Brave New World

Hva kan man lære av nordmenn som skriver om britisk politikk? Mye mer om skribentens politiske holdninger og begrensede perspektiv enn om britisk politikk. Det er sikkert. I Dagbladet i dag skriver en person om omtaler seg som forfatter og historiker om det konservative partiet. Her er det lite å hente ut over det jeg akkurat nevnte.

De fleste i Norge som er interessert i Storbritannia kan lese engelsk, og det er ingen grunn til å la være å gjøre det i oppløpet til dette valget heller. I artikkelen i Dagbladet hevder den stakkars forfatteren at det vil være en katastrofe for de konservative dersom de ikke får regjeringsmakt denne gangen. Som mange andre er han åpenbart ikke videre bevandret i matematikk, økonomi og kausalitet. Som jeg skrev her i går mener King, The Governor of the Bank of England, at valgvinneren ikke vil kunne komme tilbake til makten på en generasjon. Hvilken katastrofe vil ikke det være? Dersom Cameron og de konservative må holde seg på opposisjonens side i parlamentet også fra og med 7. mai vil det være en velsignelse for partiet og Cameron.

Vi lever i en verden der vi med noen tastetrykk kan finne journalister og skribenter som vet hva de snakker om. I mange år har jeg for eksempel kost meg over den uovertrufne stilen til den dypt informerte journalisten David Aaronovitch (bildet) - nå i The Times. Hans dekning, for eksempel av debatten på BBC i går kveld, får naturligvis alle norske kommentatorer til å framstå som de overfladiske synserne de er.

Og hvis man virkelig vil gå til kildene når det gjelder den budsjettsituasjonen jeg har omtalt så flittig her på bloggen i det siste, så bør man klikke seg inn på de siste to lenkene i publikasjonslisten til Robert Chote ved Institute for Fiscal Studies. Hans 'Opening Remarks for the IFS Election 2010 Briefing' er skremmende lesning, og selve rapporten (neste på listen) er ikke noe bedre, og det er helt klart for meg at ingen norske journalister jeg så langt har lest har brydd seg med å gå til disse kildene.

(PS: Jeg var Førsteamanuensis i britisk kulturkunnskap ved UiB 1996-1998)

SN: Nobel oxidering?

Riesling Grand Cru Altenberg de Bergbieten 1999 (Schmitt)
De senere år har det vært en svært blandet fornøyelse å åpne chablis og hvit burgund: svært mange, særlig av de første, har i min kjeller vært prematurtr oxiderte (aka "premox"). Fra forsiktig oxidert til helt fortapt.

Denne vinen har jeg hatt noen flasker av, i 1996 og 1999. En av de første var strålende og nesten fersk da jeg åpnet den for et par år siden - den andre helt flat og elendig. 1999 var lite tilfredsstillende da jeg åpnet den første flasken i fjor, men denne var betydelig mer interessant.

Det mest interessante er at den bærer preg av oxidering, men etter 11 år er den neppe "prematur" lengre. Den er vel mer "matur", og forskjellen er interessant. Selv de moderat oxiderte vinene har manglet frukt, har blitt skrinne og lite smidige i munnen - og de er lett bitre i ettersmaken. Duften har minnet om epleskrott/eplemos. Jo verre det har vært, jo mer epleskrott og jo bitrere ettersmak. Over en viss terskel er det bare å tømme ut faenskapen. Denne, derimot, er ikke bitter og mangler ikke fylde. Den er smidig i munnen, og ettersmaken er kompleks og ikke bitter.

For tre år siden smakte jeg en serie viner som hadde ligget i et kjøkken i Mobile, Alabama i mange år. Selv om eieren hadde air condition er det jo ikke ideell lagring for kvalitetsvin. Men de beste hvitvinene der - stort sett Bordeaux - var også "maturt oxidert" eller hadde "nobel oxidering". Det var en naturlig utvikling i vinens vei til sin uavvendelige død, men det var integrert med utviklingen av andre aromaer i vinen. Kontrasten med "premox" er betydelig: Dauvissats chablis'er, for eksempel, mister all fruktighet og blir bitre og dufter epleskrott. Sørgelige greier!

Selve smaksnotatet: På farge kan den minne om en rosé champagne med litt alder, noe i retning lyst løkskall (alle viner, røde som hvite, vil med tiden få farge som skallet på en løk - er vinen gammel nok er det ikke lett å vite om det er en rødvin eller en hvitvin). På duft er det noe mineralsk og noe jeg bare kan beskrive som "pastinakk". Den dufter bare litt - et hint - av sherry, og det er ingenting å si på fylde eller utviklingen i smakskurven - ei heller ettersmaken. Som allerede nevnt: den har fin fylde, og byr på mange interessante elementer i hele smakskurven. Jeg har hatt den under vakum i kjøleskapet i flere dager og tatt et lite glass hver dag. Den utvikler seg ikke merkbart videre, men er like interessant og tilfredsstillende.

Hva sa jeg?

Jeg må innrømme at det gjør godt å få støtte, selv om det jeg sier er svært ubehagelig å høre. I kveld så jeg deler av den britiske partilederdebatten - en svært sivilisert og dannet affære sammenlignet med de bikjeslagsmålene norske fjernsynskanaler har hatt for vane å arrangere. Kanskje det hjelper med bare tre landsdekkende partier?

Der var det, som ventet og omskrevet i forrige blogginnlegg, lite å hente om den økonomiske krisens omfang. Som jeg har skrevet tidligere vil den eller de neste som inntar Nr. 10 Downing Street antakelig være de siste fra sitt/sine parti på lenge.

Nå har det lekket ut fra The Governor of the Bank of England at han tror det samme - ikke bare det, han har visst nevnt "en hel generasjon".

Mens jeg er i det profetiske hjørnet: Euroen vil ha færre medlemsland om et år enn den har i dag. Hellas vil helt sikkert være ute, og det spøker også for de andre PIGS.

Foot in mouth disease

Gårsdagens hendelse i Rochdale, der Gordon Brown glemmer å skru av mikronfonen og uttaler seg lite fordelaktig om en (Labour!) velger som stiller noen vanskelige spørsmål, ga meg en følelse av déjà vú (all over again). Men før du velger å gi meg referansen til Naked Gun og Frank Drebin som går på do uten å skru av mikrofonen, må jeg skuffe deg og vise til The Thick of It, den mesterlige politiske satiren fra BBC som er en slags blanding av The Office og Yes, Minister.

Her var det en episode, flott rekapitulert av den mesterlige Daniel Finkelstein i The Times. Det mest tankevekkende ved denne svært så nære parallelen er dog det Finkelstein minner oss på i siste linjen: historien var ment å få stor oppmerksomhet nettopp for å dekke over noe som var verre - noe om offentlig forbruk.

Jeg har tidligere skrevet en del her på bloggen om Gordon Brown, og jeg har ikke lagt skjul på at min beundring for denne politikeren er svært moderat. Han er antakelig den Europeiske politiker som har størst grad av skyld for finanskrisen, og han kjører et underskuddsbudsjett i et valgår hvis omfang bare overskrides av Hellas. Aldri før har Storbritannia hatt så store underskudd i fredstid. Omstillingene vil bli svært smertefulle.

Men ingen av partiene ser seg tjent med å konfrontere velgerne med denne situasjonen så tett opp til valget. Derfor vil de heller ikke på partilederdebatten i kveld si klart fra hva som kreves for å berge The UK fra samme skjebne som Hellas.

SN: Annen hvitvin

Flere notater fra polsmakingen i Grieghallen 20. april, denne gangen en samlekategori for hvitvin som ikke får egen overskrift - som for eksempel Riesling har fått i innlegget fra 25. april.

Hugo Grüner Veltliner 2009 (Markus Huber) kr. 109,90 (Testutvalg)
Frisk, litt stikkelsbær. Litt hul og kort. Heller ikke spesielt preget av druen. Fra Treisental.

Soave Classico San Michele 2009 (Ca'Rugate) kr. 109,90 (Hovedsort)
Saftig, lett og mandelpreget. Hyllebær. Svært god vin til prisen, og finnes nesten over alt.

San Vincenzo 2009 (Roberto Anselmi) kr. 125 (Fullsort)
Voks og mandler. Også et lett preg av syrlige bær. Myk stil, men sitter godt i munnen.

Strasser Hasel Grüner Veltliner 2009 (Allram) kr. 125 (I nesten alle pol)
En gammel favoritt dette! Pære, fast og fin. Pålitelig vin år ut og år inn (bortsett fra 2003). Lengre nede har jeg notater på en GV fra denne vinmarken som har blitt 16 år eldre (og mye dyrere: kr. 365).

Silvaner Trocken 2009 (May) (Franken) kr. 129,90 (BU fra mai)
Pærepreget duft, litt pepper. Druetypisk og fin. Flott syrespenst. Ypperlig representant for denne ganske ukjente druen. Den dyrkes mest i Hessen i Tyskland der den ikke har fått vise sitt potensiale (den inngår i Liebfraumilch-mixen), men i Franken og i Alsace i Frankrike har den en høyere status og tillates nå også brukt til Alsace Grand Cru viner. I de siste år er det Franken i Tyskland som har vært sentrum for den kvalitative utviklingen av disse vinene.

Muscadet de Sevre et Maine 2009 (Dom. de Chaviniere) kr. 129,90 (BU i mai)
Kjølig frukt, syrlig, kalkmineralsk og svært god. Mer ekspressiv enn man forventer av en vin av denne typen. 100% Melon de Bourgogne fra vinstokker som er 40 år gamle.

Chignin Vielles Vignes 2009 (Quenard) (Savoie) kr. 134,90
Druetypen her er den ganske så ukjente Jacquére. Eple på duft, mer blomster når den kommer i munnen. Ganske nøytral i stilen, med god fylde. Spesiell vin.

Clos Les Montys Muscadet de Sevre et Maine 2009 (Chateau Thebaud) kr. 139,90 (BU i mai)
Eple/pære, litt autolyse (gjær/brødbakst), lett og delikat. Sitter lenge i munnen. Finslig - typisk østersvin.

Marlborough Sauvignon Blanc 2008 (Forrest) (New Zealand) kr. 170,70 (BU mai)
Heftig aromatisk, med det klassiske stikkelsbærpreget. Kjølig fruktighet. Fin vin, men blir litt for løs i munnen.

Valdamor 2008 (Rias Baixas) (Spania) kr. 179,90 (BU allerede)
100% Albariño. Frisk duft av gule frukter, bivoks og blomster. Fin balanse i munnen. Ypperlig matvin - tenker den sitter som et skudd til suppe.

Les Vieux Clos 2008 (Coulée de Serrant) (Savennières) kr. 265
Vinene til Joly har vært oksidert i flere år nå. Grusomme greier. Det lover ikke godt at denne vinen dufter litt eple, men den er først og fremst frisk, med snev av de Chenin Blanc-typiske bivoks og honning i bunn. Svært syrlig, men den bærer den utrolige alkoholprosenten på 15 med overraskende letthet. Det spørs om de som drikker den takler den like bra. Den tidligere cuvéen "Becherelle" inngår nå i denne vinen.

Clos de la Bergerie 2008 (Coulée de Serrant) (Savennières) kr. 349,90
Her er det mer ull og dyrepels - som man også kan forvente fra Chenin Blanc, men her er det også eplemos - om enn ikke overdrevet. Alkoholen svir litt i gummene - også her er det 15%.

Strasser Hasel Grüner Veltliner 1993 (Allram) kr. 365 (BU i mai)
Duft av sjø og kalkmineraler. Dette kunne vært en moden Chablis av høy klasse, men er litt mykere i munnen. Kanskje en Puligny-Montrachet. Flott vin, og gøy å oppleve at den lagrer så lenge. Grünere skal, etter sigende, lagre svært lenge. Blindtester av gamle GV og Chardonnay fra ulike deler av verden har gitt forbløffende resultater.

Clos de la Coulée de Serrant 2008 (Coulée de Serrant) kr. 498
Det er mye penger å spare på ikke å kjøpe denne vinen. En av de absolutt beste vinene jeg noen gang har smakt (i den grad det gir mening å rangere på denne måten), var 1996 årgangen av denne vinen. Eller var det samme vinen? Hva utgjør en vin? Den var helt klart laget på druer fra samme stedet, men i mellomtiden kom biodynamikken inn i en ganske så dogmatisk form. Siden har heller ikke vinen vært i form. Jeg åpnet min 2002 for noen år siden, og den stinket epleskrott. Oksidert. Her var det ikke noe eple å merke ennå, men alkholen på 15% slår godt inn også her. Den var faktisk minst merkbar på den "billigste" vinen i utvalget. I denne er det også klart botrytis, honning og bivoks. Slettes ikke så ille som jeg hadde fryktet. Man kan jo håpe på at ting er i ferd med å bedre seg chez Joly - men ikke hold pusten!

Vin og Islam

Inntil i dag trodde jeg at Islam og vin var som ild og vann, men det viser seg altså at det har vært en gradivis utvikling mot det totalforbudet vi ser i dag. Det som skjedde i dag var at jeg hadde en lengre samtale med en tysk ekspert på (særlig tidlig) Islam som forsker på denne religionens forhold til alkohol.

Koranen er flertydig på dette med alkohol, med noen suraer (er det flertall for "sura"?) som implisitt godtar det, mens andre er mer tydelige på at alkohol er djevelens verk. Den profetiske tradisjonen er åpen for alkohol i mange hundre år etter Mohammeds død, viser det seg, og skriftlige kilder fra kalifene viser at de har kjøpt vin i store mengder. Arkeologiske funn viser også vinproduksjon i Syria, Libanon, Iran og flere andre islamske land langt opp i middelalderen - og trolig senere.

Man skiller også mellom den sosiale tradisjonen i Islam og den legale. I den legale ser det ut til å komme et forbud fra omtrent det åttende århundre, men sosialt og kulturelt har man ikke vært så streng - før, altså, man kommer til det nittende århundre og forbudet blir totalt i alle sfærer.

Noen islamske skriftlærde hevder at Koranen viser at Allah har miskunn med menneskene, og at forbudet kommer gradvis. Det begrunner de i det at de tidlige suraene er mer positive til alkohol - eller i alle fall ikke så fordømmende - mens de senere (som 5, 90-91) er klare og tydelige.

Jeg kommer kanskje tilbake med mer om dette når jeg har lært mer - og lest mer i kildene.

Stem i Storbritannia

Her kan du teste dine oppfatninger mot partiene som stiller til valg i Storbritannia. Svært mange saker er jo ikke aktuelle for norske lesere, men det kan jo være gøy likevel. Jeg ble ganske overrasket over mitt resultat. Jeg hadde trodd Liberal Democrats og Conservatives ville komme ut ganske likt på toppen av min liste - men den gang ei. Den eneste gangen jeg ble spurt av en meningsmåler om mitt partivalg mens jeg bodde i England 1988-93 svarte jeg "Liberal Democrat". Det var før jeg hadde stemt Høyre for første gang (1991), men jeg følte da som nå at de britiske konservative lå lengre til høyre i det politiske landskapet enn jeg.

Men jeg fikk: Conservatives 74%, Labour 46%, LibDem 26% og Green 19% (i dag, i går var det litt annerledes, og denne gangen tok jeg også med Greens for første gang). Avisen som har denne testen heter Daily Telegraph men omtales også som Daily Torygraph. Så jeg prøvde en test et annet og etter sigende helt nøytralt sted. Resultatet ble noe annerledes, men konklusjonen den samme.

Hung parliament

En valgkamp går aldri helt som noen forutså da den startet. Denne gangen er det britene som får en overraskelse, og den heter Nick Clegg og The Liberal Democrats (LibDems). Før kalte vi dem The Little Democrats, men etter et par vellykkede TV-opptredener har Nick Clegg overraskende ledet partiet mot toppen av meningsmålingene.

I øyeblikket tyder målingene på at intet parti vil få flertall i parlamentet (hung parliament). Det er en ganske uvanlig situasjon og valgstrategien må omvurderes. De konservative har nå lagt seg på en linje der de forsvarer dagens valgordning med at den gir sterke og handlekraftige regjeringer, mens Lib Dems vil ha proporsjonal representasjon til partiene - omtrent som i Norge. Nå kommer de konservative med en klar kampanje mot hung parliaments (se bildet). LibDems vil ha en permanent uavklart situasjon, hevder de konservative.

Proporsjonal representasjon vil være en revolusjon i Storbritannia - det er ingenting i den politiske tradisjonen (med unntak av de regionale parlamentene i Wales og Skottland) som peker fram mot det. For min egen del ser jeg klart fordelene med klare flertall i parlamentet, mens de fleste i Norge avviser en valgordning som den britiske. I Storbritannia får de som stemmer på det største partiet den politikken de har stemt på - og regjeringen kan måles på om den har utført det oppdraget den gikk til valg på. I Norge, og andre land med lignende systemer som vårt, vil ingen få den politikken de stemte for. Den bestemmes på et litt avsidesliggende hotell i Oslo-området etter valget - og/eller i hestehandel på Stortinget.

Jeg tok forresten en slik "valgomat-test" for valget i Storbritannia. Det var sjokkerende. Jeg hadde trodd at jeg var LibDem (de er pro-Europa, for eksempel), men etter en ganske omfattende prosedyre ble dette resultatet: 74% Conservative, 46% Labour og 19% LibDem. How very interesting, som Peter Cook ville sagt.

SN: Riesling

Her kommer flere notater fra smakingen i Grieghallen på tirsdag. Denne gangen er det Riesling (se bildet) som står i sentrum for oppmerksomheten.

Molitor Riesling Schiefer 2009 (Mosel) 3l BiB kr 300 (359 i mai)
Myk og god. Litt kort, men svært god til bag-in-box å være. Jeg kjøper ikke slikt.

Riesling Marlborough 2008 (Forrest) (New Zealand) kr. 125,60
Den er fin i munnen og har god balanse, men den har et svært tydelig preg av gummi og petroleum. Det siste kan man godta med litt alder, det første ikke i det hele tatt. Reduktiv vinmaking på sitt verste kanskje?

Riesling Trocken 2008 (Hexamer) (Nahe) kr. 129,90
Fokusert duft, mineraler, sitrus og noe spritze. Sitter lenge på syrene. Flott vin til prisen. Jeg har til gode å smake en vin som ikke innfrir forventningene fra denne produsenten øverst oppe i Nahe-dalen.

Riesling Trocken 2008 (Geysler) (Hessen) kr. 149
Fin syre. Litt gul i frukten (på en god måte): aprikos. Lime. Kalkmineralsk. Balansert og flott. Blant de mest interessante i denne kategorien. Helt klart. Kommer på BU i mai.

Riesling Eiswein "Berg" 2007 (Huber) (Treisenthal, Østerrike) kr 149,50 (halvfl.)
Botrytis, eple, skifer og honning. Lang ettersmak. Dette er et supert kjøp til tross for at det er en halvflaske, og den kommer på fullsortimentet i mai.


The Doctor's Riesling 2009 (Forrest) (New Zealand) kr. 150,60
Eplepreget, balansert i munnen og god lengde der syrene dominerer i ettersmaken. Men også her har vi samme problemet: et umiskjennelig gummipreg. Denne vinen er laget i "tysk stil" med 40 g/l restsukker og 8,5% alkohol. De høster tidlig for å bevare friskheten. Ny i BU i mai.


Riesling Trocken 2008 (Dreissigacker) (Hessen) kr. 154,90
Epler og steinmineraler. Litt gule frukter, fyldig - nesten litt feit. Et ypperlig kjøp. Friskhet og fylde i en balanse som burde kunne danne svært tilfredsstillende opplevelser sammen med mat. Denne er i BU allerede i 2007-årgangen.


Riesling Gaisberg 2008 (Allram) (Østerrike) kr. 165
Frisk og fast. Eplepreget. Biter seg godt fast i gummene. En litt uforløst kvalitetsvin. Trenger litt tid på å få fram sitt beste. Allerede i BU.

