedet - bruker mangt og mye for å lage en drikkelig vare til en rimelig pris. Produsenter av kvalitetsvin syns nok de snylter på romantikken rundt kvalitetsvin (blide folk som plukker for hånd, for eksempel) mens realiteten er en helt annen og mer industriell. For å illustrere poenget mitt:

Det finnes kanskje et sted som heter Jacob's Creek, men druene som brukes i vinene som heter Jacob's Creek kommer fra hele Barossa Valley, et område på omtrent 1.000 km2. Vinene lages i en fabrikk på ca. 0,8x0,8 km, og som ligner på en bilfabrikk (det er et bilde i Benjamin Lewins bok Wine Myths and Reality på side 312) - industrien har ikke vært særlig glad for denne boken etter det jeg har forstått).

Men et par smaksnotater etter så mye "tørt" stoff:

Chardonnay Estate 2011 (Ridge)
Litt voks og sitrus - muligens litt reduktiv (snev av gummi)? I munnen kommer "nøttekake" og litt eik. Smør-duften sniker seg også innpå. Friskere enn vinen under, men ikke Chablis-syre på noen måte! Også fra Monte Bello.

Monte Bello Chardonnay 2010 (Ridge)
Mer tropisk, mykere og mer smidig i munnen, lengre ettersmak. Mer som Meursault, men altfor lav syre etter min mening. Draper mener den er for ung og trenger to år til - og det er mulig at den blir friskere med tiden. Laget med 25% ny eik.

Hvitvinsproduksjonen her utgjør bare 5% av totalen, og de kjører hele klaser. De tilsetter også 30 ppm sulfitt! Draper har mye godt til overs for naturlig vinproduksjon, men mener at Naturvin-fantastene kjører seg fast i dette med svovel-aversjon.

Death in Paradise 1 & 2 (DVD)

Dette er en av de mest underholdende seriene jeg har sett på lenge. Det er BBC-kvalitet, gode skuespillere, et tropisk miljø, mye humor og intrikate plot. Fra et rent mannsperspektiv (hetero) gjør det heller ikke vondt at Sara Martins har en av hovedrollene.

I den første episoden i den første serien kommer Richard Poole (Ben Miller - som ga opp sin PhD i kvantefysikk til fordel for komedie) til den karibiske øya Saint-Marie for å etterforske mordet på den fremste detektiven der - en brite. Han ender opp med å ta over jobben hans, og får Camille Bordey (før nevnte Sara Martins) som kollega.

Poole er stiv, formell, kontrollert og (parodisk) Engelsk, mens Camille er av fransk-karibisk avstamning og betydelig mer avslappet. De får nok av saker å jobbe med til to serier (og den tredje er i produksjon), så i forhold til det antatte folketallet er dette rene blodbadet.

Poole er en skarp tenker og hobby-kjemiker, og han får som oftest bitene til å passe omtrent 43 minutter ut i hver times episode. Deretter samles alle de mistenkte i ren Poirot-stil på et dertil egnet sted, og den eller de skyldige blir utpekt av Richard Poole.

Dette er sømløst fornøyelig og ganske spennende underholdning. Plotene er svært gode, stemningen mellom hovedpersonene dynamisk og god, og Sara Martins settingen er nydelig.

Konklusjon - Klar anbefaling!

Annen hvitvin

Et lite oppsamlingsheat av smaksnotater like før sommerferien. Det er mye interessant vin som ikke hører til noen av de store kategoriene, som Riesling eller Chardonnay. Her kommer noen av dem.

Muga (Bianco) 2012 kr. 149,90
Litt vokset sitrus, snev av modneepler. Lett og frisk. Laget av 90% Viura og 10% Malvasia.

Les Moineries Muscadet Sur Lie 2010 (Dom. Les Hautes Noëllles) kr. 154,90
Dufter steinstøv og mandler. I munnen merkes det godt at syren er moderat, men fylden meget god. Den er klart mest interessant på duft. Laget av Melon de Bourgogne, selvsagt, og på 80 år gamle vinstokker.

La Valiere 2011 (Mas Nicot) kr. 156
Frisk og kjølig stil, men heftig aromatikk - nesten på grensen til "parfymert". Mest floral. Interessant og velintegrert vin på 100% Viognier.

Vouvray Sec 2011 (Vincent Carême) kr. 199.90
Kanskje den beste vinen jeg smakte denne dagen - sett i forhold til prisen. Dufter voks og gule frukter. Fantastisk struktur og intensitet i denne vinen. Fyldig og frisk, fabelaktig konsentrasjon og ettersmak. Virkelig flotte greier - så etiketten får pryde innlegget denne gangen.

Savennières Dom. aux Moines 1999 kr. 209,90
Dufter honning og våt ull, i munnen merkes en svært nedtonet syre. Dette er en fullmoden vin til svært god pris! Selvsagt 100% Chenin Blanc fra dette området!

Savennières Dom. aux Moines 2011 kr. 239,90
Samme vinen bare 12 år yngre og 30 kroner dyrere. Dufter epler og gule frukter med et snev av honning. Flott integrert syrlighet og balanse.

Begynnelsen på slutten for verneplikten?

I går ble verneplikt for kvinner vedtatt. Et stort skritt framover for likestillingen? Eller begynnelsen på slutten for verneplikten? Jeg heller mot det siste.

Mitt eget parti, Høyre, gikk også inn for kjønnsnøytral verneplikt 5. mai på Landsmøtet, men her er jeg ikke på linje med partiet. Grunnene er flere, men den viktigste er at bare 22% av mennene som blir innkalt gjennomfører førstegangstjenesten. Det er allerede en tvilsom forståelse av dette med plikt at plikten bare omfatter 22% av de det angår. Når andelen, med kvinnenes innkalling til sesjon, går ned til omtrent 11% må alle forstå at utviklingen har løpt fra verneplikten.

Det er lenge siden skokkevis av 19-åringer lå forskanset i Troms og ventet på Boris. Forsvaret er allerede svært høyteknologisk. En høy og stadig høyere andel av arbeidsoppgavene til våre stående styrker er rett og slett å betjene avansert materiell, og det er krevende å skulle føre stadig nye kull opp på et forsvarlig nivå bare for å begynne på nytt igjen. Dette er en viktig grunn til at profesjonalisert forsvar vil tvinge seg fram.

Når verneplikten blir kjønnsnøytral og dobbelt så mange blir innkalt, og forsvarets behov er det samme, så betyr det at man halverer andelen som gjennomfører førstegangstjenesten og samtidig (bortimot) dobler ressursene som går med til å kalle inn og teste vernepliktige. Var det noen som sa "overadministrasjon"? Det er nostalgien som holder oss igjen, tror jeg.

Kjønnsnøytrali i verneplikt vil, tror jeg, bare tydeliggjøre at vernepliktens tid er forbi.

1000

Dette er innlegg nummer 1.000 her på bloggen. Ja, riktig: ett tusen innlegg har jeg nå publisert siden starten i 2007. WOW (om jeg så får si det selv)!

Ikke en krone tjener jeg på den, og lesertallene varierer fra noen få titall daglig i slappe perioder, og opp til 5.000. Mest av alt er dette tallet et utløp for min skrivetrang. Mens jeg i faglig sammenheng sliter hvert ord ut av meg med den største anstrengelse (eget forventningspress er kanskje det tyngste å bære), danser fingrene over tangentene når det er et blogginnlegg på gang.

Det betyr også at ikke alt er egnet til å stå mellom lærinnbundne permer, men egenevalueringen er at det er forbløffende mye som har stått seg. Hva andre mener hører jeg av og til - men ikke ofte nok. Derfor må jeg vel stå for skrytet selv, og det faller ikke lett for en Namdaling (selv om jeg har bodd noen år i Bergen).

De fleste blogger dør en rask død, noen tar det litt lengre med, og andre oppdateres så sjelden at de like gjerne kunne vært døde. Jeg oppdaterer i snitt annenhver dag omtrent, og det krever rett og slett betydelig selvdisiplin.

Så: gratulasjoner mottas med takk!

Til skoleeksamens pris!

• Kunnskap er bare det som sitter mellom ørene dine - alt annet er informasjon.
• Det eneste du har å lite på når det gjelder er det du kan - ikke det du kan finne etter et par dager med med surfing, veiledning og ved å ringe en venn.
• Når studenter kommer i jobb vil de få bruk for å klare seg med det de kan.
• Øvelse i å være "best når det gjelder" er læring for livet!
• Det å måtte lære ting med sikte på å bli prøvd i det er disiplinerende - det gjør at folk tar seg sammen og jobber.

