Mas Combarela - Terrasses du Larzac - del 2

Viner utelukkende fra Mas Combarela (første årgang 2016), som Jancis Robinson skrøt uhemmet av da jeg sist møtte henne i 2023. Dette skrev hun samme år. Hun er ikke alene, for dette skriver Guide Bettane+Desseauve  ★★★ (Som er topp score for en eiendom hos dem)

"Olivier Faucon (på bildet over) never ceases to amaze us since his first vintage. Magnificent reds, of rare intensity without any tannins sticking out, saline finishes. It is the finesse of the grain that impresses here and the aerial perception of the materials. We have been telling you since their first vintage, you have to quickly discover this  estate because getting up close to the greats in such a short time will not go unnoticed. A third star in three vintages is not frequent but justified here.”

Faucon praktiserte hos A-F. Gros i Vosne og hos Mas Cal Demoura før han begynte for seg selv. Kanskje ikke så rart at vinene ble gode? En vesentlig faktor her, som for Mas Cal Demoura, er vindene ned fra Montagne de Larzac på 1000 meter. Særlig på natten, når de er kjølige og senker dagtemperaturen med 20 grader. 

Men hvordan smakte vinene?

Mas Combarela Le Vieux Mazets Carignan 2021 kr 375

Denne cuvéen er faktisk ikke Terrasses du Larzac men den "beskyttede geografiske opprinnelsen" Saint-Guilhem-le-Désert - en nydelig liten landsby på en pilegrimsled til Santiago de Compostela. Like rundt hjørnet fra Terrasses, men altså litt utenfor grensen. (Vi har ofte padlet på Herault og kommet ned like over denne landsbyen.) Høytonet rødfrukt med et lite drag av såpe. Saftig, frisk, og lekker. Herlig vin, som noen mente var oksidert. Det kunne ikke jeg forstå. Den finnes i rikelige antall på en del spesialpol. ★★★★★

Mas Combarela Terrasses du Larzac Ode Aux Ignorants 2020 kr 400

Mest Syrah, med noe Carignan og Grenache. Navn fra den tegneserien som inspirerte eieren til å utdanne seg og begynne å lage vin. 

Saftig, fast og svært lang. Solid og forfriskende i ett og samme nu. Tanninene er merkbare, men sitter godt sammen med frukten. ★★★★★

Mas Combarela Terrasses du Larzac Lueurs d'Espar 2020 kr 526

Mest Mourvèdre (70%). Mykere i stilen, og mørkere frukt enn i vinen over. Litt mer tilbakeholden også. Lang, med flere lag, og silkemyk. En flott vin som vil trenge minst fem år til for å blomstre. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Uskyldige?

I dagens Aftenposten (14. oktober) står innlegget over, der SV-medlemmet påstår at Israel nå skal løslate 2.000 helt uskyldige palestinere som del av avtalen der 20 levende israelske gisler og 28 døde skal utveksles. 

Også flere norske medier hevder disse 2.000 er "gisler," så SVeren kan kanskje unnskyldes med redaktørstyrt desinformasjon? 

Blant de 250 terroristene som skal løslates, er Iyad Abu al-Rub, en leder i Palestinsk Islamsk Jihad i Jenin på Vestbredden. Han har hatt ansvaret for flere terrorangrep, inkludert tre selvmordsbomber mellom 2003 og 2005, som til sammen drepte 13 personer.

Også Muhammad Zakarneh, et medlem av Fatah som planla et angrep i 2009 der taxisjåføren Grigory Raginovich ble drept, skal løslates. I tillegg løslates Muhammad Abu al-Rub, som i 2017 utførte et knivangrep der Reuven Shmerling ble drept.

En annen som står på listen, er Ahmed Mahmed Jameel Shahada fra Gaza. Han ble dømt i 1989 for voldtekt og drap på en 13 år gammel gutt, og sonet en livstidsdom som opprinnelig skulle vare til 2036.

Disse fire og de 246 andre morderne, voldtektsmennene og terroristene er i følge innlegget "uskyldige, brutalt arresterte." 

Jeg håper og tror at påstanden om uskyld bunner i desinformasjon og manglende kunnskap, og ikke i det at ofrene var jøder. 

Til sammenligning var "forbrytelsen" til gislene Hamas har holdt, levende såvel som døde, at de var jøder. 

Terrasses du Larzac - del 1

Mas Lasta Terrasses du Larzac 2022 kr 417 

Anne Laure Sicard (bildet) var en ”flying winemaker” med utdanning fra Montpellier, og jobbet i årevis i Australia, Spania, Uruguay, Canada, New Zealand og flere vinregioner i Frankrike. I 2016 kjøpte hun denne eiendommen for å endelig slå røtter (Mas Lasta betyr «den siste» på esperanto, så hun har vel tenkt å slå seg til her for godt). Her er vi på de høyeste vinmarkene i Terrasses du Larzac, og hun tok over 8 hektar som brukte å gå til det lokale kooperativet. Nå er fire hektar til på vei. 

Mørk. Mye rødfrukt. Saftig, lekker og lang. En del røffere enn de andre vinene fra Terrasses du Larzac - både de to andre her og neste flight. Herlig vin! 2022 er ikke på alle spesialpolene, men 2023 er å få i gode antall på flere. Drueblandingen er Grenache 50%, Syrah 40% og Cinsault 10%. ★★★★★ 

Mas Cal Demoura Terre de Jonquières 2020 kr 415

Cal Demoura betyr «du må bli» på oksitansk. Eiendommen ble grunnlagt tidlig på 90-tallet av Isabelle og Vincent Goumard. De dyrker 12 druesorter på 16 hektar i hjertet av appellasjonen. Biodynamisk dyrkning, manuell og parsellvis innhøstning, og streng sortering er fast praksis. Prisene på disse vinene er på en stigende kurve gitt det svært gode ryktet de har fått. 

Men jeg var ikke så begeistret over denne. Jeg tror det var noe suboptimalt ved den. Litt stum, men det er litt tyttebær og røsslyng. Gjør veldig lite av seg i glasset, og framstår som litt hul. Det kan være snik-kork. 96/100 i Guide Bettane et Desseauve 2022, så ta mine to stjerner med en klype salt. Syrah, Grenache, Carignan, Mourvèdre, Cinsault. Mest de to første. Produsentens anbefalte drikkevindu er 2024 – 2035. ★★

Mas Cal Demoura Les Combariolles 2020 kr 500

Litt uklar duft, men harmonisk og lekker i munnen. Fin fastet, og sval. Men mangler litt i ettersmaken. Syrah, Mourvèdre, Carignan, Grenache, Cinsault – mest de to første. Men andre har helt andre opplevelser: 97/100 Guide Bettane et Desseauve 2022. Og La Revue de Vin de France: 96/100: "Reservert, vertikal, autoritativ, kompromissløs – dette er definisjonen på en flott vin fra den historiske Terrasses du Larzac-regionen og dens kalksteinsgrunn. Den har en dybde og en rettlinjethet som krever tålmodighet, men om et tiår vil den utvilsomt slutte seg til noen strålende eldre i pantheonet av store klassikere." Jeg har lagt et par flasker i kjelleren i tilfelle disse har rett og jeg tar feil. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Blandede Languedoc

Bildet: Nathalie Héricourt og Philippe Martin som driver Domaine Pegaline. Deres første årgang kom i 2017.  De har 30 mål, er sertifisert organisk, og bruker ingen eik i det hele tatt. 

Dette er det første innlegget fra Languedoc-smakingen i Vitis Bergensis på Grand Hotell Terminus 28. september. Fokus var på tre AOC'er med det til felles at de ligger slik at de får kjølende vinder på natten. Kanskje i minst grad for Pic Saint-Loup, og i størst grad for Terrasses du Larzac - med Faugères ikke så langt bak. 

Denne første flighten blandet to viner fra Faugères med en fra Pic St.-Loup - den siste med en artig blanding av Pinot Noir med Cinsault. 

Dom. de Fenouillet MasoSchistes Faugères 2019 

Litt lite detaljert i duften. Fin frukt, med en kledelig tørrhet. God matvin til god pris. Det er nå 2021 som er inne til 250 kroner. Denne var litt rimeligere. ★★★

Mas Onésime Les Cinsault Faugères 2019 kr 248,20

Lys og klar. Duft av røde blomster og litt nellik. Lett, saftig og utpreget delikat vin på ren Cinsault. Vinmarken ligger på 230 meter over havet, og avkastningen er så lav som 25 hl/ha. Maserasjon i fjorten dager, og lagring på tank. Grei lengde. Litt varm i finish kanskje? I skrivende stund tre flasker igjen på Hamar - der spesialslippvinene gjerne lever lengre enn andre steder. ★★★★

Pégaline PIN-Sault 2022 kr 284,80

Tydelig rødfrukt, litt tomatstilk kanskje, og muskatnøtt. Frisk, sitter godt i munnen på en finslig måte. 60% Pinot, 40% Cinsault. Pinot Noir ble sendt til kooperativet fram til 2018 - året etter at de nåværende eierne tok over, men kombinasjonen med Cinsault gir den struktur og friskhet. På Jancisrobinson.com omtales denne vinen slik: "This is one crazy blend, but I love it. Like a hipster with a Master’s degree in musicology sitting around a forest campfire strumming folk songs on a gypsy banjo." ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Brane-Cantenac 2014 og 2015

Château Brane-Cantenac 2014

Sødmefull duft, og litt lettere enn 2015. Sur-søt. Elegant i munnen, og ganske lett på fot. Lite lengde og lite trøkk. Litt enkel. Stjernene er basert på en betydelig rimeligere innkjøpspris enn den man får på polet i dag via lenken. ★★★

Château Brane-Cantenac 2015

Ikke fullt så sødmefull, men like fullt elegant. Mer trøkk gjennom hele smakskurven, og mer markante tanniner. Helt åpenbart en mye mer vellykket vin, men en som bør få mer tid på seg. Lenken går til den rimeligste av 2015-ene på polet. De er uansett vesentlig dyrere enn årgangen var da vi kjøpte den. ★★★★

Man vil se at jeg i siste utgave av kjellervinspalten, september 2025, gir gode skussmål til 2009-årgangen av denne vinen. 

Årgang 2015 i Bordeaux var tidlig utropt som den beste siden 2010, og det kan nok stemme. 2011 og 2013 var nok de dårligste av disse, mens 2012 og 2014 var hakket bedre. Med tiden har man lagt merke til at tanninene gjør mye av seg i 2015, og 2016 har siden stilt den noe i skyggen. 

Bildet over er mitt eget fra rundtur på vestsiden 30. juli 2023

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Ingvild Tennfjord - Mine smaksopplevelser

Dette er en bruksbok for interesserte norske nybegynnere i vinens verden. Av bokens 189 sider får du skrive ca. 120 sider selv. Som du ser under er disse sidene praktisk lagt opp der flere relevante parametre ligger klar for innfylling. Men det er også, heldigvis, plass til fritekst. Trolig vil man få mer å skrive ned med mer erfaring. Forfatterens poeng er at det er lettere å begynne å samle seg erfaringer om man får hjelp til å gjøre det systematisk. 

Resten av teksten er ganske basal men nyttig, og stort sett pålitelig. For å ta det siste først: svært mange som burde vite bedre, inklusive Tennfjord, tror at tanniner er noe som ligner sandkorn som flyter i vinen og gjør at munnhulen tørrer og får mer friksjon. "Det du kjenner, er fysiske partikler som sitter i drueskall, druestein og druestilk." (s. 35). Nei, det er det ikke! Tanniner er en gruppe komplekse molekyler som er oppløst i væske og har den egenskap at de binder seg til proteiner, som for eksempel munnens slimhinner består av, og reduserer deres viskøse egenskaper og øker friksjonen. Det føles SOM OM man har fysiske partikler i munnen - nesten som sand på sandpapir - men det har man altså ikke. (Jeg har tatt opp dette før på bloggen.) Jeg får lyst til å severe en vri på en gammel vits: Lytt til erfarne vinfolk - de kan mange skrøner. 

Tennfjord har vinutdanning og mye erfaring. Det siste hjelper ikke mot misforståelser, og kanskje ikke det første heller. For vinutdanningen til WSET er ikke systematisk knyttet til vitenskap, men derimot til praksis og erfaring. Kanskje er den bedre på grunn av dette, men på kjøpet får man åpenbart med noen misforståelser. OK. Nok nå! Jeg får sette kjepphesten på stallen og si mer om boka. 

Det er mange gode tips til hvordan man går fram for å få mer ut av smakingen av vin. Særlig satte jeg pris på kapitlet om sju tankefeil man gjerne gjør som nybegynner - med nyttige korreksjoner. Disse er sikkert basert på erfaringene Tennfjord har gjort gjennom utallige kurs hun har holdt. 

Etter de ca. 120 sidene du versågod får skrive selv kommer "jukselappen" - hint om dufter, smaker og hva de kan indikere. Og til slutt: Veien videre. Det er vel her det aller beste tipset kommer: Finn en gjeng. Kom sammen og smak vin og diskuter. Utveksle inntrykk, erfaringer og kunnskap. Det var et avgjørende grep i min utvikling som vininteressert, og skikkelig fart på det hele ble det da jeg etter hvert kom med i Vitis Bergensis. (The rest, as they say, is history.)

Selv om Tennfjord etter hvert har blitt en vinkjendis og tar seg godt ut på bilder, var det kanskje ikke det beste valget å bruke fargebildene på henne? De "motiverende slagordene" som dukker opp her og der og fyller en side virker også litt, vel, teite.

Men trass i alt: Boken passer svært godt for de som er ganske ferske i vinens verden, og som ønsker å bygge egen kompetanse. I en bok som koster fire hundre kroner kan det virke drøyt at du selv må skrive nesten alt, men det er det som må til om du skal utvikle interessen til noe som virkelig kan bety noe for deg i livet. 

Konklusjon: Anbefaling. 

Graves 2014 og 2015

Bildet over er fra Domaine de Chevalier i 2023. 

Château de Fieuzal 2014

Klar på farge. Duft av rabarbrablad. God fruktsødme. Fast i munnen, men forsvinner litt mot slutten av smakskurven. Kostet rundt 460 kroner i sin tid. ★★★★

Domaine de Chevalier 2014

Mørkere kjerne enn de to andre vinene. Duften ikke spesielt detaljert, men fin likevel. Solid og god frukt med vel integrerte tanniner. Meget god vin å drikke nå, og det speiler stjernene. Både denne og den neste kostet rundt 800 kroner i sin tid. ★★★★★

Domaine de Chevalier 2015

Duft av sigarkasse. Elegant i munnen, og frisk. Ingen stor dybde, men en elegant vin. Fast og tørr i ettersmaken. Jeg anslår at den behøver ti år til for å vise seg fra den beste siden. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Gi Gaza til Greta

Jeg stjeler her skamløst fra satiren til Michael Deacon i Daily Telegraph 30. september. 

Alle spør seg jo om hvem som skal styre Gaza når krigen er over. Deacon foreslår at det må bli Greta Thunberg som jo har ofret så mye for palestinernes (eller i alle fall Hamas') sak. Glem Trump, Tony Blair og skokker av ansiktsløse teknokrater. Greta må ta over! Godt støttet av utallige vestlige kjendiser, selvsagt, som etter 7. oktober 2023 i hopetall har fordømt jødestaten sioniststaten og "folkemordet" og posert med flagg og keffiyeh. 

Mange av oss kynikerne tror at et "Fritt Palestina" vil bli et brutalt undertrykkende islamistan etter mønster av sponsorenes Iran, men Greta og vennene hennes kan vise oss  noe annet. De kan vise at Gaza kan bli et fyrtårn for mangfold og kulturell inklusjon ved å bygge synagoger og kirker så vel som moskéer. Puber, barer og nattklubber for alle, uansett kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, bør også finne sin plass under regnbuens inkluderende farger. Det må være viktig at også ikke-islamister føler seg kulturelt velkomne på Greta-stripen etter gjenoppbygningen. 

Med et kvinnelig statsoverhode vil det vel også bli slutt på at kvinner må følges av en mannlig slektning over alt der hun vil gå? Ikke sant?

Dersom Greta og hennes palestinavenner i show-biz virkelig mener alvor kan de arrangere en Pride-parade på Gazastripen. LGBTQIA+, regnbueflagg og feiring av alle kjønn og orienteringer vil nok bli en dundrende suksess og vise at vi som mistenker at "Fritt Palestina" bare betyr "Jødefritt" tar feil.

Dette er noe å se fram til! 

Kjellerviner i september

2012 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Det er velkjent at jeg liker disse vinene, og særlig når de har fått et lite tiår eller så i kjelleren. Gyllen med en liten grønntone. Duft av friske sitroner og litt dill. I munnen delikat og elegant. Harmonien til en strykekvartett i adagio. 