Riesling Trocken "Gelblack" 2008 (Schloss Johannisberg) (Rheingau) kr. 199
Syrlig, jernmineralsk med fin balanserende sødme tross sin "trockenheit". Druepreget. Flott vin, men svært dyr synes jeg. Den vanlige kabinetten har jeg drevet og kjøpt på Flesland til kr. 135.

Kaisersteinfels Riesling Alte Reben Cuvée Trine 2009 (Letiz) (Rheingau) kr. 294
Spesialtapning for den norske importøren. Myk, litt varm stil. Men intens. Svært intens. Men jeg er ferdig med Leitz som produsent: altfor mange skuffelser etter litt tid i kjelleren. Det er det flere som har opplevd.

Dhron Hofberg Riesling GG 2008 (Grans Fassian) (Mosel) kr. 299
Spent som en stålfjær. Skifermineralsk. Tett og fin. Betydelig "indre styrke". Skal bli spennende å se hva dette blir med tiden. Årgangstypisk 12,5%. DET gjør ikke noe.


Riesling Gaisberg 1996 (Allram) (Østerrike) kr. 345
Fargen sladrer i alle fall ikke om alderen: et klart grønnstikk i det lyse og gyllne. Moden men druepreget. Ingen bitterhet, ingen tegn til petroleum. Både dyp og elegant. Flott vin. 2008-årgangen av denne vinen koster litt under halvparten, men alderen har rangen! Nyhet i BU i mai.


Kallstadter Saumagen Riesling Auslese Trocken "R" 2004 (Koehler-Ruprecht) (Pfalz) kr. 399
Symaskinolje, flott mineralsk tilstedeværelse i munnen. Den har dybde og en ufattelig lengde - men spesielt kompleks er den ikke. Likevel: man forstår fort at dette er seriøse og store saker.

Kunne ikke drømme om....

I gårsdagens Aftenposten sto det en solid og interessant artikkel om hvor godt forberedt alle luftfartsmyndighetene samt pilotene burde vært på det som inntraff da askeskyen fra Island svevde inn over Europa. I desember i fjor advarte flyveledernes medlemsblad Flyvelederen mot de store konsekvensene et vulkanutbrudd på Island kunne få. Redaktøren skrev en seks siders artikkel med dette som tema, så det var ingen bortgjemt notis akkurat.

Øvelser på Island - der resultatene har blitt sirkulert til relevante myndigheter i hele Europa - har flere ganger på realistisk vis (viste det seg) avdekket de store konsekvensene. Men som Egill Thordarsson som har ledet disse øvelsene sier "når vi har advart mot så katastrofale konsekvenser, kan det hende at folk ikke tar det inn over seg".

I dag igjen leser vi det samme omkvedet i artikkelen "Å jobbe i en askesky" i Aftenposten. "Jeg kunne ikke drømt om konsekvensene", sier blant andre en pilot (s. 11 i nyhetsdelen). Alt tyder vel på at han en gang eller flere hadde lest om øvelsene på Island og de konsekvenser som kunne komme.

Mitt poeng er ikke å henge ut flygeledere, piloter eller andre. Det at informasjonen gikk ut men ikke inn er høyst menneskelig. Evnen til å registrere og ta til seg informasjon og kunnskap, samt å danne seg mentale bilder og forestillinger, er nemlig betinget av at det nye kan knyttes til noe kjent. På billedlig vis kan vi si at man har mye lettere for å finne spiker når man går rundt med en hammer. Det betyr at man registrerer mye lettere informasjon som er relevant. Så lenge askeskyene var et teoretisk fenomen festet ikke informasjonen fra øvelsene på Island seg i det hele tatt hos de som leste dem.

Det er det nok slutt på nå. Lignende rapporter blir nok både lest og husket, og det kan være greit. Som jeg skrev om her for noen dager siden: det er høy sannsynlighet for at vulkaner på Island vil plage oss i flere tiår framover. Heretter har relevante myndigheter ingen unnskyldninger for ikke å ha planene klare. Konsekvensene hører ikke lenger til et stykke bortenfor drømmeverdenen.

Trøndersk kulturimperialisme

SN: To lyserøde og en hvit

Av alt som ikke er viktig er kanskje vin det viktigste? I alle fall på denne bloggen. Denne gangen skal jeg spole fort fram til den vinen jeg syntes var den mest interessante av de ca. 55 vinene jeg smakte i Grieghallen.

L'Ancestrale 2004 (Chateau de la Gravelle) kr. 139,90
Dette er ikke en nyhet, og den finnes allerede tilgjengelig på BU. Den er 100% Melon de Bourgogne - eller druen som brukes til Muscadet med andre ord. Den har ligget på bunnfallet (sur lie) så lenge at de ikke har lov til å skrive sur lie på etiketten. Det er logikken i fransk vinlov i et nøtteskall. Men hvordan smaker den - for det må vel være det som er grunnen til at jeg sier at dette er den mest interessante vinen jeg smakte?

Den dufter og smaker nøtter, salt og ost. Mest blåmuggost. Frisk, fyldig og lang er den også - men først og fremst: den dufter og smaker ulikt noen annen vin jeg kan huske å ha smakt, og det på en god måte! Denne skal jeg bestille til heimen, for dette må være et knallkjøp.

Schilcher Linea Styria 2009 (Langmann) kr. 119,90
Schilcher er for den harde kjerne. De som ikke bryr seg om vinen er brutalt syrlig, og som kanskje synes at Chablis blir litt blass til tider. Friskere viner enn Schilcher skal man lete lenge etter. Har man smakt sorten begynner man å sikle som en pavlovsk hund bare man hører navnet Schilcher, og det strammer seg bak i kjakene samtidig som øynene smalner.

Men hva er vitsen med denne cuvéen? Vinen er god, for all del: antikkrosa, dufter markjordbær, og er fruktig, flott og syrlig. Ganske "spiss" i stilen. Druene, som etter forskriftene skal være 100% Blauer Wildbacher, er delvis innkjøpt.

Schilcher Klassik 2009 (Langmann) kr. 114
Dette er "originalen" fra Langmann - den Schilcheren jeg har kjøpt mer eller mindre fast de siste årene. Laget kun på egne druer. Både friskere og fyldigere enn "halvbroren" over. En flott vin som er klart best av de to - og billigere. Ingen grunn til å gå på Linea.

9,2 g/l syre - som er 0,5 g lavere enn utgående årgang. Restsukkernivået, på 3,5 g/l er 1,3g høyere enn forrige årgang. Men få vil merke noen forskjell.

SN: Sprudlende nytt og ikke så nytt

I går var jeg i Grieghallen. Der var det ikke mye musikk å høre, men derimot mye flytende som også stimulerte den estetiske sansen. Men selv om jeg spyttet som en Llama var det ikke til å unngå at konsentrasjonen ble svekket etter 50-60 viner. Da gikk jeg hjem.

