Kjellerviner i august

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Da har jeg akkurat passert halvveis i kassen jeg kjøpte av denne vinen, og jeg syns kvaliteten er bedre enn på de foregående - om enn ikke med noe syvmilsteg. Fortsatt ganske mørk. Duften er mest lakris og kirsebær, og under dette noe tobakk og jord. I munnen er den mellomfyldig, med god intensitet og fin balanse mellom frukt, tanniner og syre. En ypperlig matvin - selv om den har kompleksitet nok til å interessere enhver helt på egenhånd. Virkelig flott til å være på dette nivået.

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Domaine de la Solitude Blanc

Det er mye Semillon på duft her. Hasselnøtter, litt våt hund, og sitrus. Modne (nesten overmodne) stikkelsbær har vi også - selv om det er en aroma oftere knyttet til makkeren Sauvignon Blanc. Karakteren er også ganske så aromatisk, men den følger ikke helt opp i munnen. Tross alt er dette en noe mer alminnelig vin enn for eksempel Domaine Chevalier, men den ligner. Naturlig nok er denne mindre intens og fyldig, og den ligger noe etter på lengden også. Men grei nok til prisen.

Gjenkjøp? - Kanskje. 

2005 Domaine de la Solitude (Rouge)
Kassen begynner å tømmes, men fargen er like dyp. Minst. Nesten svart. Typisk bordeaux på nesen, og en solid og god matvin. Men dette har jo ikke blitt noen Askepottvin - den har ikke utviklet noen finesse eller eleganse. Men den har utviklet dybde. Likevel, fint å ha en såpass rimelig og utviklet vin på lager.

Gjenkjøp? - Ja.

2009 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Litt dypere farge her allerede, og duften har klare innslag av firne (diesel, bensinstasjon) i tillegg til bakt sitron og middelhavsurter. Smaken er skikkelig dyp og interessant. Det er ikke noe å si på lengden. 

Gjenkjøp? - Ja.

2012 Louis Jadot Beaune 1er Cru Clos des Couchereaux Domaine des Héritiers Louis Jadot

Dufter jord og jordbær med en tydelig kjernebitterhet i begynnelsen av ettersmaken. Den har mer bitt enn noen andre Beauneviner fra denne årgangen - men det er vel produsenten som viser sitt grep. Jadot er alltid til å stole på - er min erfaring. I alle fall så lenge det er tale on røde viner.

Gjenkjøp? - Ja.

2007 Dönnhoff Oberhäuser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel

Her var det mye sukker som ikke var helt integrert. Godt utstyrt med både syre og sukker, men som nevnt: ikke noen integrasjon å snakke om. Dermed blir det heller smått med eleganse og harmoni også. Blir litt plump. Etter tolv år på halvflaske burde dette ha kommet lenger.

Gjenkjøp? - Nei. 

2010 Jenkyn Place Blanc de Noir Brut kr. 419

Lys på fargen til tross for halvt om halvt med Pinot Noir og Pinot Meunier. Dufter glassepler og litt sitrus, mens i munnen er det fersk aprikos som dominerer. Frisk og tidig i munnen, og ganske så intens. Denne vinen sto seg på å få høyere temperatur - for syren blir fort for dominerende dersom den serveres til vanlig champagne-temperatur. (Bildet: Dermot Sugrue, vinmakeren, legger ut i vinmarken ved Bentley, Hampshire.) 

Gjenkjøp? - Kanskje. 

2011 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Dette har vært en skikkelig traver i min kjeller, og nå er det første gang på kanskje et tiår eller mer at jeg ikke har flere i kjelleren. Denne utgaven er ganske nøttepreget - hasselnøtter. Rund men frisk. Grei lengde. Så bra som man kan forvente at en relativt rimelig hvit burgunder kan være. Godt drikke! Nå er det 2013 som er inne, til 280 kroner. 

Gjenkjøp? - Ja!

2006 Alain Hudelot-Noellat Clos Vougeot

En solid og jordlig Grand Cru fra en av de ikke helt store årgangene. Likevel saftig og god matvin. Betalte fattige 410 kroner eller noe sånt for den.

Gjenkjøp? Absolutt! 

2006 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains

Første inntrykk er at den er litt jordlig, med knuste kirsebær og litt sopp. 

Vindmøller

Olje og energiministeren fra FrP lover "en radikalt lavere utbyggingstakt" av vindkraft. Dette er ekstremt dårlig nytt for Norge og for planeten Jorden. Det kan være godt nytt for valgkampen for FrP og de andre regjeringspartiene, men det er et svært dårlig og nærsynt utspill. (Bildet: Vindatlas fra Science Direct.)

Kort sagt: 2018 var det varmeste året som noen gang er målt på Jorden. CO2 innholdet i atmosfæren er det høyeste på ca. 300.000 år (vi har prøver fra isbreer som viser dette). Klimakrisen er her og nå, og vi trenger løsninger. 

Med mindre vi skal tilbake til jernalderen (eller før), og la ca. 6 milliarder mennesker dø, trengs det elektrisitet laget på fornybare kilder. Det er to hovedalternativ: solkraft og vindkraft. Solkraft trenger betydelig større areal enn vindkraft. 

Heldigvis kan alt dette løses. Studien i tidsskriftet Energy Policy viser at hele verdens energibehov i 2050 kan dekkes av europeisk vindkraft. Ikke at dette er aktuelt, men det viser potensialet i denne kraftformen. Jeg vet godt at det ikke nødvendigvis blåser når man trenger kraften, men vind kan utgjøre hovedforsyningen av utslippsfri kraft. Og det er ikke potensialet det står på akkurat!

Det er tragisk at så mange innen miljøbevegelsen aktivt motarbeider en avgjørende element i løsningen på klimakrisen. Det er fullt mulig å bygge ut mye vindkraft i Norge som ikke plager bebyggelse og i ubetydelig grad berører friluftslivet. Og om nå ikke alle synes at vindmøllene er like vakre som det jeg gjør - kanskje de fortoner seg litt penere når man vet at de kan redde planeten fra overoppheting?

Det er på tide at alle som har fattet klimakrisen bryter ut av Don Quixotes forhekselse og ser at vindmøllene ikke er monstre men redningen! 

To dyre hvite burgundere

Da jeg for noen dager la ut smaksnotater på to burgundere satte jeg "rimelige" i anførselstegn. Det er ingen grunn til å gjøre det samme med "dyre."

Louis Remy Meursault-Charmes 1er Cru 2013 kr. 900

En virkelig heftig vin. Her er det mye som foregår. Syre, fylde og lengde - og også tegn på modning. Bortsett fra det siste, så er alle knapper skrudd opp til "11! i Spinal Tap stil. Kanskje alt vil roe seg ned med tiden, og finne en harmoni. Men hvem våger vel å lagre hvite burgundere til nesten tusenlappen? 

Pernot Belicard Meursault Premier Cru Perrières 2016 kr. 1020

Det er et lite grønnskjær på fargen. Duften er nydelig og typisk. Integrert og harmonisk. God fylde og intensitet. I munnen bygger den seg bare opp - ingen "fading" her nei. Ettersmaken slutter aldri. Uten tvil Grand Cru nivå. 

To "rimelige" hvite burgundere

Pernot Belicard Bourgogne Chardonnay 2016 kr. 280

Grei vin som er relativt myk og fyldig. For dyr, selvsagt. Det gjelder jo det meste som kommer fra Burgund. 

Ch. de Puligny-Montrachet Bourgogne Clos du Chateau 2016 kr. 370

Aromatisk vin, med hvite blomster, god fylde og grep. Litt utypisk hvit regionalburgunder, men kvaliteten er bra. Likevel er det stivt med 370 spenn for en regionalburgunder. 

To champagner

Jacquesson Cuvée no 741 kr. 480

Sitrus, finslige toner på nesen men mest sitrus. I munnen er den fast og rik. God vin, men dette blir for sitrusdominert for min smak. Halvparten Chardonnay, og resten fordelt på de to Pinotene. En BU-vin som er inne på 17 pol.

Legras St. Vincent 2008 kr. 860

Rik, fyldig og lang. Saltmineralsk. Blanc de Blancs i Dom Perignon-stil. Solid. Lang og intens. Sitter svært lenge i munnen. Flott vin til en stiv pris. 

Sør for Burgund og Nord for Lyon

Louis Jadot Beaujolais Villages 2018 kr. 160

Ganske mørk på farge. Dufter fint av knuste røde bær. Frukt også i munnen, men det blir litt for lite substans i denne vinen. Prisen er grei, men produktet leverer ikke noe mye mer enn fin duft og alkohol. Inne på mange mindre pol. 

Robert-Denogent Mâcon-Villages Les Sardines 2017 kr. 300

Frisk og salinsk nese. Fin fylde og god syre. I munnen kommer det florale og parfymerte mest fram. Ganske særegen duft og smak. Og særegen er også etiketten med sardinene. (Se bildet) 

Robert-Denogent Pouilly-Fuissé La Croix 2016 kr. 380

Floral duft. Myk og harmonisk i munnen. God fylde, og godt grep i munnen. Meget bra semi-burgunder. 

Hvordan blir en No Deal Brexit?

Kaos er på veg i Storbritannia - eller er det det? No Deal Brexit (NDB) ble kontant avvist som en mulighet under valgkampen om Brexit i 2016, men nå er det visst den eneste typen Brexit som er aktuell. Og dersom ikke noe uventet skjer, så forlater Storbritannia EU 31. oktober. Hva skjer da? Hvordan vil det gå? Det er dette jeg ønsker å drøfte her.

Det vi helt sikkert må vente oss, er  to sider av debatten som vil forsøke å gi hverandre skylden for det som går galt. Boris og regjeringen vil gi EU skylden for at det ikke ble noen avtale, og for alt som går galt etterpå. Det er EU og Irland som får skylden for at det blir satt opp en fysisk grense mellom nord og sør på den irske øya, selv om EU tilbød en avtale som holdt grensen åpen.

Men rent konkret - ut over the blame game. Hva vil skje? 

For det første: det blir ikke noen "bedre" avtale enn den May forhandlet fram. Kanskje noen kosmetiske endringer, men Johnson vil ikke snakke med EU med mindre de dropper hele Irish-backstop greia. Det vil ikke skje. Så det kommer en fysisk grense, i løpet av noen måneder, mellom nord og sør. 

Både Storbritannia og EU nå i full gang med å forberede seg til NDB, så de mest apokalyptiske visjonene kan nok nedskrives til "mindre sannsynlig". Men noen semi-kaotiske scener kan vi vente oss, og usikkerhet av typen matvarer og medisiner som kommer og går i butikkhyllene. Mange, også bedrifter og spedisjonsfirma, vil være forvirret om hva som gjelder ved eksport og import. 

Brexit-gjengen tror at de kan fremforhandle lukrative frihandelsavtaler med sentrale land, som USA, i løpet av kort tid etter NDB. De tar feil. Det vil ta årevis, og USA og andre vil benytte seg av Storbritannias svake posisjon til å skaffe seg fordeler. 

Jeg tror at NDB betyr at en mindre del av Storbritannias handel med resten av verden vil være dekket av fri handel om fem og ti år enn det som nå er tilfelle - med mindre de ender opp, i mellomtiden, med en avtale lik EØS. Denne skrullete forestillingen om å bli en øy av frihandel i en verden av proteksjonisme og reguleringer vil bli avslørt. 

Tross et vissts oppsving for en del eksportvarer grunnet et fallende pund, så vil både innkommende og intern inversteringslyst falle dramatisk. Vekstraten vil falle under trenden, og Storbritannia vil bli fattigere utenfor EU enn det ville vært innenfor. 

Alt negativt om NDB blir raskt stemplet som project fear av EU-motstanderne - uten diskusjon eller argumenter. Nå får vi vel snart se hvem som får rett. 

Riesling fra Tyskland

Gysler Klangwerk Vum Helle Riesling Trocken 2017 kr. 300

Rik og moden duft. Stor kraft og intensitet i munnen. Fyldig, men også med friskhet i rikt monn. Konsentrert og lang. En spydkaster av en vin. Alle knapper står på 10 - ikke 11. Seks pol har den inne. Det er et godt valg.

Kloster Eberbach Crescentia Steinberger Riesling Trocken 2012 kr. 450

Intens duft med mest symaskinolje. Fin fylde i munnen, god syre og intensitet. Mellomlang ettersmak. 

The Good Place (Netflix)

Du dør. Heldigvis viser det seg at du har havnet på det hyggelige stedet. Ikke der de blir torturert, og hyler og bærer seg. Men det er et "men": Det har skjedd en feil, og du skulle egentlig til det andre stedet.

Dette er utgangspunktet for The Good Place, en komedie på Netflix.

Eleanor heter den feilplasserte, spilt av Kristen Bell. Hun er ikke bare et dårlig menneske, hun er svært egoistisk og usympatisk. Men ikke bare - da hadde ikke dette fungert som komedie. 

Den andre hovedpersonen er Michael - en "ånd" som har tatt menneskelig form for å se til at den verdenen han har skapt for disse som har kommet på riktig side i det hinsidige fungerer som den skal. Rollen spilles av Ted Danson - mest kjent som bartenderen Sam Malone i Cheers. 

Det blir, som vi kan vente, en serie forviklinger og utfordringer. Mange av dem overraskende moralsk interessante. Men fremfor alt er dette morsomt og avhengighetsskapende. Episodene er korte, og det er vanskelig ikke å dure på gjennom denne første serien.

Dette er meget god underholdning dersom man tåler denne amerikanske stilen, for svært amerikansk er den. 

Anmeldelsen er basert på den første sesongen. Jeg har bestilt den andre på DVD, for dette måtte jeg ser mer av.

Konklusjon - Klar anbefaling.  

Rosé

Rosé-sesongen er på hell, så her iler jeg til med to smaksnotater før de er like relevante som julepynt i mai.

Heidi Schröck Rosé Biscaya 2017 kr. 170

Lys lakserosa. Dufter nyper og villjordbær. Utmerker seg med mye fylde og frukt. Inne på mange pol tross at det er en BU-vin. Ypperlig!

Domaine Clair-Daü Rosédu Marsannay 2018 kr. 225

Egentlig en Jadot-produksjon dette her, men den kom ikke opp da jeg søkte på Jadot og Rosé. Blek lakserosa. På nesen er det nype og sitrus. Rimelig bra grep i munnen, og meget god fylde. Syren tar over regien i slutten av smakskurven og holder grepet lenge. Meget god, men også dyrere enn det d fleste vil bla opp for en rosé. Det er synd. Denne vinen burde matche flere retter i sommermenyen - inklusive de med kremet saus. Inne i kategori 6, hvilket betyr de fleste større pol. 

Ch. d´Esclans Whispering Angel 2018 kr. 250

Dufter nyper og stikkelsbær. Harmonisk og fin i munnen. Tar et fint grep i munnen og sier fra at den mener alvor. Elegant og flott, og inne på flere pol tross at det er en BU vin. God representant for Provence-rosé.  

