Occhipinti

Disse vinene smakte jeg i Grieghallen i april fra et ganske stort glass. Damen over har gitt ut bok, og har blitt en mediepersonlighet i Italia. Men hun lager fortsatt meget interessant vin i Vittoria, sør på Sicilia.

SP 68 Nero d'Avola e Frappato 2012 (Occhipinti) kr 179,90
Dette er en annen årgang enn den som fortsatt står i listene, og i denne årgangen har andelen Frappato økt. Som vanlig er den frisk, fruktig, lang og deilig.

Il Frappato 2011 (Occhipinti) kr. 249,90
Flott nese av rødfrukt og earl gray te. Svært lys på fargen. Elegant, med et uhyre finslig tanninnedslag. Nydelig vin!

SP 68 Bianco 2012 (Occhipinti) kr. 189,90
Fine greier dette med naturvin - eller kanskje ikke? Denne dufter parfyme og dritt. Ja, dritt. Jeg går ut fra at det er brettanomyces (brett) som har vært på ferde, og tatt for seg av vinen på flaske. Et av de mest påtagelige produktene av dens virksomhet er 4-etylfenol. Brett bør ikke være noe problem dersom man bruker litt sulfitt, men det er jo djevelsens assistent for naturvinentusiaster. Entusiaster, som Pontus Elofsson, mener at man må lære seg til å tolerere vinfeil i naturvin siden det er så bra med naturvin (men sulfitt skal man lære seg å avsky). Jeg leser hans bok for tiden.

For min del går jeg heller på dass hvis jeg vil lukte på dritt.

Plumbago

Plumbago Nero d'Avola 2010 (Planeta) (kr. 71 på Flesland)
Med utlegg på 71 kroner for en flaske vin begår man uansett ikke noen stor tabbe i Norge. Det var det jeg tenkte da jeg ikke fant den vinen jeg lette etter, og kom over denne. Det var en hjelp for kjøpsimpulsen at jeg hadde møtt Alessio Planeta (se bildet under) noen år før over frokostbordet på en konferanse i Italia. Jeg fikk frysninger på ryggen (av fryd) over adressen hans på visitkortet: Agrigento, Sicilia.

Denne Nero d'Avolaen er mye mykere enn de fleste andre jeg har smakt av sorten. På duft er det urter og bringebærsaft som dominerer, og den fungerer svært bra som følge til enklere retter eller helt på egen hånd. Slanten fra den siste flasken tok jeg i dag siden den hadde stått i over en uke. Ikke bare var den like bra som da flasken ble åpnet, den fungerte også bra til betasuppe! De fleste opplysningene nerdene er ute etter får de her.

Men det er dette med navnet: når den høres ut som en kombinasjon av Plumbo (avløpsåpneren - og en viktig ingrediens i Bjarne Rimis "helvetessild") og Lumbago (smertefull ryggplage), skal det mye til for å slå gjennom her hjemme. Det spiller liten rolle at navnet egentlig viser til en gruppe vakre blomster (som forekommer der vinen lages på Sicilia).

Planeta var kjent for globaliserte viner. På konferansen i Italia i 2008 fortalte han hvorfor: det var det de kunne være sikre på å få solgt da de begynte å lage viner fra marker der de før hadde solgt druer til destilering. Nå er de i ferd med å identifisere marker, druetyper, og lete gjennom gamle arkiver for å oppdage hvilke terroir de har. Også denne vinen er en del av denne prosessen, men den er ikke noe mindre markedsdrevet, tror jeg, enn da de startet opp. For mens det på den tiden var et sug etter Cabernet og Chardonnay, er det nå det stedstypiske og en god historie som selger viner. (Under: Alessio Planeta)

SN: Sicilia

Noen flere notater fra smakingen i Grieghallen i oktober, denne gangen viner fra Sicilia. Bildet er av en av personene bak Tenuta di Fessina.

Ero 2010 (Tenuta di Fessina) kr. 219,90
Tydelig fruktdreven denne vinen, litt fatpreg, fast men fin. Betydelig varmere i anslaget enn vinen under, og en mer "publikumsvennlig stil". Nero d'Avola er druen.  

Laeno 2010 (Tenuta di Fessina) kr. 219,90
Laget på Negrello Cappuccio fra foten av Etna. Lys farge, duft av fioler og rødfrukt. Flott syre, og biter seg fast på tungen. Den elegante av dette paret til samme pris.

Erse Etna Rosso 2009 (Tenuta di Fessina) kr. 239,90
Svært lys, moden duft i retning høstløv og litt krydder i retning anis. Frisk, men med ganske lave tanniner. Interessant og overraskende vin.

Il Musmeci Etna Rosso 2008 (Tenuta di Fessina) kr. 429,90
Flaggskipet til produsenten, noe det er lett å se på prisen. Den skiller seg ut fra foregående vin mest på fylde og mer merkbare tanniner, men også mer lær og urter på duften. Denne er nok beregnet på et visst opphold i kjelleren.

Alt i alt? Svært interessante viner fra en ganske fersk produsent (de kjøpte bruket i 2007). I karakter er vinene mer burgunderske enn en kunne vente fra denne kanten av verden.

Naturvin på boks - og en Chablis

Tami' Nero d'Avola e Frappato 2010 (Sicilia) BiB kr. 389,90 (2. nov, K6)
"Tami'" er et prosjekt fra Arianna Occhipinti der hun lager vinen fra druer dyrket av småbønder i Vittoira på sørøstsiden av Sicilia. Denne selges som naturvin, men gitt at det er en boks må det vel være tilsatt noe svovel for å unngå oksidering? Jeg håper i alle fall det. Drueblandingen her er 60% Nero d'Avola og 40% Frappato.

Hvordan smaker dette? Røde bær, så klart, men også noe mer jordlig og et tydelig preg av noe vegetalt i retning lyng. Jeg har drukket denne godt avkjølt, og det anbefales. Den er litt hul i midtpartiet synes jeg, men til prisen er dette virkelig flotte greier. Stilmessig en blanding av Burgund og Nord-Rhône, kan man si, og det er jo ingen dårlig attest.

(Bildet over av Arianna Occhipinti er fra Villas of Italy blog). For å unngå for mange poster hekter jeg på et notat til fra den nordlige kanten av det vinproduserende Europa.

Chablis 1er Cru Montmains 2000 (Duplessis)
Fra denne adressen har kvaliteten variert en del, men her er alt på stell. Dette er klassisk, kjølig Chablis med sitrus, et lite sjøpreg, en liten honningtone, og solid munnfølelse og en bortimot uendelig lengde på syrene. Chablis behøver ikke bli bedre enn dette.

Gjenkjøp? - Ja.