Still selv!

Snart skal jeg ut i valgkamp for Høyre for niende gang. I min ungdom var det for SV - i 1977, 1979, 1981, og 1983. (Bildet er fra Speakers Corner i Hyde Park, London.)

Alltid skjer det samme - en treffer folkedypet på en måte som gjør at man begynner å tvile litt på om demokratiet er en god idé (jo - det er det. Alternativene er mye verre!). Ofte får man høre klaging på politikerne. Idioter som ikke skjønner noen ting, osv., osv. osv.

Mitt svar er alltid det samme (og som oftest klarer jeg å la være å legge til den svovelstinkende bannskapen jeg har på tungespissen): Men så still selv da! Kom deg ut av sofaen, og gjør en innsats. Bruk ditt overlegne vett og din forstand - ikke hold det for seg selv. 

Jeg har så langt aldri fått noe annet enn mumling til svar. Mange er så tette i pappen at de ikke forstår den heltemodige innsatsen folk av ymse politiske syn gjør for fellesskapet. Politikerne gjør så godt de kan. De ofrer fritid og sjelsro for fellesskapet - og så får de bare kjeft fra disse jeg møter. Det er bare på hengende håret at jeg klarer å holde stemmebruken innenfor det akseptable når jeg svarer dem.