torsdag 7. januar 2010

Hva er det han prøver å si?


I dag hørte jeg flere ganger på radio en statsminister som med ettertrykk sa noe så opplagt at bare ekstreme voluntarister kan tenkes å reagere på det: "de som er syke skal ikke ha dårlig samvittighet for å være hjemme". Han sa noe lignende om uføre, og Stoltenbergs mildt sagt lite kontroversielle utsagn ble hovedoppslaget på NRK Dagsnytt utover dagen. Ingen er uenige. Så hvorfor si dette, og hvorfor gi det så stor oppmerksomhet?

Jeg ser for meg to muligheter:


  1. Stoltenberg prøver å få det til å høres ut som noen opposisjonspartier er mot dagens sykelønnsordning. Kanskje han lykkes? Det er i så fall juks og bedrag, for ingen partier på Stortinget har i sitt program at sykelønnsordningen skal svekkes.

  2. Stoltenberg sier egentlig motsatsen (som ikke er det motsatte) av det han sa: "de som er hjemme med full sykelønn uten å være syke, eller som er uføretrygdet uten å være uføre bør ha dårlig samvittighet og skamme seg".

Ufine metoder mot politiske motstandere er ikke noe nytt fra Arbeiderpartiet, så alternativ 1) er på ingen måte usannsynlig. Alternativ 2) kanskje likevel mer sannsynlig. Stoltenberg prøver seg i så fall på øvelsen "å få sagt noe uten å si det". Den er krevende, men Stoltenberg er antakelig ikke modig nok til å si det direkte. Hvis sykefraværet er høyt og stigende i en befolkning som etter alle solemerker er sunnere enn noen gang så må det være fordi noen utnytter generøse ordninger. Et alternativ til å gjøre ordningene mindre generøse/gode er å få folk til å ta seg sammen. Vel optimistisk, kanskje, men likevel.


Et tredje alternativ er at Stoltenberg ikke hadde noe å si, så han måtte si noe opplagt uten å støte noen. Likevel fikk han topp-oppslaget på NRK Dagsnytt. Bedre bevis på at vi lever i det beste av alle mulige land finnes vel ikke?

2 kommentarer:

Stig sa...

Ettersom jeg fortsatt lider av kronisk ELEitt, vil jeg tro at alternativ 2 er den beste tolkningen. At man ønsker å stemple politiske motstandere gjennom å argumentere via stråmenn (alternativ 1) er for opplagt, og derfor gjenstår alternativ 2 som den beste hypotesen.
For øvrig er det grunn til edruelighet i sykefraværsdebatten. Fraværet nå er lavere enn i 2002 og 2003, og det er for tidlig å si om vi er inne i en varig økende trend. Vi er inne i en "konjunktursnu" (fra oppgang til nedgang) nå. Og det normale i slike tider, er at fraværet går opp når det snur, for så å ned etter hvert som lavkonjunkturen setter seg.
Og siden norske arbeidere snart er dobbelt så produktive som svenske, kan vi vel konkludere med at de som er sjuke også bidrar til en gigantisk verdiskaping?

Ole Martin Skilleås sa...

Sant nok. Men presset på de offentlige ytelsene vil i årene framover bli formidabelt på grunn av den demografiske utviklingen. Den kan man ikke gjøre noe med i et sivilisert samfunn, så da ser man på hva man kanskje KAN gjøre noe med. Fraværsdebatten kan best forstås i denne konteksten.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...