I går ble verneplikt for kvinner vedtatt. Et stort skritt framover for likestillingen? Eller begynnelsen på slutten for verneplikten? Jeg heller mot det siste.
Mitt eget parti, Høyre, gikk også inn for kjønnsnøytral verneplikt 5. mai på Landsmøtet, men her er jeg ikke på linje med partiet. Grunnene er flere, men den viktigste er at bare 22% av mennene som blir innkalt gjennomfører førstegangstjenesten. Det er allerede en tvilsom forståelse av dette med plikt at plikten bare omfatter 22% av de det angår. Når andelen, med kvinnenes innkalling til sesjon, går ned til omtrent 11% må alle forstå at utviklingen har løpt fra verneplikten.
Det er lenge siden skokkevis av 19-åringer lå forskanset i Troms og ventet på Boris. Forsvaret er allerede svært høyteknologisk. En høy og stadig høyere andel av arbeidsoppgavene til våre stående styrker er rett og slett å betjene avansert materiell, og det er krevende å skulle føre stadig nye kull opp på et forsvarlig nivå bare for å begynne på nytt igjen. Dette er en viktig grunn til at profesjonalisert forsvar vil tvinge seg fram.
Når verneplikten blir kjønnsnøytral og dobbelt så mange blir innkalt, og forsvarets behov er det samme, så betyr det at man halverer andelen som gjennomfører førstegangstjenesten og samtidig (bortimot) dobler ressursene som går med til å kalle inn og teste vernepliktige. Var det noen som sa "overadministrasjon"? Det er nostalgien som holder oss igjen, tror jeg.
Kjønnsnøytrali i verneplikt vil, tror jeg, bare tydeliggjøre at vernepliktens tid er forbi.
lørdag 15. juni 2013
Begynnelsen på slutten for verneplikten?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar