Kjellerviner i november

2003 Vollenweider Wolfer Goldgrube Riesling Kabinett
Duft av bakt sitron og steinstøv, i munnen har den tyngde og uvanlig fylde til Riesling Kabinett å være, og den framstår som litt syresvak uten å være lapp. Med tid i glasset, og økende temperatur, blir det klart at det er syre her, men at det heller er fylden og rikdommen som dekker over den. Årgangen møter man jo med forventningen om lav syre, men den fordommen kan lure deg i møtet med vinen.

Gjenkjøp? - Tross alt: neppe.

1996 Agrapart & Fils Champagne L'Avizoise
Fullmoden, med sopp, modne epler og tørket aprikos, kremete og meget god lengde. Det er noen snev der inne av muggen kjeller/papp, men det er lite annet som sier at den er korket. Jeg har en flaske til, og den blir nok ikke liggende lenge.

Gjenkjøp? - Ja, men den var litt dyr.

2002 Zind-Humbrecht Gewurztraminer Clos Windsbuhl
Det er ikke lenge siden den første av de to flaskene jeg kjøpte ble drukket opp i vinklubb sammenheng og omtalt i september. Det jeg skrev da holder fremdeles: en god del restsødme, men det gjorde ikke noe. Fargen var dyp gyllen - som ytterste skallet på en løk nesten. Duften var nydelig - honning, aprikos, blomster. Lang, lekker og nyyydelig.

Gjenkjøp? - Absolutt.

1999 G.D. Vajra Barolo Bricco delle Viole
Ikke på noe vis for gammel denne her. Lite bruning, heftig duft av fioler - nesten litt kunstig intens - og solid kropp med syre og tanniner. Til hjortesteik med bakte grønnsaker, kantareller og potetmos passet den helt perfekt.

Gjenkjøp? - Ja.

2004 Prager Grüner Veltliner Smaragd Achleiten
Mango og honning, en svært harmonisk og integrert vin som nok er teknisk tørr, men som likevel har sødme i anslaget og stor fylde i munnen uten på noe vis å nærme seg muligheten for at den kunne være ubalansert. Tvert om er den sofistikert, og har lang ettersmak. Dette er vin på høyt nivå. Som ofte er når Prager kommer i glasset, så ergrer man seg over at man ikke kjøpte mer.

Gjenkjøp? - Helt klart.

2005 Domaine Alain Burguet Bourgogne Les Pince Vin
Jeg drakk forige flaske for snart to år siden, og det var altfor tidlig. Dette var bare for tidlig. Jeg luftet den halvannen time i karafel, og deretter en halv time i glass. Ganske stum før den får opp temperaturen, men så kommer det mørke bær (mer bjørnebær og mørke moreller enn noe annet, kanskje), og jordlige aromaer. Det er lett å tro at dette er noe italiensk heller enn en burgunder. Den har fylde, konsentrasjon og mye annet godt - det er bare så uvanlig å oppleve dette i en regionalburgunder. Årsaken er selvsagt årgangen. Først med romtemperatur og flere timer i luft kommer det et snev av fat - men det er meget diskret.

Gjenkjøp? - Ja.

2001 Schiavenza Barolo Prapò
Flott Barolo. Mørk farge, duft av nype, jord og tjære, men den utmerket seg mest i munnen. Fylde og tetthet - og lang ettersmak. Velintegrert, harmonisk, og intens på en lavmelt måte. Holder selvsagt mye lenger, men den er god nå.

Gjenkjøp? - Helt klart.

2004 Weingut Robert Weil Riesling Spätlese Trocken
Den forige flasken tok jeg for fire-fem år siden, og den var "stram, trang og lite sjarmerende". Denne årgangen har hatt et noe frynsete rykte. En kritiker sa at dette var året alle hvite viner i Nord-Europa smakte som Sauvignong Blanc. Men nå har denne blitt skikkelig moden. Her er det tørkede aprikoser, litt symaskinolje, og godt med syre. Men det som utmerker vinen er en fylde og soliditet i ettersmaken som er meget tilfredsstillende. Jeg foretrekker fremdeles Pfalz, men dette var slettes ikke ille.

Gjenkjøp? - Antakelig.

2002 Zilliken (Forstmeister Geltz) Saarburger Rausch Riesling Spätlese
Korket. Den første flasken av to ble drukket med stort velbehag for ikke så lenge siden, så dette var skuff (som alltid når en vin er korket).

Gjenkjøp? - Nei

2012 Maison Patrice Rion Bourgogne  Rouge
Denne vinen var ikke lenge i kjelleren, og den er å få fremdeles - om enn ikke i Bergen. Rødfrukt på nesen, moderat eiket. Lekker og lett vin, men til 240 kroner finnes det ferske Bourgogne Rouge som er like bra og billigere.

Gjenkjøp? - Tja, vel.... hmmmm.....

*NB: "Gjenkjøp" er spørsmålet om jeg ville kjøpt vinen den gang da dersom jeg visste hvordan den kom til å smake. IKKE om jeg kommer til å legge inn bestillinger på nye årganger.

Komma!

Chablis 2011



 

Chablis har det blitt mindre og mindre av i min kjeller, og jeg kjøper nesten ikke disse vinene lenger. Jeg har kommet til at jeg liker dem best utgamle, det vil si gjerne over femten år gamle, eller ferske. De under her er ferske nok, og absolutt gode nok, men jeg har nok.

La Chablisienne Chablis Cuvée La Sereine 2011 kr. 175
Her dufter det sjø og fjære, det er god syre i vinen og balansen er meget fin. På toppen av disse gode nyhetene er den greit priset og å finne på mange pol - i Kategori 5. Det notatet jeg gjorde meg der og da (Grieghallen i oktober) var: "Chablis kan gjerne være sånn!"

Duplessis Chablis Premier Cru Vaugiraut 2011 kr. 240
Litt sjø, sitrus, god fylde og en meget god vin dette også. I butikkategori 6, så den føres i de største polene i byene. Denne produsenten har blitt mer pålitelig etter et generasjonsskifte, men det kunne være litt hit and miss under gamlefar Duplessis.

La Chablisienne Chablis 1er Cru Mont de Milieu 2011 kr. 560 (i magnum!)
Her er vi et godt hakk opp i kvalitet, og flaskeprisen er omtrent 100 kroner over. Det merkes først og fremst i fylde og intensitet. Dette er en herlig vin som har alt Chablis skal ha - men den er bare på Bestillingsutvalget. Det er bare fire butikker i landet som fører den, og ingen i de større byene.

Min første artikkel på fransk

Den første boka mi ble oversatt og utgitt på Farsi i Iran - helt uten min innblanding på noe slags vis. De driver jo ikke med copyright og annet tull på de kanter.

Denne gangen var det større innblanding fra min side. Jeg skrev denne artikkelen med venn og kollega Gunnar Karlsen, og var helt innforstått med at den ble oversatt og utgitt i Revue des Oenologues i deres Dossier Spécial NEUROSCIENCES & VINS.

Toscana

Poliziano Vino Nobile di Montepulciano 2011 kr. 235
Robust, kraftig, med godt bitt. Typisk kjøttvin som dessverre har litt vel merkbar alkohol. Det siste trenger ikke ha noe med prosenten å gjøre, men desto mer med hvordan vinen "henger sammen". Druemiksen er Prugnolo Gentile (Sangiovese) med 85% og Colorino 15%. Men siden importøren hevder at det også er Merlot og Canaiolo med blir det dårlig plass for dem.

Col d'Orcia Brunello di Montalcino 2008 kr. 300
Den er laget på sement og lagret på botti (svært store eikefat), men her lukter det likevel noe eik i tillegg til mørke bær og litt tørket frukt. Frukten er myk og vinen er tilgjengelig - selv om den nok kan lagres en god del til.