I tiden framover vil jeg publisere noen notater her - forsøksvis tematisk. I dag starter jeg med viner med bobler.

Krune Sider 2007 kr. 149,70
Jeg er positivt innstilt til slike lokale produkter - selv om de ikke er laget av druer. Lys gyllen farge, fin mousse. Duft og smak av melne epler, og et alkoholisk stikk i ettersmaken. Jeg er sikker på at det går an å lage bedre sprudlende sider enn dette.

Cristalino Brut Cava kr. 79,90
Dufter moderat av eple og pære, og har god mousse. Har en overraskende bra presence i munnen, og ettersmaken er litt bitter. Det er først og fremst prisen som er mest tiltalende ved denne vinen. Bør absolutt vurderes dersom man skal ha noen festlige bobler i glasset, uten at smaken skal være hovedattraksjonen den kvelden.

Taittinger Brut Reserve NV kr. 300
Denne vinen er ca. 60 kroner dyrere i dag, men den blir satt ned til 300 fra mai. Det er en blandingscuvée av tradisjonelt merke. Fin mousse, eplepreget, litt autolyse (gjærbakst), i en lett og tilgjengelig stil. Taittinger har nå ca. 50% egendekning på sitt druemateriale.

Taittinger Prestige Rosé kr. 400
Denne vinen kommer ned 99 kroner fra mai til 400, og blir dermed et mer interessant kjøp. Litt jordbær, moderat autolysekaraktér. Først og fremst syrlig, med en solid munnfølelse. Halvt om halvt Chardonnay og Pinot Noir, og med 11 g/l restsukker.

Taittinger Millesime 2004 kr. 400
Nyhet i mai. Dette er klart den mest seriøse av disse vinene fra Taittinger. Her er autolysekaraktéren mer uttalt, moussen er mer finslepen, og duften mer floral enn i vinene over. Husets litt "myke" stil er merkbar her også, men den skiller seg også ut på en lengre ettersmak.

Krug Rosé Brut kr. 1249 (for 1/2 flaske!!!)
Dette er jo brutalt dyrt, men vinen er helt spesiell. Hvis man har smakt Krug så kjenner man igjen Krug-preget, så det mest informative man kan si om denne vinen til kjennere er i grunnen: "Krug!" Animalsk duft, kremet, fast og solid, svært konsentrert - og utrolig lang. Gleden og opplevelsen av denne vinen kan best oppsummeres i tre bokstaver: WOW! Kommer i BU 3. mai. Blandingen er 55% Pinot Noir, 25% Chardonnay og 20% Pinot Meunier.

Veuve Clicquot Vintage Rosé 1996 kr. 1499 (for magnum!)
Fargen er på vei fra svakt rosa og over til løkskall - en fantastisk farge som man både kan og bør dvele lenge ved. Dufter nystekt brød (autolyse), og smaker tørket frukt på en slags kystallinsk måte. Den er lang og kompleks. En fantastisk vin som viser hva årgangen kan trylle fram på sit beste. 15% rødvin.

Her er vulkanvarslet for de neste 40 år

Det er vanskelig å finne værvarsel som er mer pålitelig enn ren gjetning når vi kommer opp mot 7-10 dager. Det er rett og slett for mange faktorer som spiller inn - og det i et dynamisk mønster. Det er rett og slett regnekraften som begrenser varslenes tidshorisont.

Men hva med vulkanvarsel? Kan de gå litt lenger frem i tid? Det eneste man kan vite noe om er hvordan det har vært, og så rett og slett gjette at slik vil det fortsette. Det gir ikke sikkerhet, men kanskje er det bedre enn den totale usikkerhet?

En islandsk vulkanolog ved Universitetet i Edinburgh sier at det er gode grunner til å tro at den vulkanske aktiviteten på Island følger et periodisk mønster med 50-80 år med mindre aktivitet, fulgt av lengre perioder med høy aktivitet. De 50-80 årene dekker den perioden da jetflyene og inter-kontinental luftfart ble en del av hverdagen også her i Nord-Europa, mens vi nå er på vei inn i en aktiv fase på (antakelig) 40 år omtrent. Det dekker resten av mitt liv, og siste ukes opplevelse av å være askefast i København blir kanskje ikke den siste av sitt slag.

Også en annen studie - med skriftlige kilder tilbake til ca. 1200, og 415 meter dype isprøver fra Vatnajøkull - indikerer også tydelig en periodisk struktur på den vulkanske aktiviteten.

Det vi ser nå er nok bare en liten fispatron sammenlignet med det arsenalet en skikkelig runde med vulkansk aktivitet på Island kan utløse. Katla har vært framme i mediebildet i det siste. I historisk tid er det likevel Laki som er the nuclear alternative. Den forårsaket hungersnød så langt unna som i Nildeltaet i 1783. Fyrer den opp er det på tide å supplere vinkjelleren (se over) med vann, hermetikk og stearinlys.

Det er ca. 26.500 år siden den foreløpig siste supervulkan eksploderte på Jorden. Det er erupsjoner på over tusen kubikkilometer tett fjell, og er sammen med asteroidenedslag kanskje de største truslene mot livet på jorden. Jeg kjenner ikke til at det er så store magma-kammer på Island at dette kan skje i vårt nærområde, men det er mer enn nok i Yellowstone til å trykke omstart for livet på jorden. For riktig å sette en støkk i mine lesere er bildet over en plansje over denne ladde pistolen mot livet på jorden.

Men likevel: den største trussel mot livskvaliteten på jorden er vel å bekymre seg for mye for noe som ikke trenger å skje mens vi lever?

Evolusjon eller mirakel?

Lederen i Bergen KrF, Tomas Moltu (bildet), skrev en kronikk i Bergens Tidende som jeg i all hast skummet da den sto i avisen. Et hovedpoeng synes å være at det han kaller "evolusjonslæren" er en hindring for å ta miljøtruslene alvorlig. Det er all grunn til å ta truslene mot miljøet alvorlig, men svært vanskelig å ta KrF'erens kronikk alvorlig. Her er noen grunner til dette:

• Det er ingenting i evolusjonsteorien som tilsier at alt reparerer seg av seg selv. Tvert om viser fossiler og andre funn at en enorm mengde arter har gått til grunne siden livet på jorden oppsto. Det kan også skje mennesket.


• Alternativet til evolusjonsteorien er at Gud skapte livet på jorden og mennesket i ett og samme nu. Det er jo det fundamentalistiske kristne tror. Er det da noen grunn til å tro at han skulle la mennesket gå til grunne? Det er jo skapt i hans bilde, og mye vil vel tyde på at han - som så elsket menneskene at han ga sin sønn, den enbårne, som soning for våre synder - vil gripe inn og redde oss.


