Den har jeg selvsagt kjøpt og sett på DVD, og det er den jeg anmelder her. Jeg skal forsøke å ikke spolere noen poenger her, men litt må nevnes om noen av episodene.
De tre episodene i denne andre serien er, som i den første, mer som filmer å regne. Med 90 minutter å fylle skal det mye til for å unngå at det tipper over i det langtekkelige på den lille skjermen (til forskjell fra den store på kino). Det unngår man her. Den svakeste episoden er kanskje den midterste, 'The Hounds of Baskerville', men også den er vel verdt å se.
Den første er muligens den beste. I tillegg til et tett plot, lynende deduksjoner og flotte karaktertegninger er det også mye fint å se på. Men nå uttaler jeg meg som heteroseksuell mann. Lara Pulver er svært behagelig å se på, men det er ikke så behagelig å bli utsatt for den karakteren hun spiller i 'A Scandal in Belgravia'. Såpass må jeg kunne si uten å spolere noe.
Den siste episoden heter 'The Reichenbach Fall', og dermed er det klart at man i denne serien har tatt for seg de tre kanskje mest sentrale fortellingene fra den Conanske kanon. Det er ikke lite bare det, og de har klart å oppdatere den til vår tid uten å miste noen ting av det som ga fortellingene til Conan Doyle sin magi.
Konklusjon - Klar anbefaling!
6 kommentarer:
Det ser ut som om A scandal in Belgravia sendes på NRK1 i kveld.
Det stemmer. Her er det mye å glede seg til!!!!
Hva mener du med "lynende deduksjoner" i denne sammenhengen?
De foregår raskt, og presenteres også i et svært hurtig tempo. Det som i tillegg forsvarer denne ordbruken er at bildene og effektene på skjermen kommer så hurtig og med lysskifter som bringer tankene (i den grad de henger med) over på det atmosfæriske fenomenet som kalles "lyn".
Happy?
ja, skjønner, men jeg tenkte mer på deduksjonene?
Deduksjonene til Holmes er jo fulle av uutforskede forutsetninger og mulige fallgruber, men slikt kan jo en TV-serie greit komme unna med. Det er verre i virkeligheten.
Kort sagt: det er bra TV, men dårlig metafysikk.
Legg inn en kommentar