Vicchiomaggio Ripa delle Mandorle 2010 kr. 345 (magnum)
Bordeauxaktig med solbær og krekling, fast og solid. Biter godt fra seg i munnen, og gir et skikkelig kvalitetsinntrykk. God pris.

New Tricks - Series 11

Når en serie har nått sin ellevte utgave har den vel forlengst gått ut på dato. Sånn er det lett å tenke, og ofte er det helt riktig. Men ikke her.

Jeg har anmeldt tidligere utgaver av serien, og heller enn å ha tapt seg mener jeg scriptene til denne serien er blant de beste de har brukt.

Nå er det bare Dennis Waterman (som også synger tittelsangen) igjen av det opprinnelige teamet i UCOS, og etter sigende skal han ut i en av de første episodene i den neste runden med New Tricks som spilles inn i høst.

Resten av de nye teamet var på plass i forige serie, og her får vi mer av deres personlige liv. Det har både tragedie, komedie og høy feel-good factor. Og episodene er spennende, og tidvis også tankevekkende. Det er rett og slett skuffende når rulleteksten til siste episode kommer.

Konklusjon? - Klar anbefaling.

Nebbiolo - del II

Her er andre delen av Nebbiolo-vinene jeg smakte i Grieghallen i oktober. Første del sto søndag 16. november.

Borgogno No Name 2010 kr. 260
Dette er en vanlig Barolo Classico, men etter at vinen i 2005-årgangen ble underkjent har produsenten fortsatt med etiketten. Fargen har noe bruning, den dufter litt nype, er fast og solid i munnen, men lekker balanse. Svært god pris til denne kvaliteten, og den er inne i Kategori 6-butikkene.

Giovanni Rosso Barolo Serralunga 2010 kr. 295
Mørk men meget klar farge til Nebbiolo å være, god frukt for denne vinstilen, og tanninene er meget solide og myke. Meget bra vin, som til tross for sin BU-tilværelse er inne på en del velassorterte pol - som Valken og en del Oslo-pol.

Roagna Barolo 2008 kr. 300
Det er litt bruning på farge her, og den dufter litt fjøs. Men den er likevel lekker og fruktig. Stilen er ganske lett - og det har jeg lært å assossiere med Roagna. Dette er en BU-vin, men den er inne på en den Oslo og østlandspol, i tillegg til Stavanger og Trondheim.

Borgogno Barolo Classico Riserva 1997 kr. 535
To dårlige nyheter: den beste Nebbiolovinen var også den dyreste. Og den er utsolgt fra leverandør, men finnes på et tiltalls pol. Dufter nype, roser, tobakk, og har alt man forventer av en fullmoden Barolo. Nydelige saker.

Nebbiolo - del I

I Griehallen i oktober smakte jeg en del Nebbioloviner. Halvparten omtaler jeg her, og den andre halvparten kommer senere. 

OMA Langhe Nebbiolo 2012 kr 175

OMA er initialene til min navnebror Ole Martin Alfsen - kjent fra TV - og det er kanskje en grunn til at mange pol har tatt inn denne BU-vinen. Den har en lett og lekker stil uten påtrengende frukt. Lys i fargen, fint og passe hardt tanninbitt, og aromaene går i retning tre og særlig furu. Tre firedeler av druene kommer fra enkeltvinmarken Rabajà i Barbaresco, og resten fra Montestefano i samme kommune. Jeg tipper de er fra unge vinstokker som ennå ikke skal levere til høyere klassifiserte viner. 

Travaglini Gattinara 2009 kr. 198.

Her oppe kaller de Nebbiolo for "Spanna" - men det spiller liten rolle. Dette er uansett god Nebbe til god pris. Dyfter nype og roser. Den er merkbart mykere i stilen enn årgangen før. God vin. 

Barbaresco Produttori del Barbaresco 2010 kr. 250

Denne vinen har jeg allerede kjøpt en kasse av, så det sier vel sitt. Dufter nydelig av roser, nype og jernbanesviller. Lekker og flott vin som etter alt å dømme vil holde svært lenge. I denne årgangen har produsenten tømt alle Barbarescoene fra enkeltvinmarker opp i tønna til denne. I normalår utgjør de 1/3 av samlet produksjon, så man kan si at 1/3 av denne flaska er viner til 420 kroner. Dette er en kategori 3 vin, noe som betyr at den finnes på svært mange pol i det ganske land.

Ratti Barolo Marcenasco 2010 kr. 300

I mange år var dette en vin jeg kjøpte fast, for det var et godt kjøp: en Barolo som verken kostet for mye, eller som man måtte lagre i en evighet for å nyte. Men i det siste har de blitt for eikete - og for dyre. Også her dufter det for mye eik, etter min mening, men i munnen er den bedre. Fruktig og solid, uten å gi slipp på sitt opphav. I finne på de største polene - Kategori 6. 

Grüner Veltliner

Flere notater fra polsmakingen i Grieghallen. Enhver årstid er hvitvinstid, og Grüner er en av de beste vindruene som finnes. Hvis jeg er i tvil om hva slags hvitvin jeg skal handle er det nesten alltid Østerrike, og da gjerne en Grüner, jeg ender opp med.

Markus Huber Grüner Veltliner Terrassen 2013 kr 148
Grapefrukt, i munnen er den lett men framfor alt fruktig - og her kommer det litt fersken. Ren stil. En meget fin vin som finnes på mange pol - Kategori 6.

Geyerhof Rosensteig Grüner Veltliner 2013 kr. 180
Grapefrukt, litt reduksjon, men frisk og klar. Den er lekker til tusen, og har bare 12,5% alkohol. Det er fine greier. Valken i Bergen har tatt den inn. Det gjør de rett i.

Gobelsburger Grüner Veltliner Renner 2012 kr. 220
Fin, fast, solid, mye stuffing. Slettes ikke forløst, men absolutt noe å satse på for lagring. Den er utsolgt fra importør, men finnes på flere pol (Kategori 5). God pris til denne kvaliteten.

Problemløsning verden over

Dobbelklikk på bildet for å få det større.

Iberisk hvitvin

Her er det første av flere poster fra smakingen i Grieghallen i slutten av oktober. Jeg klarte å feie over ca. 55 viner denne gangen, og jeg håper å få postet de fleste notatene før jul.

Entre Vinyes Oníric Xarel-lo 2013 kr. 140
Spennende aromatikk i denne vinen - litt vanskelig å plassere. Kjølige aromaer, spesiell, lys og lett i munnen, men den har godt bitt. Elegant stil og meget spesiell. (Den får derfor pryde innlegget også).

Paco et Lola Albariño 2013 kr. 160
Det er en stund siden jeg prøvde denne vinen nå, og da syntes jeg den var god og interessant - men kanskje uten den "tyngden" jeg ønsket meg. Denne er litt stum på nesen, men har ved nærmere undersøkelser grapefrukt og norske pærer. Ettersmaken er lang. Dette er en meget bra vin, men den passer nok best i en sommerlig setting.

Wine & Soul Guru 2013 kr. 300
Spesielle hvitviner i denne prisklassen er et risikoprosjekt å importere. En druemiks med Viosinho 25%, Rabigato 25%, Gouveio 25% og Roupeiro 25% får ingen til å nikke med hodet. Kanskje dette blir interessant med lagring? Her og nå dufter det reduktivt (gummi/svovel), i munnen er den mellomfyldig og lekker, men uten å etterlate noe inntrykk av noe særpreg.

Ny Mondeoreklame filma på Sandane Lufthamn

"The All-new Ford Mondeo stars in our latest TV ad created and directed by The Fast and the Furious director Rob Cohen, completed with real-life stunt landing filmed entirely without the aid of computer-generated effects."

