Tegningen over er også laget for å fornærme - ikke mindre enn fire store religioner (inklusive min egen, for jeg er upersonlig kristen). Jeg tror jeg skal avstå fra å forklare hva det er tegningen fremstiller og hvem figurene skal representere, men vil ile til og si med en gang at profeten Mohamed er ikke med. Tegningen har jeg fra Løken - eller The Onion for å være mer presis. Et amerikansk satirisk nettsted som godt kan anbefales. Der har denne ligget ute siden torsdag 13. september uten at noen har gått fra konseptene av den grunn.
Jeg vet ikke hvorfor - men kanskje dette er det siste innlegget på bloggen? Er det verdt å dø for å poste en slik pubertal tegning? Pussig nok tror jeg det vil gå bra (famous last words?), for profeten Muhammed er jo som nevnt ikke med på tegningen. Men hvorfor gjør det så stor forskjell?
Forklaringer mottas i kommentarfeltet under.
3 kommentarer:
Jeg har også fundert på denne problemstillingen. Forleden leste jeg en relativt god (men kort) analyse på bakside av Morgenbladet: http://morgenbladet.no/baksiden/2012/er_intet_hellig#.UHQrfbcayc0
Det er tydelig at det er et sammensatt grunnlag til hvorfor situasjoner er som den er. Jeg tror at aspektet om forskjellige syn på allmaksbegrepet er særlig relevant. Spesielt i sammenligningen mellom Islam og Kristendom.
Torbjørn Røe Isaksens baksidekommentar var god, men han fokuserte på Norge (i typisk norsk stil, kan man vel hevde). Men han var også innom tegningen på dette bildet, og dermed er han ute av Norge - uten at han gjorde noe vesen av det. Merkelig.
Merkelig også at han (som de som protesterer) ser på vitsing med Mohammed som krenkelse av Gud. Det finnes bare en Gud, og det er Allah - og Mohammed er hans profet. Det er i kristendommen at Gud og en jordisk (historisk) skikkelse er to sider av samme sak, ikke Islam.
Jeg er ikke kjent med at forestillingen om allmakt er ulik i f.eks. kristendommen og i Islam. Isaksen sier ikke noe om hvorfor en mulig fornærmelse skulle ha noe med allmakten å gjøre - dette er også merkelig.
Jeg ser meg enig i at kommentaren kunne med fordel vært mer utfyllende noen steder. Jeg tror Isaksen mener at hvis man ser på dette med den allmektige Gud fra et pragmatisk perspektiv, ser man at i den muslimske verden veier ikke dette aspektet tungt når blasmefi gjør seg gjeldende. Dette er altså aspektet om at enkeltindivider med blasfemiske yttringer er uinteressante fordi de er ubetydelig i forhold til den allmektige Gud. Denne oppfatningen er jo på mange måter grunnlaget for de kristne som føler at nesten ingenting kan krenke deres religion.
Det er nok lite som tradisjonelt sett er anderledes i kristendommen og Islam hva angår allmektighetsbegrepet. Men det viser jo seg at mange muslimer ikke roer seg helt ned med dette aspektet.
Legg inn en kommentar