Høyre som mitt parti? - Politikk og personlighet - XV

Det er over et år siden jeg skrev siste innlegget i denne serien, og nå er det snart valg. Et sentralt tema har vært rollen til "natur og kultur," et annet har vært "fornuft og følelser". Interesserte bør lete i dette søket etter tidligere innlegg - som tar for seg mitt politiske liv fra barneår til ca. 1995. (Bildet er fra en tidligere valgkamp - her med Byråd Hilde Onarheim).

Jeg har egentlig ikke fulgt opp lovnaden fra det siste kronologiske innlegget i serien, fra januar 2011, om å ta for meg perioden etter 1995 da jeg ble med i Høyre. Det blir det ikke noe av nå heller, men jeg kan si noe mer generelt om hvorfor jeg fortsetter å engasjere meg i Høyre. Det er selvsagt ikke fordi partiet er ufeilbarlig, eller fordi jeg er enig i alt som står i programmet eller som partiet foretar seg. Det er ikke slik det fungerer. Når jeg nå stemmer Høyre for sjette gang ved et stortingsvalg har det med dette å gjøre:

• Demokrati fordrer alternativer, og med den dominerende stilling Arbeiderpartiet har hatt i Norge etter krigen er det bra for det norske demokratiet å ha et solid og traust parti på den andre siden av "streken". Særinteressepartier og populister kan aldri utgjøre et slikt tyngdepunkt.

Dette er en mellomting mellom et overordnet syn og en strategisk tilnærming, men som grunnleggende konservativ av natur bryr jeg meg om demokratiet som institusjon. Vi må aldri ta det for gitt. Det har, siden jeg begynte å stemme Høyre, aldri sett bedre ut for alternativet til Arbeiderpartiet enn nå. Måtte det bare vare til og med 9. september!

• Arbeiderpartiet har mye bra for seg, men mitt behov for å bygge opp under et alternativ ligger også i det at partiet har bundet seg så fast til LO. Partiet finansierer valgkampen deres, og har fast representasjon i politiske organger. I 2013 burde slik korporatisme være et fremmedelement, og politiske partier kun styre etter hva de mener er best for samfunnet som helhet.

Som konservativ er jeg av legning bekymret - ikke for de daglige ting, men for de store linjer. Få partier tar dette så alvorlig som Høyre.

• Høyre legger hovedvekt på langsiktige utfordringer som forskning, innovasjon og infrastruktur. Når partiet vektlegger lærerne er det fordi de er kunnskapssamfunnets fremste drivkraft - ikke fordi de utgjør mange stemmer. Når næringslivet står partiet nær er det fordi velstanden kommer fra produktiviteten - ikke vedtakene på Youngstorget.

Jeg kunne også hektet på en liste over ting jeg IKKE er så begeistret for i mitt parti, men det er snart valg. Det er viktig å velge rett tid til slikt. Det er ikke før 9. september i alle fall.

Ja, jeg stemmer ikke bare Høyre, jeg driver aktiv valgkamp også. Til nå har jeg vært i 1.000 postkasser, ringt på ca. 50 dører og pakket tre-fire kasser med boller/brosjyrer (i dag morges kl. 06:30). Det gjenstår ca. 80 dører og 6 timer på stand - og en god del i tillegg. Vi er demokratiets fotsoldater alle vi som driver på sånn. Uansett parti. Ikke glem det!