Ivar Aasen, nynorsk og trøndersk

Kan språk graderes som bedre eller dårligere? Er eldre former og strukturer mer autentiske enn nye?

Nynorskens opphavsmann, Ivar Aasen, var visst innstilt på å svare bekreftende på spørsmålene over. Rent konkret var "vore Distrikter" kontrastert med trøndersk mål med "vore Distrikter" som vinner, og det språket som man talte i Trøndelag i Vikingtiden* var mer "tydeligt og fuldkomment" enn det som ble talt der da Aasen var på besøk i juli 1842. Det kommer fram i Aasens skrifter i samling. Klikk gjerne på lenken, for dette er instruktivt.

Aasen registrerte ikke bare dialektene på landet i Norge, han graderte dem også som mer og mindre gode, og som mer eller mindre autentiske. Nynorsken ble til med romantikkens tro på at det autentiske er det beste, og at det opprinnelige er ubesudlet og rent. Dertil kom ganske alminnelig sjåvinisme: ens eget er det beste. Trøndersk var for Aasen other, og resultatet ser vi også i dag.

Nynorsk har blitt identitetsmerket for vestlendinger og folk i fjellbygdene. I Trøndelag er nynorsken så å si helt vekke, men vi snakker dialekt likevel - selv om vestlandske nynorskbrukere ikke forstår oss. En hjelp på veien finnes på denne lenken.

Jo mer man lærer og registrerer om eldre språk, jo tydeligere er det at språk er i evig forandring. Noen ganger raskt, men som oftest gradvis og umerkelig. Det er svært problematisk å etablere et språk eller et talemål som overlegent et annet på objektive kriterier. Språk vokser fram og endres ut fra de behov brukerne har for å kommunisere.

* - og hvorfor skulle Vikingtidens trønderske talemål være mer "fuldkomment" enn det var fem hundre år før det igjen? Da var det folkevandringer i stor stil, og etter alt å dømme en brytningstid også for språket rundt omkring i hele Europa.