Labour vil ha No Deal

Mange har lurt på hvorfor Labour ikke har gjort noe for å lage en allianse mot Boris og No Deal Brexit (NDB). De har hatt mange muligheter, og vært påfallende passive. Svaret er vel at de ønsker NDB. Så enkelt er det. Det som er helt klart er at det ikke er konservative som styrer det konservative partiet, og det er heller ikke sosialdemokrater som styrer i Labour. (Bildet: Newsthump.com)

Her i landet ser vi Labour som et litt rødere Arbeiderparti. Dette er feil. Under Corbyn og McDonnell er de et litt rødere Rødt, og NDB er en begivenhet som får leninister til å sikle. Det er fordi forholdene for en revolusjon, etter Lenins oppskrift, vil melde seg. Det er ikke så ofte slikt skjer i våre dager i vesten. De kan skaffe seg makten, rett og slett. 

Lenins første vilkår er at den herskende klasse må være ute av stand til å herske gjennom splittelser og usikkerhet. Man behøver ikke et spesielt klarsyn for å se at dette er tilfelle.

Det andre vilkåret er at middelklassen må miste troen på at de kan få trygghet og et godt liv gjennom det eksisterende systemet. Dette er et tema som er aktuelt også hos de konservative, men for at det skal bli riktig potent må forholdene forverres. Det er her No Deal Brexit kommer inn. Med mangel på viktige medisiner, sporadisk matmangel og annet gøy, vil forholdene for en rød maktovertagelse med drastiske virkemidler og en radikal politikk raskt bli gode. 

Det tredje vilkåret er at arbeiderklassen aktivt, og med makt, vender seg mot det eksisterende systemet. Dette er enhver marxist av John McDonnells kalibers våte drøm. Han har tydelig uttrykt at en millitant bevegelse må gjennomføre en revolusjon for å erstatte staten.

Den fjerde betingelsen er at marxister leder bevegelsen som gjennomfører revolusjonen. Med Corbyn og McDonnell har Labour slik sett et perfekt lag i spissen. De og bevegelsen deres har helt overtatt partiet. De har gjort det antisemittisk og revolusjonært. 

Heller enn å bli Europas Singapore, som er en våt drøm for høyresiden i det konservative partiet, kan Storbritannia bli Nord-Atlanterens Venezuela. 

Men uansett hvor ille NDB blir (sikkert ikke så ille som noen tror), så tipper jeg at Corbyn og co forregner seg på det tredje vilkåret. 

Bompenger

Jeg er tilhenger av bompenger. Ikke alle forekomster, og ikke på alle prisnivå, men rent generelt er jeg ikke mot bompenger. Egenandeler har kommet for å bli. 

I vinter forutså jeg at bompenger kom til å bli en stor sak i Bergensvalget. (Jeg har vitner.) Men man trengte ikke være synsk for å forstå det. Flere enn før ville få regning i posten, og de som betalte fra før ville måtte betale mer. Det er alltid eksplosivt når man ikke opplever å få noe mer igjen.

De nye bomstasjonene i Bergen var også spredd utover på en annen måte enn de som sto fra før. De gamle bomstasjonene kunne forstås ut fra å begrense trafikk inn til sentrum, og gjennomgangstrafikken i Bergensdalen. De nye kunne først og fremst forstås som ren pengeinnsamling. Ikke så rart at motstanden spredte seg fra the lunatic fringe og til ganske alminnelige og fornuftige mennesker. 

De nye stasjonene blandet seg i hverdagslivet til familiene i større grad enn før. De dukket opp mellom hjemmet og fritidsaktiviteter. Plutselig ble det mye dyrere å ha barn i idretten, for eksempel. Ikke så rart at irritasjon ble til raseri.

Den totale summen som bilister i Bergen må betale for Bybanen har blitt for høy. Den siste dråpen fikk begeret til å flyte over. Det er ganske tydelig. Videre utbygging må fullfinansieres fra andre kilder. 