Dobbeltklikk for fullt bilde.

Og her er "bakomfilmen". Det er ingen filmtriks i reklamen over - det er et reelt stunt. 'There's no substitute for real' som regisøren sier i filmen under:

Formuesskatten og Høyre

Så var vi her igjen, da, med fjerning av den ganske så særnorske formuesskatten som tapersak for Høyre.

Høyre, der jeg har vært medlem i snart 20 år, er et næringsvennlig parti. Det er bra. Det som ikke er så bra er at partiet tror at næringslivet har stemmerett, og at det nødvendigvis er så synd på næringslivet. Jeg har advart mot dette flere ganger før, som her og her. Det er helt riktig at vi må tenke på at næringslivet må skape utrolig mange nye arbeidsplasser for å kompensere for nedgangen i oljeutvinning og leting, og at det derfor er riktig fjerne hindringer mot nyetableringer, men det er svært vanskelig å selge dagsaktuell politikk med argumenter fra mange år fram i tid.

Det er heving av innslagspunktet som kunne appellert til folk, og da kanskje særlig med argumenter om at det må lønne seg å spare. Setter du penger i banken i dag så taper du på det. Norske husholdningenes netto belåning er i verdenstoppen, og skattesystemet oppmuntrer til det gjennom skatt på formue og fradrag for lån.

Man kan kanskje si at det er rettferdig at de aldrende betaler gjennom formuesskatten, og de unge får lettelser gjennom rentefradraget. Men incentiver endrer atferd, og nå låner eldre opp til pipa og lever det glade liv på lån. Den "handelen" er det ikke mulig å gjøre lengre gjennom skattesystemet, og da er det på tide å ta noen grep som monner mot forgjeldingen. Et av de grepene er høyere innslagspunkt for formuesskatten, men det andre er å innføre rentetak. Det vil ramme de som låner mest, og det er vel uten unntak de som har høy inntekt. (Helst burde rentefradraget bort, noe jeg argumenterte for i bloggens mest leste innlegg.)

Derfor kunne dette vært to elementer i et skatteforlik på tvers av det politiske spekteret i stedet for en lettelse i formuesskatten som forsvinner i det øyeblikk Arbeiderpartiet tar over regjeringen igjen.

Bloggen blir kommersj

Fra uforlignelige Sniffpetrol. (Dobbelklikk på bildet for å se det i større format)

Ingen kommentar

Budsjettet

Det skrives og menes mye om regjeringens forslag til statsbudsjett om dagen. Ikke minst har partiene Venstre og KrF ment mye og til dels krasst om forslaget. Likevel tror vel de fleste at de fire partiene som definerer seg til høyre for midtstreken blir enige en gang før jul.

KrF og Venstre har oppfattet budsjettforslaget som en provokasjon, og kommentatorer har hengt seg på. Det er vel liten tvil om at begge disse partiene får noen seire på veien til enighet, og så blir det jul.

Men budsjettet har fremfor alt gjort noe tydelig for disse to partiene som ingen kommentatorer jeg så langt har fått med seg: det koster, og skal koste, å ikke være med i regjering. Det koster innflytelse. De to partiene har valgt å stå utenfor regjeringen selv om de ble invitert med på forhandlinger. Da står man selvsagt friere, og kan både markere sine egne standpunkter OG få avgjørende innflytelse på utfallet.

Men dette har en pris. Prisen er at man ikke kan legge premissene for budsjettet. Det blir tungt og vanskelig å forandre på alt man vil ha forandret selv om noen symboltunge seire kan innkasseres. Makten sliter ut de som ikke har den, og statsbudsjettet gjør dette svært tydelig. Det er ikke provokasjoner som kommer fra regjeringen, som opposisjonen og kommentatorene har ment, men dens politikk.

For min del håper jeg at de to partiene innser dette, og signaliserer vilje til å bli med i regjeringen. Men det sitter nok langt inne.