Her har vi en salig drueblanding, med Grüner Veltliner 25%, Rivaner 30%, Riesling 20%, Chardonnay 15% og Weissburgunder 10%. Vinen var ganske så rimelig, og duften er fantastisk. Men i munnen er den i overkant syrlig i forhold til viskøsiteten. Fine greier, men ikke særlig forfinet.
2007 Jacques-Frédéric Mugnier Nuits St. Georges 1er Cru Clos de la Maréchale
Da denne årgangen kom holdt jeg meg godt unna, for jeg hadde brukt mer enn nok (?) på 2005-årgangen. Jeg kjøpte to flasker fra 2007, og dette var ikke en av dem. Men ryktene gikk om at dette både var fabelaktig - og dertil modent. Begge påstandene viste seg å være sanne. Elegant, ikke så eikepreget, lang og finslig. Jeg gleder meg til Vitis 2007-smaking i høst. Det er mange viner fra denne årgangen som fremdeles er tilgjengelige.
2005 Domaine Ghislaine Barthod
Det er ikke mange viner fra denne årgangen jeg har åpnet - men ryktene gikk om at denne vinen nå var åpen igjen. Det viste seg å være riktig. Bærpreget og elegant, men kanskje litt vel syrlig? Journalistene i en norsk rosa avis som dømte 2005-årgangen nord og ned for å være for varm vil få rikelig anledning til å angre seg i årene som kommer.
1996 Larmandier-Bernier Vielle Vigne de Cramant Grand Cru
Ingen har vel noen gang vært i tvil om at dette var og er en strålende champagne-årgang? Dette var siste flasken min av denne vinen, og det er bittert. Men vinen er på ingen måte bitter - men både utviklet og finslig. Det er ikke godt å vite hva mineralsk refererer til, men her har vi i alle fall en påpekende definisjon. Rett og slett en fantastisk vin! (herfra og ut kom vinene på bordet samme kvelden)
2002 Prager Riesling Smaragd Klaus
Jeg var vel den av de rundt bordet (ute på terrassen) som var minst begeistret for denne vinen, og selv jeg mente den var fabelaktig. Litt i overkant petroleum-preget, kanskje, men elegant, lang og harmonisk var den. Høy klasse over denne også.
2001 Domaine de Chevalier Blanc (Pessac-Leognan)
Svært mintpreget til å begynne med, også en god stund etter at den var kommet i glasset og hadde fått mer temperatur ville de andre rundt bordet til Burgund. Men etter hvert kom mer klassiske Semillon-toner til overflaten, og vi fikk plassert den. Også en super vin.
2001 Domaine Philippe Charlopin-Parizot Mazis-Chambertin Grand Cru
Vinene denne kvelden var, som man forstår, meget gode. Det gjelder denne også, men kanskje litt skuffende gitt at det var en Grand Cru? Jeg hadde fryktet mer eikepreg på denne, men det var bortimot fraværende. Men likevel var den kanskje en tanke rustikk i starten. Det tok en stund før vi fikk det klassiske orientalsk-krydder preget som viner fra kommunen gjerne kjennetegnes av. Lang og harmonisk, og som vanlig: den siste slanten var den beste!
2002 Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Champans
Den siste vinen var også den merkeligste. Jeg måtte nesten få sett flasken før jeg ville gå med på at det ikke var en Nebbiolo fra Piedmonte. Tjære, høy syre og ganske så tannisk. Alt pekte i den retningen. Men trolig var den litt ung: den siste skvetten var mer typisk for område og kommune, og den siste slanten som jeg sitter med i glasset nå - etter fire dager under vakum i kjøleskapet - er omtrent der den skal være. Men likevel uten å overbevise helt. Jeg har smakt mye bedre rød burgund fra 2002.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar