Med utlegg på 71 kroner for en flaske vin begår man uansett ikke noen stor tabbe i Norge. Det var det jeg tenkte da jeg ikke fant den vinen jeg lette etter, og kom over denne. Det var en hjelp for kjøpsimpulsen at jeg hadde møtt Alessio Planeta (se bildet under) noen år før over frokostbordet på en konferanse i Italia. Jeg fikk frysninger på ryggen (av fryd) over adressen hans på visitkortet: Agrigento, Sicilia.
Denne Nero d'Avolaen er mye mykere enn de fleste andre jeg har smakt av sorten. På duft er det urter og bringebærsaft som dominerer, og den fungerer svært bra som følge til enklere retter eller helt på egen hånd. Slanten fra den siste flasken tok jeg i dag siden den hadde stått i over en uke. Ikke bare var den like bra som da flasken ble åpnet, den fungerte også bra til betasuppe! De fleste opplysningene nerdene er ute etter får de her.
Men det er dette med navnet: når den høres ut som en kombinasjon av Plumbo (avløpsåpneren - og en viktig ingrediens i Bjarne Rimis "helvetessild") og Lumbago (smertefull ryggplage), skal det mye til for å slå gjennom her hjemme. Det spiller liten rolle at navnet egentlig viser til en gruppe vakre blomster (som forekommer der vinen lages på Sicilia).
Planeta var kjent for globaliserte viner. På konferansen i Italia i 2008 fortalte han hvorfor: det var det de kunne være sikre på å få solgt da de begynte å lage viner fra marker der de før hadde solgt druer til destilering. Nå er de i ferd med å identifisere marker, druetyper, og lete gjennom gamle arkiver for å oppdage hvilke terroir de har. Også denne vinen er en del av denne prosessen, men den er ikke noe mindre markedsdrevet, tror jeg, enn da de startet opp. For mens det på den tiden var et sug etter Cabernet og Chardonnay, er det nå det stedstypiske og en god historie som selger viner. (Under: Alessio Planeta)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar