Dystert i fransk vinindustri.

Det er dystre dager i fransk vinindustri. Bildet (Sylvain Thomas) er fra Beziers (der vi er nesten hver sommer) 15. november i år der tusener protesterte med krav om redning. En talsperson for de uavhengige vinprodusentene i Frankrike sier at 20% av produsentene står på kanten av stupet og at noe må gjøres. Denne uken møter disse myndighetene for å kreve tiltak. 

Det er allerede klart at årgang 2025 er den verste for inntjeningen på 70 år, men bare marginalt verre enn 2024. Salget svikter på grunn av toll og lavere konsum, og kostnadene har gått kraftig opp. Virkningene av Covid-pandemien med stengte restauranter henger fortsatt i.

Titusener av hektar vinmark blir revet opp for å balansere tilbud og etterspørsel, og dette er alvorlig for en av landets tre store eksportnæringer (sammen med luksusprodukt og fly). Krisen skyldes ikke sviktende kvalitet, men katastrofale avlinger og handelshindringer. Kontantreservene til vinprodusentene er oppbrukt, og da er statskassen eneste muligheten for å unngå konkurs og oppbrudd. 

Hovedkilde: The Guardian. 

Kjellerviner i november

2013 Prager Grüner Veltliner Smaragd Ried Achleiten

Fortsatt ganske lys på fargen tross alderen. På duft er det hvit fersken med litt, bare litt, litchi og hard kumelkost. I munnen er det meget god fylde og struktur, uten at den mangler noe i friskhet. Den er svært lik en god hvit burgunder, men det er en hardhet i syren en ellers ikke venter i en Chardonnay i dette kvalitetskiktet. Men denne hardheten forsvinner med tid og temperatur. Meget god lengde. En svært tilfredsstillende vin som er på topp nå, og som vil holde godt i flere år til. Så vidt innenfor kategorien "enestående." (Bildet: Vinmarken Achleiten. Eget bilde tatt i 2021 før besøk hos Prager.)

90/100

2014 Georg Mosbacher Forster Jesuitengarten Riesling Großes Gewächs

Den ligner den forrige flasken jeg hadde i august, men denne var dypere gyllen. Vanlig flaskevariasjon, vil jeg tro. Også nesen virket «eldre», med litt ost som tilskudd til sitrus og tropisk frukt. I munnen var harmonien jeg har lært å forvente av disse vinene tydelig, men med litt mer snerp enn den forrige flasken. Syren i 2014-årgangen merkes ikke så mye – takk og lov! Mer dempet og mindre energisk enn jeg har opplevd i andre Mosbacher GG-er av omtrent samme alder. Utmerket, men ikke toppscore.

88/100

2014 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Inspireret av vinen over ble også denne vinmarken prøvd i denne ganske så syrlige årgangen, som ikke alltid har gitt balanserte viner. For å si det forsiktig. Sitronfromage på farge. Duft med mye sitrus, men også litt mer fruktige toner. I munnen er den åpenbart frisk og lineær heller enn myk og fruktig, og den store harmonien uteblir. Men den er balansert, om enn mot den friske siden. God lengde. Totalt sett må den få karakteren utmerket.

89/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Eldre Etna-viner med Nerello Mascalese

Dette er siste runde med notater fra denne smakingen i 2021. (Bildet: Caldera Sottana, Benanti)

Benanti Etna Rosso DOC 2014

Svært lys. Duft av tyttebærgrøt og varm murstein. Velintegrerte elementer i en frisk og lett fremtoning. En skikkelig sjarmør. Jeg tror det er denne cuvéen vi nå finner her i siste årgang. I så fall er det 80% Nerello Mascalese og resten Nerello Cappuccio. Mer informasjon om cuvéen får du her. 

Palari Rosso del Soprano 2013

Sure kirsebær, garrigue og litt eik (vanilje). Lær også. Saftig, harmonisk og fin, men noen vil vel reagere litt på eiken. Men jeg mener det var flightens beste vin, og en av de bedre denne kvelden. Jeg finner ikke denne cuvéen på polet nå, men dette er utvalget fra produsenten per dags dato. 

Passopisciaro 2012

Lukter linoleum og litt portvin. Svært tannisk og syrlig. Ubalansert og ganske brutal. Jeg har omtalt 2011 og 2009 årganger fra produsenten her på bloggen før, og uten at de fikk noe åtgaum fra meg. Sjarmløsheten synes å være en fellesnevner. 

Faro Palari di Salvatore Geraci 2011 kr 399

Kjølig duft: agurk over tørre tyttebær og varm murstein. Fin harmoni. Denne vinen er faktisk å få fremdeles, og til en lavere pris enn den vi i klubben kjøpte den for (514 kroner). (Det er jo en hyggelig overraskelse at selv gamle smaksnotater kan har relevans i samtiden.)

Beaune 1er Cru 2010

Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches 2010 

Marginalt lysest av disse tre vinene. Moden duft som er sval og elegant. I munnen er den som et kjærtegn. Eterisk, men med god lengde. En ballerina av en vin. ★★★★★

Jadot Beaune 1er Cru Clos des Ursules 2010      

Mye mer kraft, struktur og bitt. Solid struktur og lengde, og en vin jeg ville lagret en god del tid til. Dette er en av de mest lagringskrevende cuvéene fra Beaune. Louis Henry Denis Jadot kjøpte denne parsellen så tidlig som 1826, hele førti år før Louis Jadot domenet ble etablert. Nonner fra St. Ursula-klosteret i Beaune hadde eid parsellen før, så derav har vi navnet. Parsellen ligger inne i 1er Cru Vigne-Franche, som er nabo til Clos des Mouches helt sør i kommunen på grensen til Pommard. Jeg har drukket strålende eksemplar fra andre årganger så her snakker vi vel om fem til ti år til. ★★★★

Rossignol Beaune 1er Cru Clos du Roy 2010 

I stil ligger denne mellom de to vinene over, men nærmest Ursules for det er mer kraft enn eleganse. Fin balanse på den kraftige siden, og god lengde. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

BBC - Bigoted and Biased Corporation?

"Falsehood flies and truth comes limping after it; so that when men come to be undeceived, it is too late.” Jonathan Swift, 1710. 

How the mighty have fallen! BBCs Independent adviser to the BBC’s Editorial Guidelines and Standards Board, Michael Prescott, skrev en rapport som The Daily Telegraph fikk tak i og publiserte 6. november. Hoder har rullet i BBC. Gordon Rayner legger rapporten fram her. 

Det som fikk størst oppmerksomhet var at BBC ikke bare en, men også to ganger, hadde fikset klipp fra 6. januar 2020 som fikk det til å se ut som om Trump sa noe annet til sine tilhengere enn det han hadde. Trump er ufordragelig, prøvde å omstyrte valgresultatet i 2020, og er en - etter min mening - katastrofe for verden og USA, så jeg tror gjerne det verste om han. Men her hadde altså BBC med vitende og vilje manipulert virkeligheten. Det er utilgivelig for en institusjon som skal nyte allmenn tillit. 

Jeg tror gjerne det beste om redaktørstyrte medier. For det er viktig med tilsvarsrett, dobbeltsjekkede nyheter, og et ansvar bak hva man publiserer. Men tilliten til disse mediene er avhengig av hvordan redaktørene styrer, og her har mange feilet grovt og undergravet sin egen posisjon. Ikke minst BBC, som har så høy tillit verden over at folk gjerne ikke vil tro sine egne øyne før de har fått det bekreftet på BBC. 

Trump-klippingen er den delen av rapporten som har fått stor oppmerksomhet, ja nesten all oppmerksomhet (se mitt søk på Aftenposten), men det er mye annet minst like alvorlig i den. De har en egen uoffisiell "Trans-redaksjon" som ikke bare bestemmer hva som sies om særlig "trans-rights" men også språk og fremstillingsform i all dekningen i BBC (unntatt BBC Arabic, går jeg ut fra, siden slike ting ikke er særlig i vinden på den kanten.) 

For min del var det særlig avsløringene om dekningen av Hamas/Israel krigen som vakte interesse. Den burde egentlig være av særlig interesse for alle, for med BBCs rykte er det svært mange, kanskje særlig andre journalister, som tar BBC som en autoritativ kilde. Det er det ingen grunn til når man leser saken som ble avslørt. 

Det som først ga meg hakeslepp var "angrepet" på Al-Ahli sykehuset 17. oktober 2023. Israel fikk skylden, og jeg tror ikke til dags dato at verken BBC eller NRK har korrigert seg selv. Morten Rostrup i Leger Uten Grenser fortalte på Dagsrevyen at en venn og kollega hadde ringt han og fortalt om en operasjon han hadde utført på sykehuset og at taket kollapset inn i operasjonen, og så videre.

I ettertid har det vist seg at det knapt var noen skader på sykehuset, bare noen skrammer på siden av en vegg, og at det var en rakett fra Islamsk Jihad på tur til Israel som hadde landet og eksplodert på parkeringsplassen utenfor sykehuset. 

Dette, og mere til, blir tatt opp av Natasha Hausdorff i dette innlegget (se over - dobbelklikk for Youtube og full skjerm.) Synderegisteret som man ser i lenken over er langt og systematisk til fordel for Hamas. Det er og forblir meget problematisk at redaktørstyrte medier med høy troverdighet med viten og vilje villeder systematisk til fordel for terrorister. 

Ett av de forhold Hausdorff nevner er at det er et uomtvistelig faktum at journalister i regionen ikke rapporterer fritt siden de må tilpasse seg krav fra Hamas og Hezbollah. BBC har også i år etter år intervjuet Hamas-ledere i lobbyen på Shifa-sykehuset – vel vitende om at de kom rett fra tunnelene under bygget, og forsvant den veien etterpå. 

Avsløringene som denne måneden fikk BBC-topper til å gå av, var ikke enestående. I 2024 ble det klart at BBC hadde brutt sine egne retningslinjer over 1.500 ganger i dekningen av krigen mellom Israel og Hamas. 

Dette er ikke uskyldig, for BBCs dekning av Israel er ikke bare et journalistisk problem, men et demokratisk problem. Selv jurister og dommere bygger på BBCs narrativ. Når verdens mest innflytelsesrike mediehus følger et narrativ fremfor fakta, påvirker det sikkerheten til jøder, forståelsen av konflikter og tilliten til pressen som institusjon. Det gjør skandalen i BBC til et problem og en utfordring for oss alle. Noe Danny Cohen, tidligere "Director of BBC Television," problematiserer her. 

Jeg tror ikke BBC er korrupt, men det er klart at gruppetenkning og bekreftelsestendenser blir svært kraftige i et miljø der alle rekrutteres fra den samme bakgrunnen og de samme universitetene. Selv en allmenkringkaster vil helst sende nyheter som bekrefter kundenes eksisterende oppfatninger, og nyhetsjaget er nå på 24 timer i døgnet. Å sjekke en sak tar lang tid, og nyanser og motsvar betyr at en annen aktør er på plass før deg. Men på denne måten går også troverdigheten nedenom, og på lang sikt vil det være døden for redaktørstyrte medier om de ikke tar dette på blodig alvor. 

Haussdorf og jeg i Bergen i mai i år. 

PS

Noen ganger er den løgnaktige dekningen av Hamas, Gaza og Israel så åpenbar at alle kan se den med egne øyne. Man kan lure på om redaktørene tenker, og om de leser sine egne saker. Få korrigerer dem etter avsløringer, det kan vi slå fast. For det blir for pinlig. 

Burgund 2004 mot 2005

Årgang 2005 i Burgund er helt fortjent allerede legendarisk, mens 2004 ble fort glemt. På Berry Bros. & Rudds årgangskart er det bare en årgang på førti år som har lavere score (1994). Også på Bill Nansons nettsted har denne årgangen den laveste vurdering av alle i dette årtusen, med de dårligste dårlige vinene og de dårligste gode vinene. Men årganger er årganger, mens flasker er flasker. Det er en erfaring man har fått gjøre mange ganger. For min del har jeg forlengst drukket opp de få 2004'erne jeg hadde. De var svært særpregede. De lignet mye på hverandre, men ikke så mye på noen andre burgundere fra andre årganger. Hovedpreget var av hibiscus. Jeg var derfor spent på disse to vinen fra to så forskjellige årganger. 

Vi smakte dem på Vitis Bergensis smaking 9. november på Hotell Grand Terminus i Bergen som jeg ledet. 

Dom Arlaud Morey-St-Denis 1er Cru Les Ruchots 2004

Lysere enn den andre vinen, og med noe bruning. Dufter høstløv og fuktig skogsbunn - og (faktisk!) fioler. Litt hibiscus er det, litt som nypeté, men bare som et ørlite innslag. Frisk, elegant (uten å bli substansløs) og meget vellykket. Denne vinen kjøpte klubben for 440 kroner en gang i tiden, mens siste årgang på polet koster 1899 kroner. Det er til å gråte blod over! Men i det minste er den, og flere cuvéer fra Arlaud, å få kjøpt. Mye svindyr burgunder flyr jo ellers ut på spesialpolene tidlig i februar hvert år.  

