Jeg lurer på hvor krystallkulen min er. Det er nok den jeg trenger om jeg skal kunne si om en hvit burgunder at den "vil bli en klassiker om 20-30 år". Hvite burgundere oksiderer prematurt, det vil si at vinene blir mørke i fargen, mister spensten og lukter epleskrott. Ingen vet sikkert hvorfor det skjer, for det er ikke ofte at hele kasser oksiderer - det er som oftest bare en og annen flaske. Men det er ikke noe gøy i det hele tatt. Jeg har selv omtalt denne vinen på bloggen. Den VAR fantastisk, men legger jeg 848,10 kroner på disken? Nei. For vel er det en sjanse for at den blir en klassiker om 20-30 år, men sjansen er der også for at det blir vanvittig dyr eplesider.
Her er en kilde til denne produsentens historikk på akkurat dette. Så hva skal en vinjournalist gjøre? Håpe at alt har ordnet seg - selv om ingen har funnet ut hva problemet egentlig besto i, og anbefale vinen som den fantastiske drikke den er, eller være mer forbeholden og vise til problematikken? For meg er valget enkelt.
Her er en kilde til denne produsentens historikk på akkurat dette. Så hva skal en vinjournalist gjøre? Håpe at alt har ordnet seg - selv om ingen har funnet ut hva problemet egentlig besto i, og anbefale vinen som den fantastiske drikke den er, eller være mer forbeholden og vise til problematikken? For meg er valget enkelt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar