Kjellerviner i september

2005 Château Vieux Bonneau

Dette var siste flasken av seks, og det er helt OK. Den er ikke ødelagt, og godt drikkendes. Men den har blitt gammel uten å utvikle noe interessant med alderen. God matvin, men den er balansert uten å være harmonisk. Ikke disharmonisk heller, men elementene har avfunnet seg med hverandre uten at de har blitt inspirert av hverandre. If you see what I mean? Dette er jo ikke noen "stor" vin, og på sett og vis er det interessant å se hva som skjer med alder i viner uten ambisjoner om å bli noe stort når de blir eldre.

Gjenkjøp? - Jo, ja. Men må drikkes tidligere.

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Montestefano

Dufter røyk og våt ull. Lekker og ganske smidig i munnen. Det utfolder seg en mer moden smaksprofil med løv og underskog. Man merker tanniner, men de er slepne. Meget god vin! Jeg har en flaske igjen av denne.

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili

Denne vinen er mindre aromatisk, men like lekker og elegant i munnen. Om ikke litt mer. Også her får vi en smaksprofil som er tertiær og moden. Men den er litt mer restriktiv enn vinen over, og virker derfor ikke like utviklet av den grunnen. 

Gjenkjøp? - Ja.

Av disse to Produttori-vinene fra samme årgang, så er det Montestefano som gir det beste inntrykket. Nå skal man ikke hekte seg for mye opp i det, for etter 18 år er det store variasjoner fra flaske til flaske. I samme flight, for disse ble smakt i Vitis-sammenheng, var det en Ovello fra samme årgang. Den var faktisk best av alle tre selv om den var litt sjenert til å begynne med. Men der var det mer frukt igjen, og munnfølelsen var uslåelig. 

Dom. Lucci Vino Rosso 2018
Nei, dette er ikke en italiensk vin. Ikke har den ligget lenge i kjelleren heller. Den er australsk. Og en "naturvin" som Fru Professor Doktor Skilleås vant på jobbens vinlotteri. "Naturlig" nok er den grumsete rød som hjemmelaget saft. Den dufter ganske intenst av røde bær og urter, og den smaker ripssaft og litt tjære. Den mangler fylde, men er frisk og syrlig. Druemiksen er 60% Merlot, 20% Sangiovese, 15% Gamay og 5% Pinot Gris. Ingen av druene gir fra seg noe særpreg - vinen smaker av vinmakingen. Å få på fem pol i Bergen, og tre i resten av landet. Og på BU - men why bother? 

Gjenkjøp? - Jeg kjøper ikke dette til tre hundre bols! 

1999 Domaine des Comtes Lafon Volnay 1er Cru Santenots-Du-Milieu

Virkelig en kjellervin - den har ligget siden 2003. En vin med 20 år på seg skal ikke være så mørk. I alle fall ikke en burgunder, men her er det knapt noe kromatisk som sladrer om alderen. På duft er den først ikke så presis. Men så kommer tydeligere et preg av kirsebær. Under dette er det noe jordlig, vanilje og kjøtt. Det er en fin balanse i vinen, men årgangspreget er tydelig også i denne vinen. Samme kvelden smakte vi to andre burgundere fra samme årgang - og en Barbaresco Asili fra samme år. Dette var den av vinene med den mest harmoniske munnfølelsen. Aromatikken var tydeligere i Comte Armand Clos des Epeneaux, men den var på sin side aromatisk akkurat som en Nebbiolo - med mye tjære og greier. Både Asili og vinen fra Gouges var fortsatt på førskolestadiet.

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Jeg smakte denne vinen som ung, og kjøpte den på basis av den opplevelsen. Det er også en vin jeg har kjøpt i de fleste årganger siden 2006 (som ikke var så veldig bra), også den gangen Aftenposten traff meg i Oslo. Nå er den selvsagt ganske forskjellig. Ganske mørk rødfarge til burgunder å være. På duft er det litt underskog, men mest rått kjøtt og litt jord. I munnen kommer et tydelig preg av syrlige kirsebær tydelig frem - særlig mot slutten av smakskurven. Den er spenstig i munnen, men jeg savner den 'explosive succulence and depth of fruit' som Jasper Morris sier er kjennetegn med vinmarken. Den trenger litt høyere temperatur enn den man vanligvis anbefaler for røde burgundere - men det er nå min erfaring etter hvert: server gjerne på 18 grader! 

Gjenkjøp? - Tja....

2011 Weingut Keller Abts E® Riesling Großes Gewächs

Dette er jo noe av det hotteste som finnes for tiden. Svært lys på fargen gitt alderen. Duften har flere lag, deriblant petroleum, lime og skifter. Vinen er svært harmonisk og elegant, men kunne med fordel ha hatt noe større tyngde og lengde. Jeg liker eleganse. For all del. Men den forsvarer ikke prisen på 542 kroner.

Gjenkjøp? - Nei. Heller to flasker Mosbacher GG. 

UK Diktator for en Dag

The United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland er i et utrolig kaos. (Tegningen: Ingram Pinn, FT.COM) 

Det var et flertall som i 2016 stemte for å forlate EU, men det har ikke latt seg gjøre å finne flertall i Parlamentet for hvordan dette skal skje. Mange fortjener å dele skylden for det, men faktum er at det heller ikke nå er flertall for noe som helst i Parlamentet - bortsett fra å hindre Boris fra å ta landet ut uten en avtale med EU. 

Hva ville jeg gjøre dersom jeg fikk uinskrenket makt over The UK for en dag? 

Jeg ville vært fristet til å sanksjonere Mays avtale med EU, og være ferdig med det. Men Boris og co har rett i at "The Backstop" gir en åpning for EU til å bestemme handelsregime for UK i uoverskuelig fremtid. Det er urimelig, all den tid et flertall stemte for å forlate EU. 

Fristelsen er derfor stor til å overlate Nord-Irland til EUs handelsregime mv. en gang for alle, og innføre en grense i Irskesjøen mellom et delvis forent Irland og Storbritannia - men dette fordrer en ny avtale mellom EU og Storbritannia - noe som neppe lar seg løse på min 24-timersvakt. 

Da gjenstår det å utlyse en ny folkeavstemning. Et nyvalg ser bare ut til å sementere et fragmentert parlament, og det er dessuten urimelig å holde et parlamentsvalg bare om en sak - all den tid det er mer enn nok av andre saker å bruke tid og energi på. En folkeavstemning må det altså være. 

Et utgangspunkt må være den eneste fremforhandlede avtalen som finnes - den May fikk nedstemt tre ganger i Parlamentet. En avtale som sier bye-bye til Nord-Irland med alle problemene, vil ta for lang tid å få til. 

Stemmeseddelen vil se slik ut:

1. Leave
1.a. - Leave with May's Deal
1.b. - Leave with No Deal

2. Remain

Hvis 1. Leave får flest stemmer, så vinner det under-alternativet (altså a. eller b.) som får flest stemmer. 

Valgkampen burde i alle fall fokusert på at No Deal ikke betyr noe clean break. Det er bare et svært ugunstig sted for Storbritannia å begynne å forhandle om sitt fremtidige forhold til EU - for et forhold til EU må landet ha. 

Nå er mitt snarlige diktatur over The UK svært usannsynlig. Derfor håper jeg virkelig - som lederen av Europabevegelsen - at landet krasjer ut av EU, slik at tilhengerne av dette utfallet (som ble vurdert av de samme som helt utenkelig under EU-valgkampen) får vist hva de står for. 

Øk bøtene for bruk av mobiltelefon

Det er på tide at loven oppdateres, for straffene for "feil bruk av mobiltelefon" er helt urimelige i forhold til den fare slik bruk representerer. En omfattende britisk studie i simulator viser at økningen i reaksjonstid ved mobilbruk er  tre til fire ganger så høy som ved en promille på 0,8 men bøtenivået reflekterer på ingen måte dette. Trafikkfaren ved en telefonen som har blitt en meldingssentral som plinger og piper i ett bankende kjør er stor. 

Når jeg selv er ute og kjører, eller er passasjer, ser jeg av og til at bilen foran plutselig reduserer farten med 20-30 km/t og begynner å skjene fra side til side. Det er som om føreren plutselig har blitt dritings, men som jeg har lært: føreren har fått en melding, og/eller tekster tilbake. Oppmerksomheten på det som skjer rundt bilen er minimal. 

Her i vår kjørte jeg bak en bil på veg inn mot et kryss. Farten var moderat og alt så greit og normalt ut, men bilen bare fortsatte gjennom krysset på rødt lys i moderat fart. Jeg trodde knapt det jeg så. Det skjedde ingen ulykke, heldigvis, men jeg ble ganske forskrekket. Bilen stoppet i en busslomme rett etter krysset, og jeg kjørte sakte forbi i tilfelle sjåføren hadde fått et illebefinnende og trengte hjelp. Men nei. Han satt bare og tastet. Det hadde han antakelig gjort da bilen kjørte gjennom krysset på rødt også. 

Det er interessant at det å kjøre på rødt lys gir en bot på 6.800 kroner og tre prikker, mens kjøring med bruk av håndholdt mobiltelefon gir 1.700 kroner og to prikker.

Det å kjøre med en promille på 0,8, som altså er mindre enn en tredjedel så farlig som bruken av mobiltelefon, gir en bot på 1,5 månedslønn!, betinget/ubetinget fengsel og tap av førerkort i ett år! Skulle forlengelsen av reaksjonstid legges til grunn - som det vel gjør siden straffene øker med promillen - burde bruk av mobiltelefon straffes med bot på 4-5 månedslønner, ubetinget fengsel og tap av førerkort i årevis. 

Min erfaring er at bruken av mobiltelefon ved kjøring er økende, og den samme studien jeg viste til over tyder på at særlig yngre sjåfører både bruker telefon oftere, og ikke ser noen stor fare ved dette. Det er der lovens lange arm kan være normgivende, for selv om man ved å legge vekk telefonen plutselig "blir edru" er det urimelig å behandle to slike selvvalgte former for trafikkfare så forskjellig. 

I Australia har man anskaffet utsyr til å fotografere både nummerskilt og inn i bilen. Noen anlegg er faste, men også utstyr på anonyme lastebiler settes nå inn. I prøveperioden påviste man 100.000 sjåfører som tekstet eller brukte Facebook. Det burde også være noe for oss, for i påvente av selvkjørende biler trenger vi ikke en ny generasjon sjåfører med reaksjonstiden til noen som er "dritings". 

(PS: Bergensavisen tok kontakt og ville trykke dette innlegget på sine debatt-sider. Det sto på trykk torsdag 10. oktober 2019.)

The Vietnam War (Netflix)

Denne dokumentarserien er trolig den beste jeg har sett.  Kanskje også den lengste jeg har sett. Det er ti episoder som hver er på halvannen time, sånn omtrent. Og her gås det grundig til verks. Den ligger nå på Netflix.

Det som gir serien liv, og som griper deg mer enn noe annet, er intervjuene. Ikke at andre elementer av serien ikke er gripende, men over så mange episoder og så lang tid blir man på et vis venner med de som går igjen om intervjuobjekter. Det er mange eks-soldater fra USA, selvsagt, men også Vietcong, Nord-Vietnamesere, sivile fra sør og nord, og naturlig nok pårørende. 

En annen viktig kilde, og som gjør stort inntrykk, er opptak av regulære samtaler og telefonsamtaler mellom sentrale aktører i USA. Naturlig nok får man ikke slikt fra Nord-Vietnam. En annen mangel er reportasjer fra journalister som var med Vietcong eller Nord-Vietnams styrker. De fantes rett og slett ikke. "Embedding" av journalister i de militære styrker er virkelig en enestående åpenhet som USA og vesten må være stolte av. Derfor får vi godt dokumentert grusomheter og overgrep fra USAs styrker, men ingenting slikt fra den andre siden. Det er et kildeproblem som mange - også denne serien - helt overser.

Serien skal også ha skryt for å inkludere perspektiver fra den andre siden, og kritisk gjennomgå politikken til Nord-Vietnam og deres allierte Sovjet-Unionen og Kina. Helt balansert blir det selvsagt ikke, for hovedperspektivet er vestlig og basert på vestlige medier, men dette er mye bedre enn man kunne forvente. 

Jeg regner meg som godt orientert innen det 20. århundres historie og politikk, men det var mye her jeg ikke kjente til - eller ikke kjente godt nok til. 

Blant annet kommer det klart fram at amerikanske ledere allerede fra Kennedy skjønte at sjansen for å vinne krigen i Vietnam var uhyre små. Likevel fortsatte man å sende soldater, materiell, og å ødelegge sitt navn og ettermæle. Man kan reagere moralsk og med avsky - noe annet ville være rart - men man bør også forsøke å forstå hvorfor rasjonelle mennesker agerer på denne måten. Fullstendige svar gir ikke serien, så her får man forsøke å trekke strekene mellom punktene selv. Det er også en styrke: Man blir ikke utsatt for misjonering. 

Serien viser også klart hvor korrupt og på alle andre vis elendig det Sør-Vietnamesiske regiment var. En meningsmåling i Sør-Vietnam viste tydelig hvem som var mest populær i Sør-Vietnam: Hvem som helst som ikke var Vietcong eller regjeringen i sør! Og denne gjengen brukte man titusener av liv og vanvittige summer på å forsvare. 

Dette er kraftig kost. Man bør stålsette seg, og ta serien godt over langs. Det har ikke noe for seg å "binge watch" denne serien. Det har du IKKE godt av. 

Den siste episoden er klart den beste, men den bygger også på alle de foregående. Det skal godt gjøres å holde øynene tørre, og det skal også godt gjøres å ikke reagere like hardt på Nord-Vietnam som på USA etter å ha sett den politikken de representerte. Det var 800.000 som flyktet i båt fra kommunistregimet og kom fram i live - hvor mange som døde på havet vet vi ikke. 

What a waste,! er tanken man sitter igjen med. Men man sitter igjen med så mye mer enn det. Dette er virkelig en serie du MÅ se. 

Konklusjon - Klar befaling!

To hvite fra Heidi Schröck

Heidi Schröck Weissburgunder 2018 kr. 220

Frisk duft av røde epler og voks. Kanskje litt vel tungt parfymert på nesen, men frisk og fin i munnen. Ganske så krisp i avslutningen av smakskurven. Interessant vin, og inne på tre pol samt BU, så klart. 

Heidi Schröck Spätlese 2016 kr. 200 (1/2 fl)

Heftig frisk duft, og i munnen er det også friskheten som manifesterer seg. Den er mest som en søtlig rabarbrakompott - og det er noe som jeg virkelig liker! Halvparten hver av Weissburgunder og Welchriesling. Skal du finne denne i et pol må du til Manglerud. 

Britisk vidd

I serien om britisk humor - som tross Brexit ikke har forlatt øya ennå. 

Chablis Grand Cru Les Clos

La Manufacture Benjamin Laroche Chablis Grand Cru Les Clos 2014 kr. 730

Så dyr er denne vinen at smaksnotatet får stå alene.* Chablis er på tur opp også prismessig. Det er ikke så lenge siden Chablis var betydelig greiere priset enn Chardonnay fra litt lengre sør - i sentralburgund, men ting er på gang. I Paris så jeg nettopp Grand Cru fra Dauvissat fra 2008 til nærmere 3000 kroner flasken. Den har fått noen år, så klart, men likevel er dette ganske drøyt. Særlig for en vin som godt kan være prematurt oksidert, som i alle fall jeg har erfart med mange fra denne adressen. 

Men hva smaker så dette? Salt, sitrus og østers - for å si det kort og enkelt. Det er full rulle på nesen - ingen sjenanse på det olfaktoriske området. I munnen er den intens og lang - den sitter utrolig lenge. Dette er en herlig vin nå - om enn svært så kostbar. Min erfaring er at det har lite for seg å lagre Chablis mellomlenge - fem, ti, femten år. Det meste er som oftest å få når de er unge - som denne. 

Jeg ser på polets sider at dette ikke er noen unormal pris for Grand Cru og Les Clos for tiden. Jeg har bare fire flasker Les Clos igjen, og de kjøpte jeg for omtrent halvparten av det som forlanges nå.

* spøk.

Fra The Sunday Times

Britiske ordspill

Den er ikke helt fersk lenger, men jeg må tilstå at jeg elsker ordspillene britiske aviser holder seg med. 

Tre musserende

Ch. Rioublanc Crémant de Bordeaux Brut Nature NV kr. 200

Dufter korn og sitrus. Smaken er mest modne stikkelsbær. Bra mousse, og virkelig tørr i munnen. Ettersmak er det ikke mye av, men dette er en flott og fin vin til aperitif og terrassen. Finnes på 11 pol på Østlandet - og i BU, selvsagt. 20% Colombard, og resten Sauvignon Blanc. I realiteten er dette en 2017-årgang. (Bildet: Vivino.com.)

Gonet-Medeville Premier Cru Blanc de Noirs Brut NV kr. 370

Et steg opp både i pris og kvalitet. Dufter sitrus og bitter røyk. Det siste kan jeg godt klare meg uten. Godt grep i munnen, og passe fylde. Skikkelig trøkk i denne vinen, som nok ikke er av de mest finslig elegante champagnene. Basisen er 2015-årgangen. 

Lemaire Père &Fils Extra Brut - Mont d'Hor NV kr. 430

God mousse. Sitruspreget duft, og tørr, mineralsk og aperetif-preget i munnen. Ettersmaken litt kort - men det kan også være at temperaturen spilte inn på akkurat den faktoren. Inne på fire Oslopol. 

Pascal Clement

Pascal Clement Montagny 1er Cru Les Coères 2017 kr. 280

Dufter parfymert grapefrukt. I munnen litt voks. Aromatikken er ikke helt i min gate, men den har intensitet og lengde. Fin vin. Inne på over 20 pol. 

Pascal Clement Puligny-Montrachet 2017 kr. 550

Dufter bakt grapefrukt. I munnen er den elegant, harmonisk og middels fyldig. Meget god lengde. Kvalitetsvin. Inne på noen få pol. 

(Det står 2015 i polets lister, men det var altså 2017 jeg smakte)

Vel anvendte 500 kroner

Dom. aux Moines Savennières-Roches aux Moines 2016 kr. 320

Dufter modent korn. I munnen er det også korn og modent stikkelsbær. Kombinerer det elegante og det solide - med ettertrykk. Robuste saker. Intens og lang. Fortjenestefullt inne på 20+ pol tross at det er en BU-vin. 

Ch. Roland la Garde Tradition 2015 kr. 180

Klar duft av rødfrukt. I munnen er den fast og solid. Svært solid. Og lengden er god, for her er det mye stoff. Frukten kommer klarere fram med mer tid i glasset. Et uslåelig kjøp til bare hundreogåtti kroner. 

Not Exactly Hunky Dory

Hvit bordeaux

Ch. Rioublanc 2018 kr. 160

Dufter solbærblader. Slik er de 70% med Sauvignon Blanc markert til stede. Mer rund og fyldig enn den rimelige prisen skulle kunne antyde. Den biter også godt fra seg, og holder lenge i ettersmaken. Et meget godt kjøp som man finner på 20 pol. Også Lagunen i Bergen. 

Ch. Sainte-Luce Bellevue Les Aubelines 2017 kr. 250

Svær aromatisk hvitvin fra Bordeaux. Noe nærmere enn orangevin siden den har gjæret på skallet i 4-5 dager, og fargen er noe dypere enn man ellers kunne ventet. Druene er også meget godt modne, og det blir en skikkelig munnfull. Litt av et beist av en vin - men på en god måte. Lang og lineær. Mest Sauvignon Blanc, men også 20% Muscadelle. En meget interessant hvitvin, som dessverre bare er å finne på tre pol i Oslo. Men kan kan jo alltid bestille! (Bildet: Vinica.me)

Greta Thunberg til Kina!

Ikoniske Greta Thunberg landet i New York på onsdag. Hun seilte til New York der hun skal delta i på et klimatoppmøte i forbindelse med FNs hovedforsamling. Deretter skal hun til Sør-Amerika med buss og tog.

Når hun en gang kommer hjem, er det på tide hun tar en tur til Kina og/eller India. Det er der CO2 produksjon virkelig er på gang. Verdens utslipp er høyere enn noen gang med 33,1 gigatonn i fjor, mens de i vestlige land går tydelig ned. Forklaringen er i all hovedsak India og Kina. Særlig Kina. Fossildelen i primærproduksjon i Kina står fast på 81%, der den har vært de siste tre tiårene.

Kull er særlig ille i klimasammenheng siden virkningsgraden er så lav. Kina brenner dobbelt så mye kull som resten av verden tilsammen. Altså 2/3 av verdens kullforbruk er kinesisk, og det er nye kullkraftverk under bygging som vil produsere tre ganger totalt britisk el-forbruk når de er klare. Det er ikke særlig stor sjanse for at de stenger disse, selv om fornybar energi nå er billigere enn kull også i Kina.

Gjenomsnittsalderen på kullkraftverk i Asia er 12 år, og levetiden er 40 år. Nye kraftverk under bygging i Kina vil gi 130 gigawatt. Dette er total galskap! De blir subsidiert, for fornybar energi er billigere. Idiotien finansieres av Kina. Prosjekter for 21 milliarder dollar er på gang i hele Asia. Dette er kanskje de verste eksemplene, men Verdensbankens tall viser subsidier for fossil energi på over 250.000.000.000 dollar i fjor. Svært mye av dette er kinesisk. 

Den trans-sibiriske jernbanen til Beijing bør være neste tur for Greta. Men det spørs om diktatur er forenlig med streik og protester. Demonstrasjoner på Tiananmen-plassen har ikke noen god historikk. 

De som står for mest utslipp av CO2 har også diktatur. Men det er der man har mest å hente når klimaet på kloden må reddes!