92/100

Domaine Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Champans 2005

Årgangen er jo noe for seg selv, og produsenten er kjent for sin ganske faste og presise stil, så denne vinen ble dekantert. Frisk rubinrød farge med litt vandig kant. Duft av konsentrert rødfrukt, men litt tilbakeholdt aromatikk. Etter hvert kommer det litt bringebær. En tett, konsentrert og intens vin man må ta med seg inn i alderdommen - men så er det greit å ha noe å se fram til som gammel også da. Noe mer imøtekommende enn for et år siden, så min score går litt opp. 

92/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Chevillon NSG 1er Perrières i tre årganger

Vi i Vitis Bergensis smakte noen (formodentlig) modne burgundere på Grand Hotell Terminus 9. november. Ikke minst var det interessant å smake tre årganger av samme vin. Alle kom fra min kjeller, og kostet i sin tid rundt 500-600 kroner. 

Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Perrières 2010

Litt sjenert på duftfronten, i alle fall i starten. Fin i munnen, med både skogsbunn og noen friskere toner som fra bjørkeløv i sommerregn. Etter hvert kommer det også bringebær. Elegant vin, med fin struktur og god lengde. 89/100

Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Perrières 2011

Klart lysere enn de to andre. Også ganske stum, men det kommer noe eik/vanilje. Lett og elegant vin, det skal den ha, men den mangler dybde og kjerne. Heller enn en ballettdanser, er dette en lettvekter. OK lengde, men jeg er glad jeg ikke kjøpte mer. 84/100

Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Perrières 2012

Marginalt mørkest av disse tre. Nydelig søtlig rødfrukt på første nese, så her er det betydelig mer aromatikk ute og går enn på de to første. Også mye mer substans og bitt, og mer jordlig. Solid vin med mye trøkk. Den av disse tre som er nærmest idealet om en jernneve i en fløyelshanske. 91/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Poderi Fogliati

Denne produsenten er nok ganske ny på Vinmonopolet, og jeg fikk smakt disse fire vinene med Annalisa Fogliati i Grieghallen i slutten av oktober). En fellesnevner er forsiktig uttrekk og vinmaking. Det legges stor vekt på eleganse fra denne lille tradisjonsbevisste produsenten som ennå ikke har fått noen viner inn på et VP utsalg. Denne generasjonen tok over i 2016. 

Fogliati Barbera d'Alba Superiore 2023 kr 360

Fiolett og fersk på fargen, og det overrasker vel ikke årgangen tatt i betraktning. Duft med røde plommer og krydder. Frisk, lett og kanskje litt lite substans. Elegansen kan ha sin pris, og jeg syns vel kanskje ikke den nødvendigvis skal være ledestjernen i denne vinen. ★★★

Fogliati Langhe Nebbiolo 2022 kr 390

Også her er det et lett avtrykk av vinmakingen, men mer trykk og substans likevel. Det er både kraft og tanniner, som seg hør og bør. Laget fra en enkelt vinmark (Pugnane i Castiglione Falletto), og med et utbytte så lavt som 25 hl/ha.  14,5%. ★★★★

Fogliati Barolo Treturne 2018 kr 580

Lys, og ganske tydelig bruning - som kommer av drue og vinmaking heller enn alder. Vinmarkene er på grensen mellom Monforte og Castiglione Falletto. Elegant vin dette også, med typisk nese med lakris og rose over våt jord. God vin i klassisk stil. ★★★★

Fogliati Barolo Bussia 2018 kr 720

Den klart mest prestisjefylte vinmarken i denne porteføljen, og vinstokkene er over 90 år. Bussia i Monforte d'Alba er velkjent, men kanskje mer for dype og litt dystre viner. Her er vi mær Cannubi, så det er kanskje mer nyttig å tenke Barolo landsby heller enn Monforte - og det er også noe vinmakingen bidrar til. Lys, svært lys på farge. Duft av høstløv og tobakk over ganske konsentrert kirsebær. Elegant vin. Lagring i store eikefat. Det er 2019 som er inne på listene nå, noe som ikke skal være noe dårligere. Den får bedre omtale og høyere poengsum inne på Jancisrobinson.com enn 2018-årgangen. Fast, elegant og saftig. ★★★★★

Annalisa Fogliati på tønnebestigning i bildet over.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

