Kjellerviner i oktober

1996 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Det er ikke mye trykk i flasken lenger, uten at det gjør meg noe. Den har fått en gyllen farge med tiden. Duften er tørket aprikos, vellagret gouda, et snev av glassepler. I munnen er den fyldig og rik, uten at det går på bekostning av friskheten. Ettersmaken er lang. Dette er store greier. Hulk. Snufs. Dette var siste flasken min fra to kasser som jeg kjøpte. Den har vært "all over the place" i sin utvikling, men de siste ti årene har den vært på et meeeget godt sted. Skulle gjerne hatt en kasse til.

Gjenkjøp? Kassevis! Om igjen. 

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne Rouge

Fortsatt ganske mørk. Duften bærer på kirsebær, sopp og skogsbunn, og polert treverk. Den begynner å bli smidig i munnen nå, og holder smakskurven godt. Meget god vin, men uten å nå høydene til en Premier Cru fra en god årgang.

Gjekjøp?  Ja, men kanskje bare en halv kasse. 

2007 Dönnhoff Oberhäuser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel

Dyp gyllen, mye honning og blomster, og bare ørlite petroleum. Fint integrert nå (fra halvflaske), og lang og intens utgang. Man tviler aldri på at det er mye syre i disse vinene! Den siste av mine fire flasker, som jeg kjøpte for ni år siden. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Jeg kjøpte en kasse, og det er jeg glad for. Denne vinen blir bare bedre og bedre. Fremdeles ganske dyp farge til en såpass gammel og basal Barbaresco å være. Dufter høst, for å si det enkelt. Våt underskog og edel forråtnelse. Lite å merke til de litt røffere elementene som Nebbiolo kan dra med seg - som tjære og asfalt. Det vil si: det finnes knapt. Syrlig mer enn tannisk, men først og fremst velduftende og elegant. Skikkelig stilig vin som matchet lammegryte helt perfekt.

Gjenkjøp? - Oh yes!

2009 Wittmann Westhofener Morstein Riesling Großes Gewächs

Litt lysere enn en giftering. Duft med blomster, fersk aprikos og mineraler. Frisk, viskøs og lang i munnen. Virkelig flott. Gjorde seg ikke bort en aften med svært mange flotte viner på bordet. 

Gjenkjøp? - Ja!

Albariño Rias Baixas O Rosal

Her følger de første notatene fra en smaking i Vitis av viner fra Galicia. Det ble nok en dyrere smaking enn jeg hadde sett for meg, for mange av vinene var meget god valuta for pengene.

Quinta de Couselo Rosal 2017

Dufter pære og litt smør. Syrlig, men også smidig. Den henger lenge på syrene. God vin til prisen, men det er andre som er hakket bedre og som ikke koster så mye mer. Det er 2018 som listeføres nå. 

Terras Gauda O Rosal 2017

Dufter pære og gresskarkjerner. I munnen frisk, smidig, og med noe mer sitrus enn på nesen. Lengre ettersmak enn vinen over. Jeg har kjøpt denne en del ganger siden den står i basisutvalget, og erfaringen er at den passer som et skudd til tapas (ingen overraskelse). Også her er det 2018 i listene. 

Santiago Ruiz 2014 kr. 200

Dypere farge enn vinene over - og alderen kan jo ha noe å si for den saken. Helt på giftering-nivå. Dufter røyk og gule frukter. Heller ikke denne vinen har så lang ettersmak, men jeg tror kanskje disse ble servert noe for kjølig. Den er bare inne på Åsane pol, men verdt å bestille. 

IMF roper varsko!

Det internasjonale pengefondet er bekymret. Svært bekymret. Så bekymret at det burde gi oss alle skrekken. Selv har jeg, omtrent siden finanskrisen i 2008, vært bekymret for utviklingen. Få av de grunnleggende problemene fra den gangen har blitt løst, og myndighetenes store mulighet - sette ned rentene og bruke lånte penger - har pågått for fullt i de fleste land. Det er vel faktisk en viktig grunn til at de finansielle systemene står og vipper på avgrunnen. Det som reddet oss i 2008 kan knekke oss i 2019. 

IMF nevner ikke grunnproblemet, som er at penger er gratis for tiden. Norge er et av få land med positive renter - altså at man må betale for å få penger - men private bygger opp et fjell med gjeld likevel. Økningen i gjeld overstiger langt økningen i BNP, og det har vært tilfelle lenge. 

Internasjonalt er det bedriftenes låneopptak som er den store bekymringen. Ikke at det mangler på andre bekymringer, men finansiell triksing bygd på lånte penger og eventyr i stedet for solide prognoser for inntjening er hovedutfordringen. 

Det internasjonale finansielle systemet er mer forstrekt, ustabilt og farlig enn det var i 2008 før Lehmann-kollapsen. Trumps handelskriger, Brexit og fallende vekst i Kina gir rike muligheter for nye kriser av betydelig omfang. Men under det hele er et verdensomspennende låneopptak som langt overstiger tidligere rekorder, som etter andre verdenskrig og Napoleonskrigene. Dette betyr at domino-effektene kan bli enorme. 

Hvorfor tar alle høyere risiko? Noen av driverne er pensjonsfond og forsikringsselskaper. Når rentene er null eller negative, tvinges de til mer risiko for å kunne utbetale pensjoner og forsikringer de har lovet kundene. Dette er svært store aktører, og kundene er millioner på millioner av vanlige mennesker. 

Det er særlig på ett område eventyrfortellingene om synergier og ny inntjening er fremtredende - innen Mergers and Aquisitions - altså selskap som kjøper eller slår seg sammen. Betalingen er nesten alltid lånefinansiert, og prospektene til inntjening basert på rene eventyr. 

Mens europeiske land og banker er på bedringens veg, med strenge egenkapitalkrav for banker og statsgjeld på retur, er utviklingen motsatt i USA. Amerikansk statsgjeld var på hele 104% i fjor, og sikter mot 116% i 2024 (basert på svært optimistiske veksttall). Da er ikke USA langt fra Italia, og godt og vel forbi 90% statsgjeld som blir ansett som det nivået der veksten hemmes av gjelden. 

40% av alle lån til næringslivet i USA ligger helt på grensen av der de ikke klarer forpliktelsene. 19 billioner dollar. Selv en liten rystelse vil få dette gjeldsberget til å ramle over ende. 

Det springende punkt for alle som er investert i aksjer og obligasjoner er når vi får "The Minsky Moment." Visste man det, kunne man bli rik. For min del har jeg solgt meg nesten helt ut av aksjemarkedene, for jeg tror oppsiden er svært liten og nedsiden meget betraktelig. Oppgangsperioden vi fortsatt er inne i, er den lengste noen sinne. Og den er oppblåst av gratis penger. Men i markedene er det i det lange løp reelle verdier som gir avkastning. I det korte løp kan pyramidespillet gi avkastning, men da gjelder det å komme seg ut i tide. 

Produttori del Barbaresco - Siste del (2001 og 1997)

Siste del av Vitis-smakingen av viner fra Produttori kommer her. Vi har kommet oss litt tilbake i tid, og får sjansen til å danne oss et bilde av hvordan vinene blir med den lagringen de bør ha. De to første vinene under kom fra min kjeller. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano 2001
Denne hadde rykte på seg for å være den Cru'en fra Produttori som var den barskeste og den som krevde mest lagring. Den dufter røyk og våt ull, og er ganske smidig og lekker i munnen. Moden, med løv og underskog som melder seg på i smaken. Her er det tanniner, men de er slepne. Heldigvis har jeg også en flaske igjen i kjelleren. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili 2001
Her er det mindre duft, i den Cru'en som skal være den mest burgunderske og sarte av dem alle. I munnen er den lekker og elegant, med teritære aromaer. Det er en flott vin, men den kommer litt i skyggen i dette selskapet. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Ovello 2001
Dette er den største vinmarken av Cru'ene, og har (kanskje av den grunn?) ikke hatt så høy status som noen av de andre (kanskje særlig M'ene og Rabajà). Men til tross for at den starter litt lite meddelsom på nesen, så gjør den meget godt fra seg i dette selskapet. Det er mer fylde i munnen, og harmoni. Den har rett og slett mer frukt, og virker yngre enn de to vinene over. Den beste av 2001'erne her.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Pora 1997
Så var vi plutselig enda lengre tilbake. Ikke for det, jeg har smakt Barbaresco mange tiår tilbake. Noen flasker har vært fabelaktige, og andre har vært pølsevann. Denne årgangen hadde rykte på seg for å være litt varm og med lave syrer, men denne vinen var ikke plaget på noe vis. Her var alt på stell. Det er nype og skogsbunn. Litt anis. Nesten ikke tannisk, elegant og harmonisk. Lekker vin, som vel må sies å være på toppen akkurat nå.

Kanskje man skal kjøpe de litt varme og lite syrlige årgangene i Barbaresco? Jeg har ellers holdt meg til Barolo når det gjelder investeringer til kjelleren. 

Produttori del Barbaresco - del 5 (2007)

Da denne årgangen ble sluppet hadde jeg hoppet av Produttori-kjøret. Mine siste investeringer av vinmarksvinene ble gjort med 2004-årgangen. Vinene fra Produttori ble sterkt promotert av innflytelsesrike norske journalister, men jeg hadde opplevd at vinene etter tid i kjelleren ofte tok en veg jeg ikke likte. Nå, med litt alder, får vi se om jeg hadde gjort en tabbe. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Pora 2007
Litt sur-syrlig duft med generell rødfrukt, epleskall og surmelk. I munnen tørrer den merkbart selv etter 12 år. Det helt klart den vinen jeg likte minst av disse 2007-erne.

Produttori del Barbaresco Barbaresco Montefico 2007
Litt avdempet duft sammenlignet med de to andre - jeg begynte å mistenke snik-kork, men det tror jeg egentlig ikke er tilfelle.* Det kan kanskje anes noe kirsebær på nesen, hvis det ikke er bare innbildning da. I munnen er den fin, lekker og syrlig. Den tørrer kraftig, som man kanskje kan vente. Ganske sikkert den minst utviklede av disse tre. Kanskje den vil skinne om ti år - eller kanskje den har blitt til svindyrt pølsevann som mye annen Barbaresco. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Pajè 2007
Dufter varm murstein, og den er rund og moden i munnen. Lekker vin, og den klart beste av disse tre. Ganske sikkert den jeg minst sannsynlig hadde kjøpt dersom jeg hadde kastet meg på kjøret igjen med denne årgangen. Goes to show!

Jeg kjøpte en kasse av den basale Bararescoen i 2010-årgangen, og har ennå ikke angret det. Tvert om! 

* - Snik-kork er en så liten påvirkning av TCA 2-4-6 at man ikke får den kjente aromaen av våt papp og muggen kjeller, men den kverker frukten og gjør vinen svært skuffende. Lar man den stå natten over, vil det være full pakke med våt papp og det hele. For å oppdage dette bør man kjenne vinen fra før, eller ha god nok kjennskap til hvordan en slik vin egentlig skal være (som oftest: betydelig mer aromatisk og fruktig enn denne vinen fremstår). 

Produttori del Barbaresco - del 4

Produttori del Barbaresco Barbaresco Pajè 2014
Litt sur duft med generell rødfrukt og litt sigarboks. Tørrer ganske kraftig. Sier ganske lite, men det kommer et drag med godtebutikk etter hvert. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Ovello 2014
Litt syrlig duft med tyttebær og muligens (om man har lest seg opp på Barbaresco på forhånd) kirsebær. I munnen tørrer den selvsagt en god del på typisk Nebbiolovis. Det er mye struktur, men den er noe løsere i frukten enn vinen over. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Asili 2014
Korket.

Produttori del Barbaresco - del 3

Produttori del Barbaresco Barbaresco Muncagota 2014
Lukter litt fersk svette. I munnen er det den vinen av 2014årgangen som tørrer mest så langt. Bortsett fra det, så forsvinner den litt i munnen. Det er rett og slett litt for lite stuffing - i alle fall kan det virke slik. Men alle disse vinene fra 2014 er jo altfor unge. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Montestefano 2014

Parfymert på duft, og definitivt svært tøff i munnen. Den sier svært lite i munnen, og har ganske mye bunnfall. Merkelig vin, og jeg får ty til det alle vinkjenner sier når de ikke forstår vinen: den er i fase. (Til det kan man alltid svare: viner er alltid i fase. Det er din oppgave å si hvilken fase, og når den tar slutt.)

Produttori del Barbaresco - del 2

Her fortsetter smaksnotatene fra Vitis-smakingen med de to sør-østligste vinmarkene som kooperativet lager vin fra. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Rabajà 2014
Dufter litt parfymert (tenk såpe) av kirsebær - men i en slepen utgave. Den utmerker seg i munnen, der den er syrlig men med svært god fylde og viskøsitet. En av de absolutt beste denne kvelden. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Muncagota 2014
Her kunne jeg kopiert notatet over, for den ligner mye både på nesen og i munnen. Men den er fremfor alt mer tannisk, og har skarpere kanter. Munnfølelsen til Rabajà klarer den verken å matche eller å overgå. 

Produttori del Barbaresco - del 1

Første del av smaksnotater fra en smaking i Vitis Bergensis i vår med vinmarksviner fra Produttori del Barbaresco fra årganger i vårt årtusen - og 1997. Hovedvekten på 2014, og det er der vi starter også. Prisene på disse var rundt 470 kroner da de ble sluppet. Dette er jo viner som skal lagres, og de er laget av 100% Nebbiolo. Notatene mine forutsetter derfor dette som bakteppe, og strukturen får ofte mest oppmerksomhet av meg. (Foto: Winedecoded.au) 

Her er det de to østligste vinmarkene som viser seg fram. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Pora 2014
Litt parfymert på duft, og her er det også mer frukt enn i den under. Frisk og læskende i munnen, men så biter syrene. Også mer tannisk enn vinen under. 

Produttori del Barbaresco Barbaresco Rio Sordo 2014

Denne vinen er mindre ekspressiv enn den over. Også duften er tørr - det er varm murstein. Den forløses litt etter litt med tid i glasset, og dermed økende temperatur også. Ganske lett og fin, og den biter mye mindre i munnen enn man kunne forvente. Kanskje porteføljens innstegsmodell blant Cru-ene? 

To røde på tampen*

Pardevalles Prieto Picudo Rosado 2018 kr. 175

Få viner er mer sesongpreget enn rosévinene, og denne sesongen må nå sies å være på hell over.

Her er det frisk rødfarge, og den er parfymert. Virkelig en festlig vin. Godt grep i munnen. Virkelig verdt å prøve. 

Johannes Zillinger Reflexion Sonnberg Zweigelt 2015 kr. 230

Fin, ren duft. I munnen er den saftig, solid og lang - i en litt gjenkjennelig Bio-dynamisk stil, på grensen til naturvinaktig - men uten noe funk. Godt grep i munnen og ettersmaken. En virkelig interessant vin, som bare ett pol (Røa) har tatt inn. 

* - på tampen fordi disse er de siste notatene basert på en Vinmonopolsmaking i Grieghallen i april. 

Tre hvite med Burgund som tema

Erse Etna Bianco 2017 kr. 230

Ganske burgundersk duft med fat, sitrus og nøtter. I munnen følger den godt opp med både friskhet og fylde. Grei pris til burgunder look-alike å være, men bare to pol har den i sine hyller. Men man kan alltid bestille. Mest Carricante (90%) og resten Catarratto. 

Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly 2016 kr. 560

En favoritt hos meg som jeg har kjøpt i flere årganger, men nå har prisen blitt litt stiv. 2014 kjøpte jeg for ca. 120 kroner mindre. Vinen er helt etter oppskriften, med tydelig hasselnøtt på nesen. Fin balanse og god konsentrasjon. Henger lenge på syrene. Kan finnes både på bestilling og i 14 butikker, derav to i Bergen. 

Dom. Sylvain Bzikot Puligny Montrachet 2016 kr. 565

Det er mye røyk og flint på duften her, men i munnen er den glatt, elegant og harmonisk med et solid avtrykk. Virkelig en flott vin, som bare er å få på to pol i begrenset opplag. 

Papirhuset (Money Heist) (Netflix)

Denne spanske serien om innbrudd og gisseltaging i det spanske myntverket er noe av det beste jeg har sett på TV. I skrivende stund har jeg kommet litt ut i tredje sesong, og det jeg har sett så langt er nok til å foreta denne bedømmelsen. Den første sesongen har 13 episoder, den andre 9 (begge 2017) og den tredje 8 (2019). 

Aksjonen er planlagt ned til minste detalj og er svært utspekulert. Men selvsagt går ikke alt etter planen i krig og tjuveri. Det er mye spenning på action-nivå, men om det var alt ville jeg ikke bedømt serien som en av de beste jeg har sett. Det er samspillet og dramaet mellom aktørene som spiller på et svært vidt register. Skuespillerne er til dels ypperlige, og på det dårligste svært gode. Som seer får man også trimmet de emosjonelle musklene. 

Det spanske preget er også meget tydelig, og fortellerstemmen er en av de kvinnelige skurkene. Det er befriende ikke å ha en anglosaksisk eller amerikansk serie som er så god, og enda bedre at den er tydelig i sin annerledeshet. 

Hovedpersonen bak det hele kalles professoren, og han er ikke del av teamet som kommer seg inn myntverket. Hans rolle får også kontakt med politiet på så mange vis, og det er et rikt register av konflikter, lojaliteter og total oppofrelse som kommer i spill. 

Jeg føler meg beriket som menneske over å ha sett denne serien (til nå). Det er visst også snakk om en fjerde runde. 

Konklusjon - Klar befaling!

To røde fra Heidi Schröck

Heidi Schröck Junge Löwen 2017 kr. 200

Bildet har ikke noe annet med vinen å gjøre enn at det er en ung løve med. Vinen er litt uklar på duften - nesten litt uren. Men i munnen blir den klar, flott og tydelig. Frukten er herlig, og lengden er meget bra. Det er mest Blaufränkisch, og noe St. Lauren (15%). God vin til prisen, og dessverre er det bare ett pol som har den inne. Schröck er vel mest kjent for sine søte viner fra Rust, men kompetansen er påtagelig også på røde viner.

Heidi Schröck Blaufränkisch Kulm 2016 kr. 240

Plantet så tidlig som i 1955! Her er det rødfrukter og noe bjørnebær. Solid og saftig i munnen. Herlig vin. Her er det også få pol som har tatt den inn - to i tallet. Men vel verdt å bestille! 

To søte østerrikere

Allram Gelber Muskateller Beerenauslese 2017 kr. 220 (1/2 fl.)

Duft av grapefrukt. Dessverre er ikke vinen helt i balanse. Det er en slags spisshet i syren som slår gjennom i munnen, og det er ikke etter min smak. Det burde ikke være etter noen sin smak, faktisk. Syren ligger på 6,5 g/l mot ca. 150 g/l restsukker, så det er ikke der det ligger. Men syrens karakter er sterkt skjemmende etter min mening. Foretrekker deres Grüner Veltliner Eiswein. 

Lackner Tinnacher Morillon Beerenauslese 2009 kr. 330 (1/2 fl)

Beerenauslese på Chardonnay (som de kaller Morillon i Østerrike) er ikke hverdagskost. På farge er den gul-gyllen, langt forbi giftering. Dufter tørkede frukter og honning. Den har alt: rikhet, intens syre, lengde osv. Dette er en dessert i seg selv, med 138 g/l i restsukker. 

Ungdomskilden er funnet!

Ungdomskilden er funnet! Den ligger på en tennisbane i nærheten (?) av deg.

En studie - en stor og omfattende studie i dette tilfellet med 9.000 deltagere over et tidsrom på 25 år - viser at tennis klart er den aktiviteten som øker livslengden mest. (Se nederst) Og nei - det er ikke fordi det er velstående folk med en sunn livsstil som spiller tennis. Studien kontrollerte for kjente faktorer som spiller inn som kjønn, alder, røyking, inntekt og utdanning. Men effekten vedvarte, og det gjorde at man kunne se på typen aktivitet folk drev med og hvilken innvirkning den hadde på levealder. 

Racketsport var klart gunstigst på levealder: 9,7 år i pluss for tennis og 6,2 år for badminton. Jogging ga bare en tredjedel så mye som tennis (3,2 år) og helsestudio bare halvparten av det igjen. Inaktivitet er, som man vet, drepen! 

Men hvorfor? Studien er basert på data fra København bys hjertestudie og er basert på store datamengder og ikke noen kausale undersøkelser. Men de våger seg på med å påpeke at de idrettene som har størt positiv effekt på levealder er utpreget sosiale. 

Om jeg skulle foreslå noen hypoteser selv, så var det at både badminton og tennis er utpreget av-og-på. Høy intensitet over relativt kort tid med mange muskelgrupper, etterfulgt av avslapning. Kanskje dette rent fysiologisk er særlig gunstig?

En annen mulighet er at racketsport er fokusert konkurranse. Man må være både fysisk og mentalt på hugget når poengene spilles. 

Ingen av disse hypotesene er nødvendigvis i motstrid til hverandre. For min del mener jeg at det rett og slett er mer gøy å spille tennis enn, for eksempel, å jogge. Men det er subjektivt. 

Kanskje lever jeg lenge nok til å lese en studie som sirkler dette inn noe nærmere?

Results

Multivariable-adjusted life expectancy gains compared with the sedentary group for different sports were as follows: tennis, 9.7 years; badminton, 6.2 years; soccer, 4.7 years; cycling, 3.7 years; swimming, 3.4 years; jogging, 3.2 years; calisthenics, 3.1 years; and health club activities, 1.5 years.