90/100

2023 Kruger-Rumpf Im Pitterberg Riesling Großes Gewächs kr 389

Ulikt vinen over har ikke denne hatt noe langtidsopphold i kjelleren. Den har knapt vært registrert før den ble drukket. Det var nysgjerrigheten som tok overhånd. Den er ganske standard Riesling med sitrus og litt blomst, og uten noe petroleum. Foreløpig er det lite preg av å være på det høyeste kvalitetsnivået, for om jeg hadde drukket denne blindt hadde jeg vel gått til en av de mange svært gode og betydelig rimeligere vinene fra Tyskland. Kanskje er det et lite drag av saltaktig tørrhet mot slutten av smakskurven som sladrer om noe mer enn en av de betydelig rimeligere vinene herfra. Kanskje det blir mer tydelig med noen år i kjelleren? 2024-årgangen, som lenken går til, har fått helt strålende kritikk fra anmeldere jeg har god erfaring med. Men de polene som har den inne sitter gjerne med en beholdning 2023.

85/100

2020 Pégaline Mourvedre du Coeur au Ventre kr 374

En vin jeg har hatt i kjelleren i tre år nå, og der Vinmonopolets navn er feil. Siste ordet i navnet på vinen er som det står her, mens VP har "vente." Det blir en stor forskjell på "Fra hjertet til magen" og "Fra hjertet til salg." Den ligner ganske mye på slik den framsto for tre år siden. Fortsatt mørk. Svært mørk. Dufter nå mer mørke plommer, kanskje, og selvsagt av det sørfranske Garrigue. Saftig, solid, svært god lengde. Vel integrerte tanniner. På slutten kommer det kirsebæryoghurt, som var en mer fremtredende duft for tre år siden. Enestående vin til en enesteående pris. 

91/100

2009 Château Brane-Cantenac (Margaux)

Tema i denne vinen er greit: fruktighet. En ganske annen framtoning enn de bordeauxvinene jeg "vokste opp" med som vinnerd - med unntak, kanskje, av de aller beste fra gode årganger. De hadde også denne runde, luksuriøse frukten der alt det andre i vinen levde et behagelig liv. På duft er det solbær, ja, men den stikker seg ikke fram. Ikke lær og krydder heller. Tanninene finnes, men de gjør jobben sin i stillhet. Den minner meg om da jeg drakk opptil flere av de mest kjente California Cabernet Sauvignon'ene for en del år siden - da en på grunn av finanskrisen kunne plukke opp slike i California uten å stå på mailinglisten. Enestående vin, ja. 

90/100

2020 Mas Combarela Le Vieux Mazets kr 371

Jeg har hatt denne i kjelleren noen år, så den kvalifiserer til kategorien selv om noen flasker på noen spesialpol er å få fortsatt. Dufter krydder i fløte, om det gir noen mening? Ren og myk fruktighet, med meget god lengde. 100% Carignan fra 70 år gamle vinstokker plantet som busker. Oppgitt som St.-Guilhem-Le-Désert selv om produsenten hører til i Terrasses du Larzac, men det er jo like rundt hjørnet. Byen/landsbyen er på pilegrimsveien til Santiago, og absolutt verdt et besøk. 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

 

Graci hvite sicilianere: To vinmarker

Graci holder til på nordsiden av Etna på Sicilia, i Passopisciaro, og vinmarkene ligger mellom 600 og 1000 moh. Se også bildet over. Noen av vinrankene er også upodet! Ingen av disse vinene er for tiden å få på Polet. Siste årgang (2023) av den standard hvite fra produsenten er inne til 390 kroner. 

Graci Etna Bianco Muganazzi 2021

En vinmark som en gang ble eid av den mystiske Ettore Majorana, og som ligger sentralt til i Passopisciaro på 700 moh. Tre hektar med Carricante. Floral duft. Ganske lett i munnen, men dybden merkes bedre etter hvert. Syrlig og frisk stil med god lengde og balanse. Prisen, som var 620 kroner for denne og det samme for neste, er i stiveste laget for kvaliteten. ★★★

Graci Etna Bianco Arcurìa 2021

Lysest på farge av de to. Ganske nøytral og litt kjedelig duft. Klar og frisk i munnen, men med spiss syre. Merkbart mindre fylde enn på vinen over. Fire hektar med Carricante i dette amfiteatret som er eksponert for kalde og tørre vinder fra nord, og en hektar Catarratto. Det kan virke som om dette kanskje ikke er den beste årgangen for vinrankene på mellom 15 og 70 år, for den bærer få om noen spor av optimal modning. ★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Vanning av vinmarker

Berømte Château Lafleur annonserte 24. august at de forlater Pomerol. Ikke sånn at de røsker opp vinplantene og flytter til andre marker, men de forlater AOC Pomerol med hele regelverket som hører til. Årsaken er klimaendringer og vannstress, og det de mener er for strenge regler tilpasset et annet klima. Fra neste år er deres vin ikke lenger en Pomerol, selv om det er der eiendommen ligger, men en Vin de France - fransk bordvin, altså. Jeg tipper de vil selge på navnet, så noen krise blir det ikke. 2015-årgangen går for over 16.000 kroner på polet, og den mye svakere 2021 for omtrent det halve. (Bildet: vannstresset Merlot i Bordeaux i august 2022 - årgangen er i fokus for spesialslippet i november.)

Aller helst ville de endret reglene for AOC Pomerol slik at de kunne plante mindre tett, at det ble lov til å dekke bakken med organisk materiale, lavere plantehøyde, og ikke minst: tillate begrenset og kontrollert vanning med ressurser utenfra det etablerte vannsystemet. I Bordeaux har vanning vært tillat de i flere årganger i de senere årene, men tillatelsene kommer sent og ofte for sent. 

Det er selvsagt vanningen som er det mest kontroversielle punktet. En vinmaker og en planteforsker fra Israel argumenterer for at Burgund og Bordeaux bør bite det i seg, og tillate vanning. Argumentene er gode, for plantene ødelegges gjennom vannstress, og de som dyrker vindruer i Midt-Østen vet alt om vannstress. 

To briter argumenterer for at det ikke er så enkelt å legge inn vanning for vinmarkene i Bordeaux og Burgund. De minner om at en suksessformel i Bordeaux har vært tett planting på veldrenert jord. Dette tvinger røttene lengre ned, og konsentrerer druene og fører til høyere kvalitet. Men de er helt åpne om at det er et behov for vanning. 

Kostnadene er ett argument mot vanning. De eneste systemene som kan være skånsomme mot vannressursene og gunstige for kvaliteten leverer vannet under bakken og der det gjør best nytte. Disse systemene er så dyre at bare slott som Lafleur kan ha råd til det. 

Men vannressursene er det sterkeste argumentet. Å bruke vannressurser fra elver og annet vil kreve store reservoar. Disse vil i sin tur kreve at vannet ikke bare siger sin veg gjennom bakken, og både i Burgund og i Bordeaux er det porøs grunn. Det å tette reservoarene er igjen svært kostbart. Siste alternativ, å bore etter vann, vil senke grunnvannspeilet. Det er akkurat det man ikke skal, for da vil vinplantene streve ennå mer med å finne vann i grunnen. 

Det skal visst ikke være enkelt. 

Hvit Sicilianer: Le Vigne di Eli vertikal

Disse notatene er fra en smaking av hvite viner fra Sicilia for et år siden. Denne flighten gir en vertikal av en vin, noe som i seg selv er interessant. Hvordan lagrer de? Per i dag er det 2022-årgangen som er å få kjøpt på Polet, og den koster litt over 320 kroner. Disse kostet mellom 310 og 363 kroner, noe som stjernene avspeiler. De avspeiler også, som man kan lese, at de to årgangene med litt - men bare litt - alder har oksidert prematurt. Det kan være uflaks, men det kan også indikere at disse vinene ikke er laget for å lagres. 

Le Vigne di Eli Etna Bianco 2018

Duft av modent korn og fersk (ikke våt!) papp. God fruktighet og fylde. Fin spenst og god lengde. Meget god vin. ★★★★

Le Vigne di Eli Etna Bianco 2017

Dufter surdeig og epleskrott. Til å begynne med var det litt tvil, men den fordufter fort: Denne er oksidert prematurt. ★

Le Vigne di Eli Etna Bianco 2015

Mørkere på farge med årene, ser det ut som. Duft av eplekjerne. Noe frukt, men eimen av premox er altfor tydelig. Bitterhet i munnen. Også her har vi prematur oksidering. Sørgelige greier. ★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Ricky Gervais om filmstjerner og politikk

Apropos Golden Globe utdelingen nettopp. Filmstjerner, forfattere og alskens kunstnere som belærer oss om politikk? På sin uforlignelige måte får Ricky Gervais sagt det jeg ville si om jeg fikk sjansen - men mye bedre. 

Flasker og vin

Overskriften er vel av det kjedelige slaget. Til tross for at BiB (bag-in-box) er svært populært i Norge, så selges nesten all vin i flasker. Flaskeproduksjon - altså glassproduksjon - og distribusjon (det krever mer energi å frakte tunge flasker) er den langt mest forurensende delen av hele vinbransjen, noe bildet illustrerer godt. Det er også irriterende å måtte slepe på unødvendig tunge flasker.

Tunge flasker har jeg før tatt opp her på bloggen, og en av de få som har tatt opp kampen mot den overdrevne glassbruken er Jancis Robinson på hennes nettside. 

Men vinprodusenter kjøper ikke tunge flasker til sine viner fordi de synes det er gøy å bruke ekstra mange penger på glass. De gjør det fordi det kommuniserer godt med kundene. De færreste er så godt orientert om vin som de som leser denne bloggen (tenker jeg meg), og det å kjenne at flasken er tung virker i alle fall underbevisst på kundene. Produsenten viser at ingen kostnader er spart, og at denne vinen er bedre enn den andre fra samme produsent som kommer i en lettere flaske. 

Denne artikkelen i det vitenskapelige tidsskriftet Food Quality and Preference viser at tunge flasker kommuniserer godt. Dessverre. 

Jancis vil slite med å redusere glassbruken med mindre kundene begynner å etterspørre lettere flasker. Klimasmart embalasje er et erklært mål hos Vinmonopolet, og ære være dem for det! 

Men lille Norge er en liten dråpe i det store vinhavet. 

Adolescence

Jeg hadde tenkt å skrive om TV-serien Adolescence, og nå fikk jeg en grunn til å få gjort det. Serien vant flere meget velfortjente priser på Emmy-utdelingen nettopp. 

Det tok et halvt år før jeg så den. Anmeldelsene var strålende, men tematikken heller dyster. Det var nok en grunn til at den rykket stadig lengre bak i køen. Men til slutt, for noen uker siden, startet vi den. Det ble ingen fifling med telefonen mens dette sto på. Dette var sterke saker fra begynnelse til slutt. Jeg får gåsehud fremdeles når jeg tenker på noen av scenene, og kanskje særlig den siste episoden der faktisk ikke hovedpersonen selv, i Owen Coopers lille skikkelse, er fysisk til stede (bare på telefon). Bildet mitt er hentet fra starten på den episoden der det som er igjen av den lille familien forsøker å bygge et nytt liv etter at sønnen har havnet i fengsel for mord på en medelev. 

Owen Cooper er helt utrolig. Jeg håper bare den unge skuespilleren kommer fra denne berømmelsen uten varige mén. Alle i serien gjør en helt ubegripelig fabelaktig jobb, men jeg må nevne to til. Erin Docherty som psykolog i tredje episode er fantastisk. Bare Claire Foy i The Crown har, etter min mening, en så understated men ekstremt sterkt nærvær som Docherty (som også var i The Crown) i denne serien. Dette er gåsehuddrama uten store fakter. 

Sist men ikke minst: Stephen Graham med beste mannlige hovedrolle. Han er også en av de to som har skrevet serien. Han kjenner jeg først og fremst fra legendariske Line of Duty. 

Dette er gåsehuddrama. Det er kunst. TV kan være kunst, og dette er toppen på kransekaken. Bare Ingmar Bergman på sitt beste holder dette nivået. 

Konklusjon: Klar befaling! 

Brunello di Montalcino 2010 - del 4

Pieve Santa Restituta Brunello di Montalcino 2010 

Litt tyttebærgrøt på duft. I munnen myk og harmonisk, ja kanskje vel myk og harmonisk. Mangler noe særpreg uten å ta det igjen i en harmoni som hever seg klart over det rent balanserte. Litt tam, vil jeg vel si. (Produsentens eiendom på bildet.) ★★★★

Pieve Santa Restituta Brunello de Montalcino Rennina 2010 

Denne var til salgs som magnum i 2018-årgangen, og da til 4500 kroner flasken. Men så er det da også Gaja som produserer denne - og vinen over. Stiv pris, med andre ord. Vinen her er frisk, klar, tydelig og ganske tannisk av seg. Svært tannisk, faktisk. Bør vel lagres enda lengre. Prisen tatt i betraktning, og med mye godvilje for mulig utvikling, får den bare tre stjerner. ★★★