To tyske Riesling

Immich-Batterieberg Detonation Riesling 2023 kr 330

Eksplosivt navn, og eksplosiv Mosel-vin. Litt svovel på duft, med friske syrlige epler. I munnen trang og ungdommelig. Konsentrert, med god lengde. Det er ikke bare navnet som antyder en kraftpakke, og selv om du ønsker deg kraften bør du kanskje la den ligge noen år for å nyte den i blomst heller enn i knopp. Den har skrukork, så det avhenger litt av korkens type og beskaffenhet hvor mye det vil hjelpe. ★★★★

Eugen Müller Ungeheuer Riesling trocken GG 2023 kr 349

Duft av sitrus og hvit nektarin. God fruktfylde og struktur. Velintegrert og klar til å nytes nå, selv om jeg tror den vil stå seg godt i fem til ti år i kjelleren. Meget gunstig priset, og godt tilgjengelig selv om den er i BU. Bare i Bergen er det hele åtte pol som har den i sitt utvalg. ★★★★★

(Bildet øverst: Stefan og Christine Müller)

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Bokpanel om "Aesthetic Expertise"

I dag skal det være et bokpanel om min siste bok i Graz, Østerrike. Boka kom i fjor omtrent på denne tiden. Det blir stas - håper jeg!

Det hele er en del av forskningsprosjektet Perception: Episteme, Aesthetics, Politics.

Book Panel "Aesthetic Expertise"

13.11.2025, 14:30 – 17:00
Universitätsplatz 3, 8010 Graz
ground floor GEWI meeting room

14:30 – 14:40
Welcome & Introduction

14:40 – 15:00
Book Presentation – Aesthetic Expertise by Ole Martin Skilleås

15:00 – 15:10
Comment: “Three Kinds of Expertise” – Denis Džanić

15:10 – 15:20
Comment: “How Singular Are Aesthetic Judgments?” – Daniel Neumann

15:20 – 15:35
Break

15:35 – 15:45
Comment: “Artworks in and through Interpretive Spaces” – Julia Kaidisch

15:45 – 15:55
Comment: “Dwelling with the Beautiful: Aesthetic Competence from Hopper’s Nighthawks to the Age of Immediacy” – Stefan Brandt

15:55 – 16:05
Comment: TBA – Susanne Kogler

16:05 – 16:35
Response by Ole Martin Skilleås and Panel Discussion

16:35 – 16:55
Audience Q&A

16:55 – 17:00
Wrap-Up

Nerello Mascalese 2014

Frem fra glemselen? Her kommer noen notater fra september 2021, en pandemismaking på sett og vis. 

Le Vigne di Eli Etna Rosso 2014

Lys og klar. Dufter varm murstein og svak rødfrukt. Tydelige men finslige tanniner. Snerper en god del, men det blir ikke brutalt. En ørliten andel Nerello Cappuccio, men mest Nerello Mascalese. Den kostet 228 kroner i innkjøp, og siste varsjon, 2022, koster 319 kroner på polet. 

Planeta Eruzione 1614 Nerello Mascalese DOC 2014

Litt mørkere enn vinen over, men ikke mye. Det er viktigere at den er friskere, har flottere duft, og er saftig med god lengde. Veldig sursøt i stilen. Dessverre er ikke denne vinen å se på polets nettside i noen senere årgang. (Vi kan nok gå ut fra at der den vokser var det et utbrudd i 1614.)

Terre Nere Etna Rosso Guardiola 2014

Ligner mye på vinen over, men her er strukturen mye heftigere. Mer tørket frukt i aromabildet også, og strukturen er faktisk for heftig etter min smak. Nevnet tyder på at vi her har med en vinmark nær en lavere plassert kaldera på Etna. I 2023-årgang koster denne 660 kroner på polet. 

Terre Nere Etna Rosso Caldera Sottana 2014

Dufter lyng og søte markjordbær. Klar i fargen og stilen, og saftig i munnen. Men tanninene er ganske heftige også her. (Bildet - vinmarken på vinters tid.)

Jamet mot Jamet

Disse notatene er fire år gamle, men de kan jo være av interesse likevel. Brødrene Jamet, Jean-Luc og Jean-Paul, skilte vinmessig lag i 2013 og delte på de 16 hektarene med vinmark, og kanskje kan Côtes du Rhône vinene deres fortelle noe om stilretningene de har lagt seg på? Domaine Jamet hadde høy status som en av de beste produsentene av Côte-Rôtie, og jeg husker 2001-årgangen som en vin kjennerne kastet seg over og kjøpte opp som om livet skulle avhenge av beholdningen av denne vinen. (Sist inne på polet til 3.000 kroner mer enn da den ble sluppet.) Det var Jean-Luc som gikk ut av familiefirmaet og etablerte et nytt selskap med halve vinmarkene som de to til da hadde drevet. Vinmonopolet har visst bare Jean-Lucs viner nå. 

Jean-Luc Jamet Côtes-du-Rhône 2016

Dufter stram møbelpolish og litt skogsbær, samt noe vanilje (fra eik, tipper jeg). Medium fyldig i munnen, ja kanskje litt smal til og med. Kanskje den mest "moderne" av disse to. 

Domaine Jamet Côtes-du-Rhône 2016

Ligner på vinen over, og det burde vel ikke overraske, men kanskje litt mildere i stilen. Litt lysere, og den har mindre både eik og aroma. Det er bæraroma av litt mer uklar art, kanskje med litt reduksjon, men vinen er fokusert, slank og lekker. 

Konklusjonen? Basert på et svært tynt grunnlag er det Jean-Luc som produserer vinen noe mer enn broren. Begge vinene er gode, og noe mer grunnlag trengs for å trekke pålitelige konklusjoner. 

Spill tennis!

Hvis du skal drive med trening: sørg for at det er tennis! Det er hovedbudskapet i denne artikkelen i The Atlantic. (Bildet over: Jeg server på Centre Court i Bol, Kroatia, 2018. Vi vant doublefinalen i Tie-break.)

Flere studier viser at tennis er den i særklasse mest livsforlengende sporten du kan drive med, til og med klart foran andre racketsporter. Men ingen kan si sikkert hvorfor.

Kanskje fordi sporten appellerer til folk som ikke gir seg så lett? Det er en teknisk krevende sport, så man må være i stand til å holde på og holde på - og ikke søke minste motstands vei (Padel?). 

Kanskje fordi det er intervalltrening? Mye eksplosivitet i alle retninger, med pauser mellom. 

Kanskje fordi det krever mye balanse og koordinasjon - evner som gjerne svikter med alderen? 

Jeg vet ikke. Men jeg spiller ikke for å gjøre livet langt, men for å ha det gøy - tross alle frustrasjoner og tekniske utfordringer. 

(Under: jeg begynte å skaffe meg en ordentlig backhand i Bol, men dette ligner mer på en slice.)

Frank Cornelissen, Sicilia, 2014

Disse notatene er fra 2021, og har derfor blitt liggende en stund. De kan kanskje være interessante likevel. (Bildet: vinmarken Monte Colla.) 

2014 Cornelissen Contadino 14

Ganske grumsete, og på andre vis også en typisk rød naturvin. Litt fusel på nesen, og i munnen sur (heller enn syrlig) og ganske tannisk. Usjarmerende. 

2014 Cornelissen Munjebel 11 CS Terre Siciliane IGT

Denne ligner mer på vin. Rimelig klar, dufter mørke bær med litt tjære. Ganske kjølig frukt, relativt sett. Tanninene gjør mer av seg etter hvert. Nerello Mascalese fra 90 år upodede stokker i vinmarken Chiusa Spagnola. 

2014 Cornelissen Munjebel MC Terre Siciliane IGT

Dufter litt fusel og mørke bær. God og lovende til å begynne med, og så taper den seg fort. Den har litt mer frukt enn den første vinen til å begynne med, men det er åpenbart ikke nok. Fra vinmarken Monte Colla, som har hvit kalkstein heller enn noe vulkansk i grunnen. 

Jeremy Hawthorn - et minneord

Jeremy Hawthorn, professor i britisk litteratur ved NTNU, døde 18. oktober 2025 av kreft. Han var min veileder på hovedfag i Engelsk (1988), og en god venn. (Bildet knabbet jeg fra Facebooksiden hans der Tone, stedatter, la dette ut sammen med meldingen om hans død.) Bisettelsen er i dag, 3. november. 

Som veileder var innsatsen minimalistisk, men det var antakelig det som trengtes. Vi møttes et par ganger på basis av ting jeg hadde levert inn, og han stilte et par spørsmål og ba meg fortsette. Til sammen varte veiledningen kanskje 20 minutter. Viktigere var anerkjennelsen. Jeg lurte på det samme som alle andre i min situasjon: Er det bra nok? "This is competent" var svaret, og jeg tok det som en bekreftelse. 

Jeremy var svært sjenerøs med råd og veiledning for min videre ferd. Han gjorde meg oppmerksom på "The Centre for Research in Philosophy and Literature" ved University of Warwick, og må helt klart ha anbefalt meg for The British Council som ga meg stipend til å reise dit for å starte en PhD. Jeg ser heller ikke bort fra at han kan ha gjort noen i Forskningsrådet oppmerksom på meg da jeg senere fikk midler som stipendiat derfra. Jeg har derfor mye å takke Jeremy for, og det har jeg også gjort. Det er jeg glad for nå. 

Jeremy var fabelaktig produktiv, noe som gjorde at vi studenter syntes han var for lite å se i kantinen for diskusjon og generell samtale. Som foreleser var han svært strukturert, klar og inspirerende. Jeg satt i Instituttrådet som studentrepresentant, og fikk også oppleve Jeremy som klar, fornuftig og bestemt også i den sammenhengen.

Før jeg forlot det engelskfaglige miljøet for godt var vi også på konferanser sammen i Norden, Polen (1991) og Sør-Afrika (1998). Det var alltid en fornøyelse å være sammen med en så vennlig, morsom og interessert mann. Da jeg holdt et foredrag i Vitenskapsteoretisk forum i Trondheim for ca. ti år siden kom han og hørte på, og det var en ekstra glede å ha mitt akademiske forbilde der som tilhører. 

Apropos tilhører: Jeremy var en svært populær foreleser da jeg begynte som student på Engelsk grunnfag i Trondheim i 1982. Særlig blant litt mer modne og ubefestede kvinner som gjerne fant en plass helt framme i auditoriet. Jeg var venn med Bjørg, som vant fram, og hjalp også Jeremy og Bjørg med flytting da den tiden kom. De to ble et radarpar, og delte en humoristisk vinkling på det meste. Sist besøkte jeg dem for tre år siden på Tiller. 

En sjeldent vennlig, klok og morsom mann har gått bort. Jeg savner han allerede. 

Kjellerviner i oktober

Château Haut-Monplaisir "Pur Plaisir" 2016 (Cahors) kr 398

Svært mørk. Dyp duft med blekk, der et lysere fruktinnslag med bjørnebær slår inn senere i smakskurven. Solid, fast, intens og lang, og med svært dype toner. Dette er en vin du kan styrke deg på når Apokalypsen nærmer seg. Fantastisk matvin, drukket til mørbrad av reinsdyr med potetmos og rødvinssaus. Jeg ser at det er noen flasker igjen i Bodø, men andre årganger er å få på flere spesialpol. Jeg ser at Per Mæleng gir 91 poeng til 2020-årgangen (som jeg for lengst hadde lagt i kjelleren fra slippet i fjor). 

90/100

2013 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Dette er en "klassisk" årgang, noe som i dagligtale vil si under pari. Vinen er svært lys og klar. Duften er typisk, men litt svakere enn man er vant til. Det hjelper litt når temperaturen nærmer seg romtemperatur, men ikke mye. Høyere temperatur gir i alle fall noe mer frukt, og det er påkrevd - for denne er i alle henseende slank. Elegant er den i alle fall, men den sliter litt med å være matvin til ovnsbakt kylling og tagliatelle.

87/100

2015 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Rubinrød. Duft mot moreller og lær. Harmonisk, men uten spenst, dybde eller særlig med lengde. God vin, men ikke mer enn det. Min andre flaske, og den første (i februar) var bedre. Min vurdering er at den er på tur ned, og at det skjer ganske kvikt. 

83/100

2010 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Gyllen som en giftering, eller kanskje et hakk dypere. Duften er tydelig mer tertiær nå, med ost, syltet sitron og faktisk litt lær. I munnen er det syren som går som et laserlys gjennom det hele. Den er kanskje ikke plagsom, men den stikker seg klart ut og gjør at man må stryke ord som harmoni og balanse fra ordvalget denne gangen. Likevel vil jeg påstå at vinen er meget god. Såvidt. Det er min siste flaske av fire, og siden det er klart at syren ikke går noe sted er det greit å få det hele avsluttet mens det er noe frukt igjen. 

85/100

2013 Cavallotto Barolo Bricco Boschis

Inspirert av svært gode omtaler på CellarTrackerⓇ tok jeg denne vinen til Saltimbocca di Pollo og risotto. Det var nok ikke så lurt. Fargen er svært mørk til denne typen vin å være, noe som kanskje kan tilskrives Giuseppes rotofermentator. Aromatisk sjenert, men helt lukket er den ikke. I munnen er det mye bedre. God dybde og sødme i frukten, som dermed står seg godt mot de velintegrerte tanninene og den fine syren. Flott vin til Saltimbocca di Pollo og Risotto. Men jeg skal holde igjen for fremtiden, for det er jo aromatisk denne typen vin kan skinne. 

86/100

2005 Domaine Louis Boillot et Fils Nuits St. Georges 1er Cru Les Pruliers

Virkelig en enestående vin. Rubinrød, og uten synlige tegn på aldring. Aromaene er klare og strålende. Hagebringebær er klart til stede, og andre elementer krangler litt om plassen og vinner frem en etter en for så å tre litt tilbake. I munnen er den tydelig og gjennomskinnelig. Strukturen solid, med friske syrer og klar frukt. Tanninene merkes mer etter hvert, men det er vel en kumulativ effekt. Smaken varer og varer. Virkelig en enestående vin, og en av årets beste. 

94/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Bordeaux 2015

Château Gruaud Larose 2015 (St. Julien)

Sødmefull duft. Eleganse og harmoni dominerer her. Litt nedtonet på alle plan, men best in flight. ★★★★

Château Haut Batailley 2015 (Pauillac)

Rød bærfrukt med litt vanilje. Definitivt mer tydelig struktur enn på vinen over, og henger godt på tanninene. God å drikke nå. ★★★

Château d'Issan 2015 (Margaux)

Duft av tobakk og sigarboks. En del eik med en del toast - som tar vel mye over. Tar godt tak i munnen. Ser ikke bort fra at den kan bli bra om ti år, men i dag var den svakest i flighten. ★★

Disse vinene, i alle fall den første og den siste, kostet rundt 800 kroner da de ble kjøpt. Stjernene må forstås på den bakgrunnen.  

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Glad eller på tuppa?

Som "Mystery flight" på Languedoc-smakingen jeg holdt 28. september på Grand Hotell Terminus, tok jeg to viner fra Clos du Gravillas. De som leser bloggen ganske fast er kjent med disse fra mitt besøk hos produsenten i sommer, og nå er fem viner å få på bestillingsutvalget og på noen pol. 

Den vinen som først gikk rundt heter Happy, og er ganske spesiell. Den er på 10% alkohol og er laget på denne måten. Jeg lar John Bojanowski, vinmakeren, komme til orde. Dette skrev han i epost til meg da jeg spurte hvordan den er laget (jeg hørte det i sommer også, men det er jo greit å få det skriftlig også):

Happy is made with the leftovers of our Petnat and our fortified sweet muscat. After direct pressing, I destem the flattened bunches as best I can and soak the skins in unripe Terret.  So the first batch is from less ripe muscat skins and the second is from extremely ripe muscat skins. Normally, the terret verjus (green harvest just after veraison, for balancing the ripeness of the different terret vines) is between 7/8 percent. Petnat skins almost at 12.  Douce Providence at 16.

Så vinen lages altså fra det som ellers ville blitt avfall. Hvor økologisk er ikke det? 

Gravillas Happy 2024 kr 230

Dufter sitron og limeskall. Lett og frisk, men har en overraskende dybde og lengde. Virkelig en vin man må prøve, for dette har du aldri vært borti før! 

Den andre vinen, A Fleur de Peau (som betyr "Blomsten av skinnet" - i denne sammenhengen viser vel skinnet til drueskallet, men i daglig fransk tale betyr det noen som er "på tuppa") er på mange vis en oransjevin med tre ukers skallkontakt, men som bildet viser kalles den hvitvin med maserasjon. Den selges også som hvitvin på polet. 

John skriver dette om vinen til meg: 

The Fleur de Peau skins are too busy soaking in their own juice to participate in Happy (though sometimes Happy gets a lees treatment from A Fleur de Peau sediments).The ratio of skin to juice is MUCH higher for the Happy, as A Fleur de Peau is the natural skin/juice ratio of a bunch of grapes while the Happy skins are just covered by the verjus (which then absorb the juice, leaving the top half of the tank 'out of the liquid').

Gravillas À fleur de peau 2023 kr 330

Dufter gurkemeie og syltet appelsin. Søt og syrlig duft. Usedvanlig solid frukt til en "oransjevin" å være, og her i huset er den svært omtykt som matvin og til kontemplasjon. Den er å få på Valken i Bergen, og har solgt godt.