Det gikk ikke helt etter planen

I ett øyeblikk er du grasiøs, elegant, kraftfull og situasjonens mester. I det neste ....

Et vanvittig misforhold

Jeg har tidligere skrevet om det åpenbare misforholdet mellom innvirkning på kjøreferdigheter og den straff man får for overtredelser, mellom det å kjøre med alkoholpåvirkning og med håndholdt mobil. Jeg antydet også at i takt med at mobilen har blitt en meldingssentral, så har vel ikke dette forholdet blitt noe bedre. Ei heller med stadig flere funksjoner på skjerm i nyere biler. 

Nå foreligger tall fra en stor undersøkelse i Storbritannia. Det er nedslående lesning:

• En sjåførs reaksjonstid øker med 12 prosent når han er alkoholpåvirket opp til Storbritannias promillegrense på 0,8.
• En cannabis-påvirket sjåfør reagerer 21 prosent tregere på ulike situasjoner i trafikken.
• En sjåfør som skriver sms reagerer 35 prosent tregere.
• En sjåfør som bruker håndholdt mobil reduserer 46 prosent tregere.
• Sjåfører som betjener ulike funksjoner på mobilen via berøringsskjermen, reagerer henholdsvis 57 prosent (Apple carplay) og 53 prosent tregere (Android Auto).

Fortsatt er det slik at det å kjøre med håndholdt mobiltelefon gir deg en bot på 1.700 kroner og to prikker på førerkortet. Det er som et klaps på lanken å regne. 

Kjøring med 0,8 promille, som er ca. en firedel så farlig som å kjøre med håndholdt mobil i følge denne grundige undersøkelsen, gir deg 1,5 månedslønn i bot, betinget eller ubetinget fengsel, og tap av førerkortet i ett år!! Skulle straff for kjøring med håndholdt mobil vært på samme nivå ut fra trafikkfare, skulle man mistet førerkortet i fire år - for å ta ett eksempel. Og tap av et halvt års lønnsutbetalinger. 

For ikke å snakke om bruk av bilens berøringsskjerm! Her burde man nesten bruke femgangen. Dette rammes per i dag bare av generelle årvåkenhetsbestemmelser, og tas neppe alvorlig verken av bilister eller politiet (så vidt jeg vet). Bilprodusenter bør virkelig ta dette alvorlig, for infotainmentsystemet ser ut til å bli et viktig element i nye biler. 

Åpenbart er det ikke trafikkfaren man blir staffet for ved promille, men for å ha brutt en viktig norm i samfunnet. Fyllekjøring er et begrep, og alle vet at det er farlig. 

Kanskje det er på tide å bestemme seg for at bruk av mobil, og infotainment mens man kjører, også er vesentlige normbrudd. En start vil være å foreta en tilnærming i straffenivået. Ellers står ikke begrunnelsene for bøtenivået til troendes. Og det er virkelig alvorlig både for trafikksikkerheten og for lovens legitimitet. 

Studien heter: "Interacting with Android Autoand Apple CarPlay when driving:The effect on driver performance. A simulator study," R Ramnath, N Kinnear, S Chowdhury, T Hyatt (2020). 1 - 55. 

Massolino Barolo Vigna Rionda 2005

Massolino Barolo Vigna Rionda 2005
Denne vinen ble smakt i februar på en smaking i regi av Vitis Bergensis og ViniVest, og der Franco Massolino var til stede og forrettet over sine viner og Barolo generelt. Jeg har hatt flere innlegg der noen eller alle notatene var hentet fra denne smakingen.

Vinen kom fra en diger flaske (se bildet). Det er ikke en rehoboam (4,5 liter). Ikke er det en Metuselah heller (dobbel jeroboam, som igjen er den dobbel magnum). Det er en flaskestørrelse uten noe navn jeg kjenner, men fem liter er jo likevel greit å forholde seg til. 

2005 var et mellomår, i beste fall, med viner som modnet ganske fort til Barolo å være. Men det tar mer tid med en flaske som dette. Fargen er mørkere enn ventet, men den dufter "etter boken" med tjære, roser og (ikke fullt så etter boken) fersk banan. God munnfølelse, og den er avrundet og moden. Ingen stor årgang, som nevnt, men gøy å smake likevel. 

Synlig sammenbrudd

Her om dagen var jeg ute på tre ærender. Jeg var på Vinmonopolet i Valkendorfsgaten, på Colonialen like ved, og på XXL på Lagunen. Det bød på store kontraster som jeg tror sier mye om organisasjonene.

Hos Møller Bil på Nesttun var det svært gjennomtenkt. Bilnøkkelen ble av kunde lagt i en pose der den forble uberørt til man hentet bilen. Alt var profesjonelt og skikkelig. 

Jeg kunne jo holdt meg unna Vinmonopolet i årevis, men på ett eller annet tidspunkt må man da begynne å tømme Grand Cru i sausen. På Valken hadde man en vekter som sørget for at du fikk sprit. Nei, ikke halvflasken med Vodka men håndsprit. Vognene var borte, og betjeningen var ivrig - men ikke overivrig - med å få folk til å holde avstand og ellers oppføre seg på en antiseptisk måte. Polet er jo en bedrift som har som oppgave å selge minst mulig av det de har, men det er tydelig at de tar smittevern meget alvorlig og med sikte på å kunne holde åpent.

På Colonialen var også hele opplegget gjennomtenkt og antiseptisk med ferdigpakkede brød og mye annet som var betryggende for kundene, og som styrker tilliten til bedriften. Det var ikke mellom disse tre kontrasten var å finne.

Den kom da jeg gikk inn på XXL på Lagunen. Ved inngangen så jeg ikke noe håndsprit, og kom et stykke inn i lokalet før jeg stusset og gikk tilbake. Der så jeg en myk beholder tapet fast opp ned på et brett. Jeg trykket og klemte, men den var like tom. Hvis det var SARS-CoV-2 i lokalet, var det sikkert smurt skikkelig ut over den flasken man måtte klemme på - og som nå var tom. Betjeningen hadde ikke hansker. 

Jeg fant det jeg skulle ha, og opplevde samme situasjon ved utgangen. Tom flaske, og ingenting som tydet på at betjeningen gjorde noe som helst for å holde lokalet og sin egen arbeidsplass mest mulig fri for pesten. Det er kjent fra før at XXL sliter etter vinteren som ikke var, som hele sportsbransjen, og det har vært kjent at arbeidsforholdene har vært kritikkverdige i flere butikker. 

Hele varehandelen - bortsett fra dagligvare og apotek - er i krise. Det er i krise man ser hva som bor i organisasjonen. Man ser det faktisk svært tydelig også som kunde. 

Kjellerviner i mars

2012 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner 1ÖTW Reserve Renner

Fint gyllen allerede. Dufter klart og tydelig av signaturen "hvit pepper". I munnen slår også ananas inn. Bra spenst, og god fylde. Drukket til kylling i fløtesaus og ris, og det taklet den fint. Jeg kjøpte denne for 220 kroner, og det var et varp. Nå koster siste årgangen 110 kroner mer. Det er en inflasjon på 50% på seks år. Not good! - men denne vinen, i alle fall, er verdt selv den nye prisen.

Gjenkjøp?* - Ja!

2010 Lucien Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Jeg tror kanskje dette er den første kjellervinen fra denne årgangen jeg åpner. Jeg har lenge lest på nettet at folk har åpnet viner fra 2010 med hell, men ligget unna selv. Denne var mørk til ti år gammel burgunder å være - men så jeg kanskje et ørlite innslag av bruning? Eller var det bare lyset som spilte meg et puss? På nesen kommer det mangt og mye, over tid. Frukten ligger mest mot bringebær og kanskje også et innslag av noe mørkere, som bjørnebær. Det er lær og noe jord, men etter hvert mest "underskog" eller sous bois som det heter på originalspråket - noe som også vitner om modning. Den bærer godt utover i smakskurven, men for å virkelig sitte som et skudd burde den hatt mer frukt utover i smakskurven. Mer å smatte på, liksom. Den forblir litt hard - men det er kritikk på et høyt nivå. Betalte fattige 279 kr. for denne i 2013. Mye har skjedd med burgunderprisene siden da. Dessverre. 

Gjenkjøp? - Ja!

2018 Faiveley Mercurey Vielles Vignes kr 255
Det er vel ganske klart at denne knapt har vært innom noen lagring hos meg, men i en måned preget av isolasjon og fravær av bedre halvdel (til sjøs) må man dytte inn det som kan brukes. Det blir drukket lite vin til tross for at det er sorger å slukke. Anyway. Hvordan smaker den? Den er løsere i strukturen enn produsentens Marsannay 2017. Det er absolutt noe å merke seg. Frukten kan vel best beskrives som "sjenerøs". Noen dårlig vin er det ikke, men det mangler definisjon, spenning og klarhet - alt egenskaper jeg gjerne ser i en burgunder. Blindt hadde jeg gjettet på "ny verden Pinot Noir". 

Gjenkjøp? - Neppe!

2005 Domaine de la Solitude Rouge
Dette betyr slutten på kassen, og denne vinen har virkelig holdt seg godt. Jeg begynte på den i 2016. og de siste flaskene har absolutt vært de beste. Nå er den balansert, rund men med nerve. Den mangler selvsagt dybden og alle lagene i en virkelig god rød bordeaux, men dette er en flott matvin og hyggelig å ha i glasset etterpå. Very moreish!

Gjenkjøp? - Kanskje ikke hele kassen, men nesten.

2009 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Mellomdyp gyllen farge med noe grønt. Duften går tydelig i retning sitronterte med et klart høstlig preg. I munnen er den avrundet og robust med en god kjerne. Det er mer som skjer tidlig i smakskurven enn mot slutten, og jeg har hatt viner fra Mosbacher som har vist flere lag og flere nyanser med aldring. Men her tror jeg årgangen spiller inn. Det er uansett en flott vin som ga dyp tilfredshet - ikke minst med at dette er den produsenten jeg har flest flasker fra i kjelleren.

Gjenkjøp? - Soleklart! (kostet 238 kr. i 2011)

2012 Domaine Pichard Madiran kr. 249
Svært mørk. Dufter litt Syrah, med jod, blod og rått kjøtt. Men det er også bjørnebær her. Jeg dekanterte en liten time. Kroppen er litt slank, men med tid i glasset (og høyere temperatur) blir det mer kjøtt på beina og substans. 80% Tannat, og resten Cabernet Franc. Dette er en flott matvin, særlig til kjøtt. Og inne på mange pol.

Gjenkjøp? - Ja! 

2017 Faiveley Marsannay

Fortsatt en strålende vin! Så presis og fokusert som Faiveley generelt er i denne årgangen, og til en meget god pris (tror det var 265 kr.). Jeg fikk en venn til å kjøpe flere i Fyllingsdalen, og det var en meget god investering for oss begge. Lekkert, lekkert, lekkert!

Gjenkjøp? - En kasse, takk! 


* - "Gjenkjøp" betyr at jeg hadde kjøpt den igjen dersom jeg ved kjøpstidspunkt visste det jeg vet nå - dvs. hvordan den kom til å smake (ofte mange år etterpå). Jeg mener det er et nyttigere vurderingsgrunnlag enn en poengsum. 

Upublisert Matt

Massolino Vigna Rionda 2013

Her følger det siste eksperimentet mitt, med to smaksnotater på samme vin fra to arrangement av ulik karakter og med noen måneder mellom. Poenget er at jeg ikke redigerer meg selv, men lar begge stå som de ble skrevet. I oktober var jeg på en polsmaking i Grieghallen, stående, og Massolinos viner smakte jeg etter flere timer og mange viner. I februar kunne jeg sitte, hadde få viner og god tid. 

Massolino Barolo Vigna Rionda Riserva 2013 kr. 999 (smakt i oktober)

Heftige tanniner. Lekker. Elegant. Dybde i fargen. 20 år ++

Massolino Barolo Vigna Rionda Riserva 2013 kr. 999 (smakt i februar)

Litt mørkere (enn Margheria - se notat fra 16.mars). Litt mer brun også. Slankere, mer fokusert og tannisk. Presisjon og kraft. Potensiale heller enn aktualitet, og god frukt. God balanse. Harmoni. 

Nå har Vinmonopolet avlyst sine smakinger med importørene, så nå får jeg ty til gamle Vitis-notater etter hvert. Det er en betydelig backlog å ta av. 

Jamie Goode - The Wine Critics (bokanmeldelse)

Jamie Goode er en venn av meg, og en kjent vinjournalist. Som naturviter er han bedre skodd enn de fleste til å uttale seg om vitenskapen som knytter seg til fenomenet vin og mye av det som diskuteres hardest der ute blant mer og mindre kvalifiserte vinentusiaster. Men med denne korte romanen har han gått utenfor reviret sitt og blitt fiksjonsforfatter, selv om miljøet han beskriver må være kjent.

Lykkes han som forfatter? Er det verdt den tiden det tar å lese boka? Jeg skal forsøke å uttale meg om det helt på tampen, men en liten oppsummering av innholdet kan være nyttig først.

Vi er i vinjournalistikkens verden, og vi følger i hovedsak en mann fra London som uforvarende blir dyttet helt i front av vinjournalistikken. Rivaliseringen mellom to oppdiktede publikasjoner er et element, og vanskelighetene med å skrive smaksnotater og å gi poenger til viner kommer tydelig fram. Privatlivet til noen av de sentrale karakterene kommer også inn i bildet. Handlingen er i London, New York og mot slutten Barossa Valley i Australia. 

Jamie er god til å skrive, men han er ingen Henry James. Gitt at dette er hans første forsøk på fiksjon, er særlig grepet om karakterene vellykket. Det vinfaglige er jo absolutt på stell, og for oss som er interessert i vinjournalistikkens verden er det mye å hente her. Men ... .

Er det morsomt nok? Det er jo en komisk roman (comic novel), og kanskje er det her (og i de litt for mange korrekturfeilene) vi finner de største svakhetene. De som venter å sitte og humre seg gjennom boka vil bli skuffet. 

Først og fremst er dette lett underholdning for vinnerder. 

Konklusjon - Betinget anbefaling

Når krisen er over ...

Vi trenger oppmuntringer for tiden, og å tenke oss en tid der vi får tilbake livene våre. En venn skriver på Facebook: 

Jeg opplevde (i likhet med de fleste andre nålevende nordmenn) aldri maidagene i 1945. Nå kan det se ut til at vi kan få en lignende opplevelse. Om det blir i mai i år vet vi ikke. Men å gjenvinne friheten etter å ha vært okkupert må være en fantastisk opplevelse, uansett om fienden heter nazister eller korona. Jeg gleder meg!

Jeg tviler meget sterkt på at det blir en bestemt hendelse, dessverre. Restriksjonene blir som å kjøre i kø på motorveien, tror jeg. Man står og stamper, og så løsner det og alle gasser på. Så blir det bråstopp igjen. Så blir det litt fart, og så bråstopp. Så litt fart, litt mer fart, og så er det åpen landevei (men alle går og lurer på om det snart blir stopp igjen). 

Så en hendelse, med flagg og opptog, blir det neppe. I så fall blir det et godt stykke fram i tid, og på et tidspunkt da vi forlengst har passert "frihetspunktet" - uten å ha sett det klart. 

Nattkjole med urin - og andre klassikere

Jeg lo så jeg grein. Indiske (eller Pakistanske?) sanger med "norsk tekst". 

To burgundere

Domaine Fichet La Fraisiere Cuvée Prestige Bourgogne Rouge 2016 kr. 710 (Magnum)
Dyp duft. Seriøs. Solid og skikkelig. Jeg ser at VP skriver "fyldig, rund og saftig," men det var ikke min erfaring. Jeg smakte den i god tid før jul, og det var tydeligvis en julecuvée som jeg tror importøren har avtalt med produsenten. Her ble det god jul på noen, i alle fall. 

Claude Dugat Gevrey-Chambertin 2016 kr. 850

Dufter vanilje og rødfrukt. Fruktdreven stil, men god konsentrasjon og godt grep i munnen. Flott vin, men hinsides dyr for en kommunevin. Jeezzes! 

Morfars dødsattest

I dag fikk jeg min morfars dødsattest. Lesere av bloggen har fått med seg at mor aldri møtte han, og at vi i familien bare har fått en god slump DNA og et mysterium fra han - og en svært hyggelig slekt når jeg klarte å spore opp familien hans. Mysteriet ble oppklart, så langt det lot seg gjøre, med hjelp fra Arnt Landre, og med hjelp fra venner i Australia med noen nettverktøy fikk jeg også nøstet opp litt ekstra selv. 

Dødsattesten viser at Karl Laurits Bolling døde på Royal Adelaide Hospital 23. februar 1948. På mors 27-årsdag. Jeg er fremdeles ikke sikker på at han visste at han hadde en datter, og når han kom til Australia vet vi heller ikke. 

I attesten står navnet hans om "Lauritz," noe som ikke styrker tilliten til resten av attesten. Men det er det eneste jeg har å holde meg til. Adressen "73 Dale Street" er i dag en parkeringsplass, ser det ut til fra Google Maps. At han var havnearbeider, var vel mer eller mindre opplagt fra det vi fant ut tidligere i vinter. 

Dødsårsaken var "Uremia" - eller det vi vil kalle nyresvikt. Nyresvikten kan skyldes et bredt spekter av underliggende årsaker, så det er vel ganske nytteløst å spekulere videre på det. 

Han er oppført som "ungkar", men en kan jo lure på om han likevel kan ha fått barn på de kanskje 25 år pluss som han bodde i Australia. Det er ni personer i Australia som har "Bolling" til etternavn, men det er både et engelsk (fra Staffordshire - Bolling/Bowling) og et tysk etternavn. Det er en del med det navnet også i USA. 

Selv om vi vel aldri kommer helt til bunns i mysteriet Karl Laurits Bolling, så må vi kunne si å ha funnet ganske mye nå. 

Massolino Barolo Margheria 2015

Her følger to notater om samme vin - som jeg også har gjort med to andre viner fra samme adresse. Jeg har lagt vekt på ikke å redigere meg selv, slik at alle kan se forskjellene. Som alltid når jeg skriver notater legger jeg vekt på å ikke "legge til" eller "trekke fra" ut fra hva læreboken sier. Finner jeg, for eksempel, aromaer man vanligvis bare assosierer med motsatt vinfarge skriver jeg likevel det jeg finner. "Sitrus" i en rødvin, for eksempel.

Her er notater fra hhv. en Vinmonopolsmaking i oktober, og en smaking i regi Vitis Bergensis og Vinivest i februar. På den siste hadde vi også hyggelig besøk fra produsenten, den sjarmerende Franco Massolino (Bildet: Ole Martin Skilleås). 

Massolino Barolo Margheria 2015 kr. 600 (oktober)

Lys. Nyyydelig nese. Words fail me! Tanninene herjer. Klassisk og flott vin.

Massolino Barolo Margheria 2015 kr. 600 (februar)

Klar, tydelig duft med rødfrukt. God frukt, og faktisk ganske "rik". Fin balanse. Flott vin! 

Var det ikke for at jeg stanger hodet i det "taket" jeg har satt på antall vinflasker jeg skal ha i kjelleren (og jeg driver også å senker dette "taket"), så hadde jeg kjøpt inn denne til kjelleren. Flere pol, også i mitt nærmiljø, har den inne. 

YMCA

Massolino Barolo 2015

For ikke lenge siden la jeg ut to notater på samme vin - mer som et eksperiment. Jeg fortsetter dette eksperimentet her. Saken er at jeg i oktober smakte denne (og ca. 59 andre viner) på en smaking arrangert av Vinmonopolet, og så igjen i februar på en smaking med produsenten, Franco Massolino (bildet) arrangert av Vitis Bergensis og Vinivest.

Jeg redigerer ikke meg selv, men gjengir bare det jeg har notert. Det sier seg selv at man får sjansen til å konsentrere seg mer om vinen når man sitter ned med glasset, og har lang tid på seg. På VP-smakingen står jeg med notatblokken i den ene hånden, vinen i den andre, og smaker samtidig som jeg later som om jeg hører på importøren snakke om vinen. Samtidig er det andre der, og jeg må sikte meg inn på en spyttebakke i nærheten. Omstendighetene er ulike. Men så skal vi heller ikke stikke under en stol at vinene kan være ulike. Temperatur, glasset man drikker fra, de måndene som har gått, og alminnelig flaskevariasjon spiller nok inn. Men viktigere er nok variasjonene rundt smakeren.

Massolino Barolo 2015 kr. 370 (oktober 2019)
Lys, fast, elegant og klassisk. 

Massolino Barolo 2015 kr. 370 (februar 2020)
Klar rødfarge med en tone av bruning. Kirsebærblomst. Ganske floral på duft. Slank og elegant stil. Relativt lite tannisk med god balanse, noe som vel skyldes svært god frukt. "Grepet" merkes litt mer etter hvert som tiden går. 

Som alle andre fristes jeg av og til av å "legge til" i smaksnotatene - fraser, egenskaper som hører til i "læreboka" og så videre. For at det skal se mer profesjonelt ut. Det prøver jeg å motstå. Ærlighet er viktigere. Jeg går også ut fra at leserne kjenner vintypen og hva man kan forvente av egenskaper og duft/smak. På det første notatet kunne jeg ha lagt til "kirsebær, tjære ..." men det er underforstått. Selv får jeg i alle fall mer igjen for notater som fokuserer på stil og struktur. 

Antiseptisk hilsen

Nå er det alvor. Covid19 slår inn, og vi må evolusjonere våre hilsevaner. Smitten sprer seg fra overflater til håndflater (kanskje via andre håndflater) og til slimhinner. Folk blir syke, noen veldig syke. Noe må gjøres!

Tross dårlige historiske vibber slår jeg et slag for Seinfelds "heil five."

Livstegn fra pestsonen

Jeg har en del venner i Nord-Italia, og der er de jo noen uker "før oss" når det gjelder spredningen av Covid19. Jeg spurte hvordan det sto til, og her er svaret fra en venn i Piacenza:

😀😀😀 Hi Ole Martin! I hope all of you are very well! Here we have to follow many restrictions… We cannot get out of the municipality, we have to stay home (excepting from exceptional cases) and I am teaching on the internet in streaming with Microsoft Teams… Apart from that, I'm very well (at least for the moment) and we'll have plenty of time to read books and doing indoor things… A big hug from Italy (well a "virtual" hug, we're not allowed to hug people because of the restrictions  😁😁😁

Areas under lockdown include:

The region of Lombardy and the provinces of Modena

Parma

Piacenza

Reggio Emilia

Rimini

Pesaro

Urbino

Alessandria

Asti

Novara

Verbano-Cusio-Ossola

Vercelli, Padua

Treviso

Venice

Kart fra Aljazeera.com.

Kjernekraft er ikke et alternativ - del 4 (Kunnskapsmangelen)

I denne serien har vi kommet til et oversett problem for atomkraft som løsning på klimakrisen, og som knapt noen (som jeg har sett i alle fall) har problematisert. Det er at kjernekraftindustrien krever et enormt apparat med høykompetent personale. Grunnen er selvsagt at dette er enormt kompliserte og avanserte systemer. Man trenger tusenvis av personer med svært avanserte kunnskaper innen bygging og utvikling av kritiske og kompliserte systemer, og svært mange med avanserte kunnskaper innen kjernefysikk. Hvis ikke disse finnes må de utdannes, og det tar svært lang tid. Finnes de må de tas fra eksisterende virksomheter som dermed vil slite eller kollapse.

Selv om dette vil ta lang tid, og kreve mye og koste svært mye, er det i det minste mulig i høyindustrialiserte og avanserte industrisamfunn. For land utenfor disse, som jo også vil trenge fornybar energi, er dette en ren utopi. 

Land som har en kjernekraftindustri står selvsagt bedre rustet, og jeg tror nok at disse landene bør være svært forsiktige med å bygge ned denne instustrien (som Tyskland gjør). Men også flere av de andre landene som i dag har kjernekraft sliter med at kjernepersonale (sic) er i ferd med å gå av. 8.000 per år kreves for eksempel i Storbritannia for å vedlikeholde kunnskaps og ferdighetsbasen. 

Sammenlignet med sol- og vindenergi er utbyggingen av kjernekraft kostbar, langdryg, ekstremt ressurskrevende og farlig. Utbygging av vindkraft, for eksempel, er svært low tech sammenlignet med kjernekraft. Alle land kan ta del i denne, og solkraft er ikke så mye mer avansert. Noen måneder tar det å bygge ut, og noen måneder senere er CO2-regnskapet i pluss og vil fortsette å være det i anleggets levetid. 

Massolino Langhe Nebbiolo

I oktober deltok jeg på Vinmonpolets pressesmaking i Grieghallen - det gjør jeg hvert halvår. Der smakte jeg ca. 60 viner på fem timer. Jeg gjør mitt beste, og klarer (tror jeg) å holde konsentrasjonen. Men hvordan er det sammenlignet med det å ha vinen i glasset betydelig lengre, sitte, og kunne fundere og gå frem og tilbake mellom vin og skriving? Det fikk jeg prøve 21. februar da Franco Massolino var her. 

Jeg legger vekt på ikke å redigere meg selv for å se bedre ut, men stiller det ut som et interessant tilfelle av samme vin og to kontekster. "Samme vin" kan jo også absolutt diskuteres. Det er variasjoner og utvikling i alle viner, og små endringer kan gjøre store utslag. Så når vi diskuterer "samme vin" kan man med fordel problematisere akkurat det, og det uten å være unødvendig pirkete eller kranglevoren. 

Oktober 2019:

Massolino Langhe Nebbiolo 2017 kr. 240

Jeg legger ikke inn lenke her selv om det er samme vinen som under, for den koster ikke lenger 240 kroner. Notatet: God nese - frisk rødfrukt med spenst. Merkbare men tolerable tanniner. 

Februar 2020:

Massolino Langhe Nebbiolo 2017 kr. 260

Ja, årgangen er den samme. Vinen er den samme - men selvsagt noen måneder eldre. Var temperaturen den samme? Det vet jeg ikke, men glassene var ulike. Først og fremst var nok omstendighetene ulike. Notatet: Nesen er litt uklar. Dufter høy og mose - kanskje litt lyng. Og tyttebærgrøt. Bra grep i munnen. En god matvin fra utenfor Barolo-sonen, men i Langhe (selvsagt - gitt navnet). 

Bildet av Franco Massolino: Ole Martin Skilleås (c) 

Massolino

Fredag 21. februar var jeg på en smaking med Franco Massolino her i Bergen. Mannen var svært sjarmerende og pratsom, og vinene var .... ja, det får vi se under. Selv besøkte jeg Massolino - vineriet, altså - i 2008. Han sjøl var der ikke, men jeg møtte en assistent. Følg lenken over, så får du se. (Bildet: Ole Martin Skilleås.) 

Massolino Langhe Chardonnay 2018 kr. 250

Dufter bakt sitron med litt pære. I munnen kommer litt drue-fruktighet også. Den er en mellomvekter med grei balanse, men det kommer også et preg av reduksjon - litt plast - etter hvert. Ettersmaken er på den korte siden. Inge stor vin, men meget "toothsome." Rankene ble plantet i 1988, og produksjonen er på ca. 25.000 fl. i året. 

Massolino Barbera d'Alba 2018 kr. 230 

Mandler på første sniff. Mest rødfrukt, den er tørr og litt på den skrinne siden. Man kan jo omskrive til "elegant", men på nesen er det også litt sement. Ligner mer på Barbera jeg først drakk for 30 år siden - før de begynte å drive frem mer fruktighet. Her er det ikke eikebruk, men vinen fremstår ikke som sjarmerende. Frukten er hentet fra områder i Langhe utenfor Barolo-sonen. Man kan bruke opptil 15% av andre druer, men har ikke gjort det her.