Villa Poggio Salvi Brunello di Montalcino Pomona 2010 

Klar på farge. Generell duft av edeltre og røde bær, og en undertone av surhet både på duft og i smak. Surhet og ikke syrlighet, vil jeg si, og håper det gir mening. Det er et preg jeg ikke kan si jeg har opplevd før. Prisen på årgangen som nå er i salg, 2019, er helt grei med litt over fem hundre kroner. ★★

Argiano Brunello di Montalcino Riserva 2010 

Duft av kanel og litt gurkemeie. Myk og harmonisk frukt. Noe preget av vinmakingen, for de duftene er nok først og fremst fra fat. Men vondt er det ikke. God vin, som treffer et publikum som vil ha denne typen vin. Prisen på 2012-årgangen, som fortsatt er i salg, er 1749 kroner flasken. Så vinen er god, men prisen vond. ★★★

Biondi-Santi Il Greppo Brunello de Montalcino 2010 

Korket, dessverre. Det blir jo ekstra vondt når prisen var stiv. Ikke så stiv som den er nå, antakelig, for "ren" Riserva 2010 koster nesten 9000 kroner på polet nå, mens det er bare vinstokker som er eldre enn 30 år som brukes i "Il Greppo." Det er bare å bestille Riserva 2010 om du vil bli kvitt noen penger. Litt her om "Il Greppo," som tydeligvis koster litt over 7.000 kroner flasken for 2015-årgangen på døra hos Biondi-Santi.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Per Mæleng - Viner og steder

I neste nummer av Vinforum kommer min anmeldelse av Per Mælengs nye bok Viner og steder. 

Jeg skal ikke foregripe den annet enn ved å si at den innebærer en klar anbefaling. 

Brunello di Montalcino 2010 - del 3

Mastrojanni Brunello di Montalcino 2010

Lys og klar. Litt sur duft, men skikkelig fin i munnen med myke, finslige tanniner og god harmoni. Meget god lengde. De siste årgangene er inne til sju hundre spenn, og dette påvirker også stjernene her. ★★★★

Uccelliera Brunello di Montalcino 2010 

Frisk duft med røde epler. Kjølig fruktighet i munnen. Tanninene legger seg som en sky over hele munnen. Meget god vin, som jeg har handlet inn i 2019 etter at denne vinen kom på topp i The World of Fine Wines smaking av årgangen. En liten ulempe er det at prisen er såpass stiv, men måten tanninene oppfører seg i denne inngir tillit til de som lager den. (Bildet også fra Uccelliera) ★★★★★

Talenti Brunello de Montalcino Riserva Pian di Conte 2010 

Dette ble en høydare. Klare røde frukter: røde epler og røde bær. Flott frukt, nydelig tanningrep og fin lengde. Virkelig flott vin. Også vinen over var god, men begge holder seg innenfor kategorien topp kjøp. Denne lå i noe samme prisklasse da den var inne på polet. Trolig noe høyere nå. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Brunello di Montalcino - del 2

Alle disse tre vinene var lyse og klare på smakingen i november, men ellers skilte de seg ganske klart og tydelig fra hverandre. 

Campi di Fonterenza Brunello de Montalcino 2010 

Floral duft. Finslige tanniner og harmoni i munnen. Et fint, fast men vennlig grep, og lang ettersmak. Flott vin i en lavmælt stil. En av mine favoritter i denne smakingen, men dessverre er mer nylige årganger stivt priset. 2017 er inne nå til over tusenlappen. ★★★★★

Poggio Antico Brunello de Montalcino 2010

Litt sur duft, men med karamell. på første nese. Ikke sur-søt, som viner av denne typen kan være, og som er ganske attraktivt. Velintegrert og fin i munnen, men det er et eikepreg her som ikke har blitt godt nok integrert. ★★★

Castelgiocondo Brunello di Montalcino 2010 

Lite duft, lite frukt, men med tanniner i overflod. Dårlig vin. Kanskje snik-kork, eller kanskje rett og slett dårlig. Jeg har en 2019 i kjelleren som selges på polet til 660 kroner, og den er visst en slager på TaxFree. Håper og tror den blir fortreffelig med tiden. ★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Høyre igjen

Jeg ser ingen grunn til å stemme på noe annet parti enn Høyre i år heller, og har også drevet valgkamp.