Til skoleeksamens pris!

• Kunnskap er bare det som sitter mellom ørene dine - alt annet er informasjon.
• Det eneste du har å lite på når det gjelder er det du kan - ikke det du kan finne etter et par dager med med surfing, veiledning og ved å ringe en venn.
• Når studenter kommer i jobb vil de få bruk for å klare seg med det de kan.
• Øvelse i å være "best når det gjelder" er læring for livet!
• Det å måtte lære ting med sikte på å bli prøvd i det er disiplinerende - det gjør at folk tar seg sammen og jobber.

Det som står over er argumenter for å beholde de få skoleeksamenene vi har igjen ved universitetene. Her på bloggen har jeg hatt som forsett å ikke skrive om saker som har med universitetene å gjøre, men det har hendt jeg har gjort det når disse sakene har hatt allmenn interesse. Det gjelder i alle fall denne saken, for det har forbauset meg at eksamensformen "skoleeksamen" blir nedvurdert av så mange. Jeg mener denne eksamensformen har mange fordeler - og det skyldes ikke nostalgi.

I min tid som student så var eksamen ensbetydende (nesten) med situasjonen på bildet over: etter et år på lesesal og i auditorier var det å sette seg ned og vente på spørsmål man ikke visste på forhånd. På Engelsk grunnfag hadde jeg 25 timer med eksamen på ti dager, og til sist var det muntlig for de som sto på alt.

For oss som hadde disiplin til å jobbe jevnt, eller i alle fall jobbe, var det stor frihet. Ulempen var selvsagt at svært mye hang på dagsformen og utholdenheten. Etter min første eksamen på Engelsk, åtte timer med litteratur, vandret jeg fra Lade til Prinsens gate i Trondheim i ørska. Jeg visste nesten ikke hvor jeg var.

I dag er situasjonen en annen: på ExPhil har studentene våre (inntil nå sist høst da det heldigvis ble en slutt på dette) kunnet ha med seg notater til en multiple-guess eksamen (som jeg kaller det) på ti enkle spørsmål, men karakteren avgjøres av to veiledede essays. Man må nesten gjøre en aktiv innsats for å stryke. Videre i studiene går det også mye i veiledede essays, hjemmeeksamener og mapper.

Ikke noe galt om disse evalueringsformene: de gir muligheter for læring underveis, øvelse i strukturering og skriving. Bruk av referanser og mye annet nyttig får man med seg, og nesten ingen stryker. Rundt meg hører jeg at skoleeksamen bare er noe vi har beholdt fordi det er dyrt med veiledning.

Men som jeg innledet med: skoleeksamen har mange unike egenskaper som vi må vokte oss vel for å gi slipp på. Kanskje har utviklingen til og med gått for langt? I alle fall har skoleeksamen en selvskreven plass i et bredere utvalg av prøveformer på universitetene. Det må ikke bli gammeldags å kunne noe, og å kunne vise det under press.