Det som står over er argumenter for å beholde de få skoleeksamenene vi har igjen ved universitetene. Her på bloggen har jeg hatt som forsett å ikke skrive om saker som har med universitetene å gjøre, men det har hendt jeg har gjort det når disse sakene har hatt allmenn interesse. Det gjelder i alle fall denne saken, for det har forbauset meg at eksamensformen "skoleeksamen" blir nedvurdert av så mange. Jeg mener denne eksamensformen har mange fordeler - og det skyldes ikke nostalgi.

I min tid som student så var eksamen ensbetydende (nesten) med situasjonen på bildet over: etter et år på lesesal og i auditorier var det å sette seg ned og vente på spørsmål man ikke visste på forhånd. På Engelsk grunnfag hadde jeg 25 timer med eksamen på ti dager, og til sist var det muntlig for de som sto på alt.

For oss som hadde disiplin til å jobbe jevnt, eller i alle fall jobbe, var det stor frihet. Ulempen var selvsagt at svært mye hang på dagsformen og utholdenheten. Etter min første eksamen på Engelsk, åtte timer med litteratur, vandret jeg fra Lade til Prinsens gate i Trondheim i ørska. Jeg visste nesten ikke hvor jeg var.

I dag er situasjonen en annen: på ExPhil har studentene våre (inntil nå sist høst da det heldigvis ble en slutt på dette) kunnet ha med seg notater til en multiple-guess eksamen (som jeg kaller det) på ti enkle spørsmål, men karakteren avgjøres av to veiledede essays. Man må nesten gjøre en aktiv innsats for å stryke. Videre i studiene går det også mye i veiledede essays, hjemmeeksamener og mapper.

Ikke noe galt om disse evalueringsformene: de gir muligheter for læring underveis, øvelse i strukturering og skriving. Bruk av referanser og mye annet nyttig får man med seg, og nesten ingen stryker. Rundt meg hører jeg at skoleeksamen bare er noe vi har beholdt fordi det er dyrt med veiledning.

Men som jeg innledet med: skoleeksamen har mange unike egenskaper som vi må vokte oss vel for å gi slipp på. Kanskje har utviklingen til og med gått for langt? I alle fall har skoleeksamen en selvskreven plass i et bredere utvalg av prøveformer på universitetene. Det må ikke bli gammeldags å kunne noe, og å kunne vise det under press.

A Universe from Nothing (bok)

Det blir sagt at filosofien befatter seg med de største spørsmålene, men det er vel ikke sant. I alle fall ikke nå lenger, for de er det kosmologien som tar seg av. Lawrence Krauss har gått fra de minste store problemene (han startet med sub-atomære partikler) til de største store problemene: mørk materie og ikke minst: mørk energi. Denne boka har vært en stor oppdagelse, og burde være obligatorisk lesning for alle med interesser utenom de nære og dagligdagse tildragelser. Eller sagt litt tydeligere: hvis du har noe som ligner på høyere utdannelse og interesserer deg for noe som ikke trenger være nyttig på kort eller mellomlang sikt, så må du lese den.

Jeg har forsøkt, som legmann, å holde meg opplyst og orientert om kvantefysikk og kosmologi. For lenge siden leste jeg den fantastiske The Dancing Wu Li Masters av Gary Zukav. Den er betydelig mindre new-age enn tittelen tyder på, og ga (etter min fattige forstand) svært pedagogiske utlegninger av kvantefysikken. Det kom godt med, for kosmologiens forklaringer på universets oppståelse og endeligt hviler i grunnen på kvantefysikken.

Undertittelen - why there is something rather than nothing - er egentlig misvisende. Krauss påpeker selv det listige i dette spørsmålet som mange har stilt og utlagt som meget dypsindig. Spørsmålet krever en intensjon, mens det Krauss gjør her er å vise hvordan universet kunne oppstå av ingenting. Alt skal dessuten kunne bevises, eller implikasjonene av teoriene skal kunne testes.

Ingenting er nemlig svært ustabilt, det vil si: ingenting forstått som tomt rom. Tomt rom har nemlig en energi og en dynamikk som også driver den ekspansjonen vi kan bevitne i dag. To viktige oppdagelser i den senere tid (relativt sett) har bevirket disse konklusjonene: at det meste av energien i universet er i tomt rom, og at universet er flatt. Den totale energien i et lukket univers, som det har vist seg at vårt er, er null, og et slikt univers kan oppstå av ingenting ut fra kvante-gravitasjonelle overløp. (Ja, jeg sliter med å forklare alt dette til bunns, men så er jeg da heller ikke fysiker.)

Universet har oppstått av absolutt ingenting, og det forklarer Krauss godt i denne boka. Som Richard Dawkins sier det i etterordet: 'The title means exactly what it says. And what it says is devastating.' Dertil er det dårlig nytt for fremtiden. Materien vil forsvinne, og universet vil nærme seg en tilstand av maksimal symmetri og enkelhet. Men det vil ta flere hundre milliarder år. Før mismotet tar oss, så er det viktig å huske at det universet som med nødvendighet ender slik også er det universet som har kunnet frambringe liv som deg og meg. En grei handel, totalt sett!

Man måste jämföra

Det er sommer - på et vis - og jeg håper å få se mye til den fusjonsreaktoren vi går rundt sånn omtrent (eller rettere: helt presis) en gang i året. Her er et bilde jeg er glad i - det viser størrelsesforholdene mellom de største objektene i solsystemet.

Riesling i Grieghallen i april - del II

Åtte Rieslinger fra Grieghallen i april ble omtalt her for noen dager siden. Her er resten, som viser seg å være utelukkende fra Tyskland.

Battenfeld-Spanier Riesling Trocken BIB 2012 kr. 405
Denne vinen skal finnes i de best assorterte polene landet rundt. Den har også blitt 45 kroner rimeligere siden den ble lansert. Men hvordan smaker den? Da jeg smakte den var den helt fersk på boks. Den var frisk, ren, floral, men med litt voks. Selv om den er lett og lettdrikkelig, så har den mye substans.

Qvinterra Riesling Trocken 2011(Kühling-Gillot) kr 126
Sitrus og blomster, men også her et vokset preg (som jeg liker godt!). Lekker og syrlig.

Battenfeld-Spanier Estate Riesling 2011 kr 142,90
Klarere duftprofil enn vinen over, mer tydelig hvite blomster (og ikke bare floral). Den framstår også med større kraft og intensitet. Denne vinen finnes i mange pol (kategori 2), og burde få et bredt publikum.

Alle disse vinene er i sannhet "trocken", med restsukker rundt 2-3 g/l og syre rundt 6-7 g/l, men for min gane blir det ikke likevel ikke "knokkeltrocken". Det gjelder forøvrig de to neste også, men jeg ville uansett bare nevne det.

Schloss Johannisberg Riesling Gelblack QbA Trocken 2011 kr. 199,90
I flere år har jeg fast handlet "Kabinett Feinherb" fra denne produsenten på Flesland når jeg har kommet fra utlandet, men nå har de tatt den ut av sortimentet der. KRISE! I skrivende øyeblikk finner jeg ikke denne på polets nettsider heller. Men over til inntrykket: Epler/sitrus på nesen, fruktig stil og flott harmoni. Rett og slett en nydelig vin.

Weinheimer Riesling Trocken 2011(Gysler) kr. 144,90
Eplepreget Rheinhessen Riesling, som er velbalansert og samtidig svært intens til dette nivået å være. Lang ettersmak - for ikke å si mersmak. Biodynamisk sertifisert.

Her er det mer restsukker enn på de tre første vinene - 6 g/l, og det har ikke vært skjemmende på noen måte. Jeg smakte for eksempel Battenfeld-Spanier og denne vinen på ulike tidspunkt og kunne ikke så godt sammenligne dem. Sto de side om side på polet tror jeg kanskje jeg ville valgt denne siste.

Riesling i Grieghallen i april - del I

Det har tatt sin tid å få ut notater fra smakingen i Grieghallen i april, men omsider kommer det en del. Som tidligere ble alle vinene smakt fra et ganske vidt glass som smalnet betraktelig fra midten og til kanten. Det hører også med til historien at jeg smakte mellom 60 og 70 viner på fire timer mens jeg gikk mellom produsentene, snakket med folk, tok turer på toalettet osv. Jeg satte meg ikke ned en eneste gang. Dette er mengdetrening for vinsmakere og noe av en utfordring.

Men så var det Rieslingene da:

Riesling Tradition Trocken 2010 (Philipp Kuhn) kr. 150,90
Sitrus og litt voks. Pågående syre, lett og svært frisk. Lang ettersmak til dette nivået å være.

Fritz's Riesling 2012 kr 369,90 (BIB)
Eple/sitrus - mest det siste. Litt gress også, med en generelt frisk og ren nese. Lett og lekker, men den har også en viss fedme. Jeg kjøper ikke BIB, men hvis noen absolutt skal ha hvitvin på boks kan jeg helt klart anbefale denne!

Riesling Trocken 2011 (Sander) kr. 154,90
Denne produsenten fra Rheinhessen har laget en ren, straight og mineralsk Riesling. Den skiller seg fra andre i samme klasse med lengden på ettersmaken. (BU)

Südtiroler Montiggl Riesling 2012 kr 189,90
Italiensk Riesling fra Alto Adige (ikke Salto Adige som det står i polets informasjon). Dette er ikke så veldig Riesling på smaken, akkurat, men interessant likevel. Dufter voks, sitrus og blomster. Fyldig og intens, og likevel harmonisk. Flott vin!

Hinterberg Riesling 2010 (Audrey et Christian Binner) kr 229,90
Dufter oxiderte, eventuelt overmodne epler. Minner ikke så lite om Cava eller cider. Grei fylde og lengde. Denne Alsace-vinen holder heftige 14,5%. De driver etter det jeg forstår "naturlig" og uten svovel. (Familie Binner på bildet øverst)

Schlossberg Riesling 2009 (Audrey et Christian Binner) kr 274,90
Her er oxidasjonen mer dempet, med stor intensitet og lengde. Dette er klart en stor vin, men jeg hadde ikke turt å kjøpe den.

Steinbuckel Riesling Trocken GG 2011 (Philipp Kuhn) kr 284,80
Her må noen ha gjort en tabbe, for den koster ...,80 øre heller enn ...,90 øre! (Eller sagt på en annen måte: jeg er møkklei av at alle prisene skal ende på 90 øre. Jeg hadde forstått det om en vin bikket rundt hundrelappen, men på alt over 150 kroner spiller dette mindre rolle - i alle fall når den ikke bikker rundt en psykologisk viktig grense).

Så var det vinen da. Mer mineralitet enn i vinene over. Den er virkelig smattegod, med kalk og sitrus. Den biter seg godt fast i munnen på en god måte, og er svært lang. Flott vin!

Kirschgarten Riesling Trocken GG 2011 (Philipp Kuhn) kr 299,90
Her kom endelig ....,90 på plass igjen. Anyway: Mer kalk i vinmarken og eldre vinstokker enn vinen over. Dertil gulere frukt, mer fylde og integrasjon enn den over. Svært lovende vin. Helt klart en produsent å legge merke til.

Occhipinti

Disse vinene smakte jeg i Grieghallen i april fra et ganske stort glass. Damen over har gitt ut bok, og har blitt en mediepersonlighet i Italia. Men hun lager fortsatt meget interessant vin i Vittoria, sør på Sicilia.

SP 68 Nero d'Avola e Frappato 2012 (Occhipinti) kr 179,90
Dette er en annen årgang enn den som fortsatt står i listene, og i denne årgangen har andelen Frappato økt. Som vanlig er den frisk, fruktig, lang og deilig.

Il Frappato 2011 (Occhipinti) kr. 249,90
Flott nese av rødfrukt og earl gray te. Svært lys på fargen. Elegant, med et uhyre finslig tanninnedslag. Nydelig vin!

SP 68 Bianco 2012 (Occhipinti) kr. 189,90
Fine greier dette med naturvin - eller kanskje ikke? Denne dufter parfyme og dritt. Ja, dritt. Jeg går ut fra at det er brettanomyces (brett) som har vært på ferde, og tatt for seg av vinen på flaske. Et av de mest påtagelige produktene av dens virksomhet er 4-etylfenol. Brett bør ikke være noe problem dersom man bruker litt sulfitt, men det er jo djevelsens assistent for naturvinentusiaster. Entusiaster, som Pontus Elofsson, mener at man må lære seg til å tolerere vinfeil i naturvin siden det er så bra med naturvin (men sulfitt skal man lære seg å avsky). Jeg leser hans bok for tiden.

For min del går jeg heller på dass hvis jeg vil lukte på dritt.