• Det at evolusjonsteorien har skapt selvsikkerhet i akademia, og har fordrevet undring og sannhetssøking, er latterlig. Hvordan kan formodentlig intelligente og opplyste mennesker hevde noe slikt? Det er i religionene man har dogmer som ikke skal etterprøves. I vitenskapen skaper man seg et navn gjennom å utfordre etablerte sannheter. Dersom man lykkes, vil si. Slik som Charles Darwin. I religionene blir man støtt ut.


• Det er mange som har søkt etter svakhetene i denne teorien. Svært mange. Mange har lykkes med å forbedre og utvikle den, men hovedtanken - at naturlig seleksjon avgjør hvilke tilfeldige genetiske variasjoner som får utvikle seg - er det ingen som har rokket ved tross iherdig innsats. Man skal ha mer enn unormalt velutviklet selvtillit for å legge ut på en slik forskerkarriære i dag.


• Meg bekjent er det ingen biologer som lener seg tilbake og mener at naturen ordner opp i menneskelige naturødeleggelser med henvisning til naturlig seleksjon. Nye arter trenger som oftest tusener av år for å utvikle seg, mens menneskelig seleksjon kan utrydde arter i løpet av måneder eller noen få år. Dette burde Moltu vite når han uttaler seg om dette fagområdet.

Kronikken er en ufattelig samling av feilinformasjon og argumenter uten indre sammeheng. Den fortjener å bli lest av mange - som eksempel på hvor ille det er stelt i hodet på folk med makt i dette landet. Jeg er rystet. Jeg visste vel at noen mennesker kunne tenke på denne måten, men har i min vilfarelse trodd at de bodde i sørstatene i USA, i Iran eller Saudi-Arabia. Men de bor altså i Bergen også.

La oss se på alternativet til "evolusjonslæren":

• Gud skapte jorden og menneskene i løpet av en avgrenset tidsperiode.


• Han - eller var det Satan? - skapte også alle fossilene og andre eksempler på arter som egentlig aldri har eksistert.


• Hvorfor gjorde han det? Her spriker svarene. Dersom det var Gud var det for å teste vår tro. Dersom det var Satan var det vel også for å teste vår tro, eller for å få oss til å tro på "evolusjonslæren". Moltu vil vel ha oss til å tro at dette, i sin tur, var for å få oss til å ødelegge kloden i den tro at evolusjonen ordner opp i alt. Men den gjør jo ikke det siden det bare er djevelens verk.

Kanskje Moltu har svaret på hvem det var som plasserte ut fossilene, og om kanskje Satan står bak den "evolusjonsteorien" som hjemsøker vårt skolevesen. Les for all del kronikken, og jeg legger enda en lenke her. Bergens Tidende skrev også i en leder at det var all grunn til å være kritisk til evolusjonslæren, og hilste Moltus kritikk velkommen. Den sto lørdag (eller var det fredag?). Den har jeg ikke funnet noen lenke til, og det kan være lurt av en avis som ønsker å bli tatt alvorlig.

SN: Fire gode og en dårlig

Hva skal man finne på som spennende tittel på smaksnotarter over fem ulike viner? I møtet med denne utfordringen tørker min kreative kilde ut, dessverre.

Chablis 1er Cru "Le Forest" 2001 (Dauvissat)
Til å begynne med hadde jeg et ørlite håp, men det svant. Også denne var prematurt oxidert. Over det som ellers etter alt å dømme ville vært en svært god vin lå det, billedlig talt, et lag med halv gammel eplemost. Under fornemmet man sjø og honning, så den var ikke håpløst og hinsides oxidert, men dette var langt under pari likevel.

Jeg har fremdeles til gode å åpne en Dauvissat fra egen kjeller som ikke er oxidert! Man lever i håpet, men frykten og skuffelsen er sterkere.

Sent lørdage ettermiddag kom jeg, som hadde vært "askefast" i København, til Oslo etter åtte og en halv time på buss. Jeg ble overveldende mottatt av min venn i Oslo, og wined and dined på beste vis. De følgende fire vinene tok jeg ikke notater på, og jeg var mildt sagt mør og sliten etter den lange turen, så særlig malende eller presise blir ikke disse notatene. Vi spyttet ikke, men vi bøttet heller ikke i oss alt sammen. Jeg var forbløffende heldig/flink til å gjette vinenes opphav (for de ble servert blindt), så dømmekraften var kanskje ikke etterlatt der nede på E6 gjennom Sverige likevel?

Forst Kirchenstück Riesling Grosses Gewächs 2008 (von Buhl)
"Lineær", var min første reaksjon. Ingen gule frukter som kunne sladre om Pfalz. Lime og mineraler, var det mest ekspressive den bød på nå. Men man mer enn fornemmet den indre kraft som ligger på lur i denne syrlige vinen, selv om ettersmaken ikke var spesielt lang. Denne vinmarken er erfaringsmessig den mest lagringssterke/krevende av produsentens viner, og bød sikkert på mer av seg selv dagen etter.

Forst Ungeheuer Riesling Grosses Gewächs 2008 (Mosbacher)
Denne var dekantert noen timer i forveien. Den var også lineær og syrlig som sin dyrere nabo over, men i tillegg var det mer mineralitet og ikke minst viskøsitet i denne vinen. Strålende.

De som ikke har forsynt seg av de fantastiske vinene som kom i slippet på Valken og Vika i april bør gjøre det snarest. Vinfolket blir fort blassert kan det virke som. 2008 i Tyskland og Østerrike er en klassisk og syrlig årgang. Mitt råd er å kjøpe vin fra kvalitetsprodusenter i de mer "varme" områdene som Pfalz og Hessen i Tyskland, og de fra Østerrike.

Domaine de Chevalier 1996 (Pessac-Légonan)
Flott, moden og solid vestside Bordeaux. Til å begynne med hadde den et klart tjære-preg som undertone, men det ga seg med luft og temperatur. Glad jeg har flere av denne på lager.

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Fuées 2001 (Mugnier)
Litt bruning. Nydelig søtlig fruktkarakter. Den mangler litt den nerven jeg gjerne ser i mine burgundere - men for all del: flott vin som også drikker godt nå.

Jeg har lagt mine burgundere fra 2001 i "drikk snart"-kategorien. Stadig flere kommer inn i vinskapet fra kjelleren.

Askefast i København - no more

Gitt nyhetsbildet vet jeg ikke om noe mer relevant enn B-52s' "Lava"! Den delen av lavaen som befinner seg i høyere luftlag har i alle fall påvirket livet til mange de siste dagene - også mitt.

Jeg har vært offline siden tirsdag, på konferanse i København, men i dag kom jeg meg tilbake til Bergen. Til frokosten torsdag morgen fortalte en kollega at luftrommet over Norge var stengt. Da jeg senere fikk høre nyheter skjønte jeg at dette ikke går over med det første, og om kvelden fikk jeg merkelig nok booket en bussbillett til Oslo. Åtte og en halv time tok den - med start neste morgen.

Heldigvis fikk jeg overnattet hos en venn i Oslo, og nydelig mat og fire strålende viner gjorde den lange turen hjem til en betydelig mer forsonlig opplevelse enn det kunne blitt. I dag tok jeg "Vulkantoget" til Bergen (et ekstratog med vogner fra Flåmsbana").

Gee it's good to be back home!

Manamana

Nei, selv om tittelen kan tyde på det har jeg ikke blitt helt amøbe. Men denne må jeg dele med dere. Klassikeren fra første episoden av det ufattelig herlige Muppet Show.

Vankunne eller bevisst villedning?

Bør en statsåd vite hva hun snakker om? Bør en statsråd fremstille politisk vesentlige saker på en sannferdig måte? Jeg mener at svaret må være "ja" på begge spørsmål, selv om statsråden også er partileder. Hvilket av de to spørsmålene Senterpartileder og statsråd Liv Signe Navarsete mener det er greit å svare "nei" på vet jeg ikke, men når hun i følge NTB (sitert på side 11 i dagens Bergens Tidende - jeg har ikke funnet noen lenke) sier om datalagringsdirektivet (DLD) at det "vil åpne for systematisk overvåkning av uskyldige personer" vet hun enten ikke hva hun snakker om, eller hun snakker mot bedre vitende.

Dataene som DLD omfatter lagres også i dag av faktureringshensyn. DLD vil utvide og standardisere tiden disse dataene må lagres. Innholdet i kommunikasjonene skal ikke lagres i henhold til DLD (dette framgår klart av artikkel 1, del 2 - samt artikkel 5, del 2), og hvor du har surfet på nettet skal heller ikke lagres. Tilgang til disse dataene skal bare gis etter domstolavgjørelser og kun for alvorlige forbrytelser over en angitt laveste strafferamme. En lavre grense som har vært fremme i debatten i Norge er 3 år - noe som betyr svært alvorlige forbrytelser. Ingen kan, med DLD i hånd, systematisk overvåke noen som helst. Dette kan man greit finne ut gjennom å ta seg bryet med å lese direktivet (advarsel: mye juristspråk).

Så hvorfor hevder Statsråd Navarsete at DLD vil "åpne for systematisk overvåkning av uskyldige personer"? Jeg vet ikke, men det kan være manglende kunnskap eller bevisst villedning. Begge deler er alvorlig, og det svekker tilliten - ikke bare til Navarsete - men til politikerstanden som sådan.

Vin, persepsjon og kunnskap

10. mai står jeg som ansvarlig for en konferanse ved Universitetet i Bergen som ligger i skjæringspunktet mellom sinnsfilosofi og philosophy of wine. I denne sammehengen framstår vin som interessant særlig fordi den appellerer mest til luktesansen - en for mennesket ganske svak sans (særlig hvis sammenligningsgrunnlaget er andre primater, særlig rotter og hunder) - og dermed ser vi lett at informasjon vi får fra andre sanser påvirker inntrykket vi har av væsken i glasset. (Bildet: Blaufränkisch, Jamie Goode)

Eller gjør de det? Vi får hjelp fra blant andre Fiona Macpherson som er Director ved Centre for the Study of Perceptual Experience ved University of Glasgow som skal snakke om 'Cognitive Penetration: Colour and Taste'. Barry C. Smith, som er Director of the Institute of Philosophy ved University of London, skal snakke om 'Access to Flavour: Knowledge and Experience'.

Og hvem er "vi"? Vi er en forskergruppe under navnet 'Wine between Science and Aesthetics', og består av meg selv, Douglas Burnham, Magni Martens, Gunnar Karlsen og Dominique Valentin. Dominique, som er kognitiv psykolog, skal forresten snakke om 'Wine Language: Speaking the Unspeakable'. Meget interessant!

Her er lenken til konferansen Perception and Cognition med fullstendig program mv. Alle er velkomne.

Verdens beste vinbutikk!

Det er ikke lenger tvil om at Vinmonopolet er verdens beste vinbutikk. I alle fall dersom man bor i Oslo - og i Bergen er vi ikke langt bak. Fra før har "fullsortimentsbutikkene" et godt utvalg av viner fra hele verden - men særlig Europa. I tillegg kan alle i hele landet bestille viner fra importørenes lager, det såkalte "bestillingsutvalget" som omfatter ca. 9000 varer, og få dem i løpet av en uke. Dersom du er vanvittig kravstor kan du også spesialbestille gjennom Vinmonopolet.

Men de fleste av oss foretrekker å kjøpe viner vi kan betrakte og ta på. Derfor er spesialslippene på Vika i Oslo og på Valken i Bergen rene festforestillingene for vininteresserte. Ingen andre steder i verden - motbevis meg om du kan - finner man flere av de beste produsentene på ett brett. Særlig på spesialpolet i Oslo er det helt uvirkelig å gå rundt og se. Som sertifisert vinnerd blir man helt svimeslått, og vakler ut uten å ha klart å bestemt seg for et eneste innkjøp. Det skjedde i alle fall med meg sist jeg var der.

Men på dagens slipp av tyske og østerrikske viner gikk det værre. Utvalgets nedside er selvsagt at man kan bli fristet ut over de grensene statsansatte akademikere bør holde seg innenfor. Men med produsenter og viner verdensmarkedet skriker etter (jeg overdriver ikke - ikke særlig mye i alle fall) kan man ende opp med å sprenge budsjettene, men uten å få kjøpt en brøkdel av de vinene man gjerne skulle lagt i kjelleren.

Men nok klaging. Unge Høyre og FrP har tidligere - og kanskje også nå? - gått inn for å avskaffe Vinmonopolet. Det er feil politikk. If it ain't broke, don't fix it. Vinmonopolet er i gang med å utdannet folkets vinsmak i en så dyr retning at ingen - i alle fall ikke de før omtalte statsansatte akademikerne - vil ha råd til å bli alkholikere.

Hvem er David Cameron - egentlig?

Vi må helt tilbake til Sir Alec Douglas-Home og 1964 for å finne en britisk konservativ statsminister fra overklassen. Han hadde den "obligatoriske" bakgrunnen, med priviligert oppvekst, Eton og Oxford, mens de som fulgte kom fra moderate kår. David Camerons bakgrunn ligner mer på Douglas-Homes enn på de som fulgte etter fra det konservative partiet og inn i Nr. 10 Downing Street.