I mellomtiden må man betale for det som er vedtatt gjennomført og penger som er lånt. For å lette byrden, og dermed i alle fall forsøke å øke legitimiteten til bompenger, må noe gjøres. Forslagene fra Høyres toppkandidater i Oslo og Bergen bør utredes. En ordning der man kun betaler for en passering i tidsrommet 17 til 20 på ettermiddagen høres ut som et godt forslag. Fritid og organisajsonsliv kan skjermes fra de groveste utslagene av de nye bommene. 

Men egenandeler, også for veier, har kommet for å bli. Det samme har trafikkbegrensende tiltak - som rushtidsavgifter. Ingen er tjent med en amerikanisering der veiene enten blir store parkeringsplasser og/eller må utvides i det uendelige for å få plass for all trafikken. Da er det prismekanismen som må trå til og gjøre jobben. 

At det rammer fattige mer enn rike er ikke til å unngå. Slik er det med alt som koster penger - fra det nødvendige som mat og klær, og til luksusartikler. 

Schloss Johannisberg 2

Schloss Johannisberger Rotlack Riesling Kabinett Feinherb 2017 kr. 245

Gammel kjenning, dette, fra den tiden man kunne få den på Tax-Free for litt over hundrelappen. Those were the days! Fremdeles har den syre og sukker i bedre harmoni enn i noen annen vin jeg vet om. Det er en helt egen stille intensitet i denne vinen. Kanskje jeg burde kjøpe den tross prisen... Inne på fem pol. 

Schloss Johannisberg Silberlack Riesling Trocken GG 2016 kr. 450

Først og fremst mild og harmonisk. Ganske stum på nesen, men det merkes litt bakt sitrus. For et år siden var 2015-årgangen betydelig mer meddelsom. Utover i ettersmaken skjer det ting som tilsier at dette er et lovende lagringsprosjekt. Slottet flyr litt under radaren for tiden, men det er ingen grunn til å overse disse vinene. Ni pol har den inne - derav tre i Oslo. 

Schloss Johannisberger 1

Schloss Johannisberg Gelblack Riesling Trocken 2018 kr. 195

Dufter voks og blomster. Når den kommer i munnen er det mest grapefrukt som melder seg. Godt med fylde og frukt - og syren er jo alltid med fra denne kanten. En herlig og litt annerledes tysk riesling. Inne på 16 pol. 

Schloss Johannisberg Bronzelack Riesling Trocken 2017 kr. 255

Så hva får man for 60 kroner mer? En vin som er ett år eldre, selvsagt, men ut over det? Denne er mye syrligere. Ganske så intens, men også velkalibrert. Ettersmaken her bygger på seg - og blir helt enorm. Så, ja, det er nesten fysisk målbart det man får for seksti kroner mer. Inne på bare fire pol - men Nesttun er ett av dem. Anbefales! 

Still selv!

Snart skal jeg ut i valgkamp for Høyre for niende gang. I min ungdom var det for SV - i 1977, 1979, 1981, og 1983. (Bildet er fra Speakers Corner i Hyde Park, London.)

Alltid skjer det samme - en treffer folkedypet på en måte som gjør at man begynner å tvile litt på om demokratiet er en god idé (jo - det er det. Alternativene er mye verre!). Ofte får man høre klaging på politikerne. Idioter som ikke skjønner noen ting, osv., osv. osv.

Mitt svar er alltid det samme (og som oftest klarer jeg å la være å legge til den svovelstinkende bannskapen jeg har på tungespissen): Men så still selv da! Kom deg ut av sofaen, og gjør en innsats. Bruk ditt overlegne vett og din forstand - ikke hold det for seg selv. 

Jeg har så langt aldri fått noe annet enn mumling til svar. Mange er så tette i pappen at de ikke forstår den heltemodige innsatsen folk av ymse politiske syn gjør for fellesskapet. Politikerne gjør så godt de kan. De ofrer fritid og sjelsro for fellesskapet - og så får de bare kjeft fra disse jeg møter. Det er bare på hengende håret at jeg klarer å holde stemmebruken innenfor det akseptable når jeg svarer dem.