Ted Heath, som førte Storbritannia inn i EU, var snekkersønn. Snekkeren startet senere sin egen bedrift, men det var ingen priviligert oppvekst med en innforstått tilgang til maktens korridorer som lå i kortene Heath fikk utdelt i Broadstairs i Kent. Skarp på skolen, og en dyktig musiker, var han - og det åpnet mulighetene for ham. Sunne instinkter hadde han også. Ikke bare førte han Storbritannia inn i EU, han støttet republikanerne under borgerkrigen i Spania og sto steilt mot den forsonlige linjen ovenfor Tyskland i slutten av 30-tallet.

Mrs. Thatcher var datter til en landhandler i Lincolnshire, og kom jeg som Heath opp gjennom en statlig selektiv latinskole og til Oxford. Faren kom fra en liberal familie - som var og er vanlig for metodister - men hun ble konservativ. Oppveksten var streng, og oppdriften sterk.

John Major, som den eneste av disse, var aldri på noe universitet. Han vokste opp i Brixton, og da han var 16 trengte familien de pengene han kunne tjene. I sin fantastiske selvbiografi (sterkt anbefalt) får vi del i den dype overbevisningen om betydningen av frihet og ansvar som konservativ tenkning er preget av. Få har klart å formidle det like bra som Major. Det er vel en av de beste selvbiografiene jeg har lest - og klart den beste av en politiker. Men nok om det: bakgrunn.

David Cameron er flink, med en first fra Oxford og Eton før det. Han er veltalende og sjarmerende. Nesten litt for mye av det gode. Nesten litt for glatt? Det er mye han har fått på sølvfat som Heath, Thatcher og ikke minst Major - måtte kjempe seg til helt på egen hånd. De kunne med stor rett snakke om betydningen av belønning for innsats, ansvar for seg, sine og samfunnet. Stol på at Labour vil bruke dette for hva det er verdt - og antakelig litt til. Derfor var det en gavepakke som kom fra Labour da de satte Cameron inn som Gene Hunt i Ashes to Ashes. Ikke minst da noen i partiet fikset litt på bildet. Cameron framstår da som mer "av folket".

Gordon Brown var en tidsinnstilt bombe som finansminister. Serien med tåpelige beslutninger er lang. Som Statsminister har han ikke vært noe bedre - men hans manglende egenskaper her har vært mer synlige in real time. Han bør få avløsning, men i en rettferdig verden burde han få gleden av å gjennomføre de nødvendige nedskjæringene selv som statsminister, og møte folkets vrede. Statens gjeld vil bli like stor i forhold til økonomien som etter andre verdenskrig - og da ble det rasjonering fram til 1954. Mer om det senere.

Alt kommer for en dag!

Historien gjentar seg?

Etter at Tony Blair tok Labour inn til sentrum i britisk politikk midt på 90-tallet, og David Cameron gjorde det samme med de konservative omtrent ti år senere, viser det seg nå at partiene må ty til historien for å skape avstand og forskjeller mellom seg. Bildet over viser Gordon Brown som en karaktér fra Life on Mars, og de som har laget den ønsker så klart å vise at Browns låneopptak og underskuddsbudsjettering (på linje med Hellas) vil føre Storbritannia tilbake til de sørgelige 70-åra: streiker, søppel i gatene, og IMF som styrer finansdepartementet. Brown har et hovedansvar for den krisen Storbritannia er oppe i.

To tema har vært ganske konstante i mitt liv fra barnsben av: interessen for politikk (historien til denne har på bloggen fått en egen serie, "Politikk og personlighet") og en vedvarende anglofili. Når det nå snart er parlamentsvalg i Storbritannia er interessen på topp. De konservative er Høyres "søsterparti", men min entusiasme for deres politikk har av og til vært litt under pari. Labour har gått fra å være ganske bra (den første tiden under Blair) til å være ganske skrekkelige under Gordon Brown. De Liberale har jeg hatt stor sans for - og den eneste gangen jeg ble spurt av en meningsmåler om partipreferanse da jeg bodde i England svarte jeg "Liberal Democrat".

De som skal danne ny regjering snart vil få en brutal jobb. Regjeringen, og særlig statsministeren, vil bli enormt upopulær(e). Utgiftene må ned og inntektene opp. De konservative har vært ærlige i forhold til den oppgaven som må utføres, mens Labour i større grad har gitt inntrykk av at det vil ordne seg. Dette er nok den viktigste forklaringen på at gapet mellom partiene - i Toryenes favør - har krympet betraktelig de siste månedene.

Jeg kommer nok til å skrive flere innlegg om valget Storbritannia står overfor, og dette er en av de beste kildene.

SN: Kieselberg Riesling 2004

Deidesheim Kieselberg Riesling 2004 (Mosbacher)

Strågul med litt grønnstikk. Nydelig duft med steinmineraler og fersken, samt et snev av trøffelolje. I munnen er den harmonisk fyldig, og har et smidig preg som holder seg gjennom en lang ettersmak der man kan ane hermetiserte mandariner.

Ikke noe petroleum i det hele tatt, og det er ikke noe savn for min del. Denne har nådd drikkeplatået nå. Lekker og harmonisk vin. Den kostet 250 kroner, og det framstår stadig vekk som et svært godt kjøp.

Kieselberg (bildet) har navnet etter jordsmonnet: Kiesel betyr grus eller småstein på tysk, og den flate vinmarken på ca. 150 mål ligger på en høyde over landsbyen Deidesheim. Den har i nærmere 200 år vært regnet blant de beste i Pfalz.

Tyskere (?) med humor

Det er første april, men siden det er skjærtorsdag kommer ikke norske aviser ut på papir i dag. Når man først er på nett kan man like gjerne vende seg utenlands for å finne aprilsnarrene, og der er det ikke bare avisene som er ute etter å narre deg.

Min favoritt i år er på sidene til BMW i England. Der skal de ha valg til parlamentet snart, og valgkampen kan ta mange former. Som BMW-eier kan du nå vise hvor du hører til politisk gjennom å skifte farge på BMW-merket på panseret. Dersom du endrer oppfatning gjør det ikke noe: det er bare å dreie på merket dersom du går fra Labour til Liberal, for eksempel.

Truth is stranger than fiction, som vi vet, men det mangler ikke på spor etter en vittig penn: forkortelsen på oppfinnelsen er "PRAT" (idiot), mannen som er intervjuet heter "Beanhadde" (bønnehue), det er snakk om en annen oppfinnelse der forkortelsen blir CRAP (dritt), osv.

Bare for å lufte fordommene mine litt, men er det ikke mer sannsynlig at initiativet kommer fra en britisk ansatt hos BMW i England enn at det kommer fra Tyskland eller en tysker? Uansett: dette var kostelig - og ikke minst uventet fra dette firmaet. Har de fått klarering fra München mon tro?