Skjoldnes over alle grenser

Nå kommer den foreslåtte utbyggingen på Skjoldnes til å bli vedtatt uten endringer av noen betydning. Siden den ikke kommer i elektronisk form, setter jeg inn et innlegg jeg skrev i Bergens Tidende 29. mai her. Det blir litt langt, men det kan ikke brytes opp heller:

Planer betyr ikke noe


Nå har Byrådet bestemt seg i saken om utbyggingen på Skjoldnes. Hvis Byrådet får Bystyret med seg blir det tilnærmet full utbygging, men med mose og naturstein.

Byrådet har imidlertid en egen profesjonell fagetat som har behandlet og vurdert dette forslaget, og konklusjonen fra fagetaten er helt klar: Planen som foreligger, med 250 leiligheter i blokker opp til fem etasjer, bør avvises, og et 34 siders notat med grundige resonnement underbygger dette. Men Byrådet har det travelt. Bystyret vedtok sist høst en «hensynssone» rundt Troldhaugen som ennå ikke er ferdig utredet. Den er visst like om hjørnet. Byrådet mener vel at det er best å skynde seg før Bystyrets vedtak kan komme i veien for blokkene?

I Bergen trengs det tomter, og Skjoldnes er et fortetningsområde. Det har vi forståelse for. Vi som er naboer er og har vært forberedt på at det blir fortettet her. Bystyret har, senest sist høst, bekreftet at Skjoldnes er et fortetningsområde der en tetthet på 50 % BRA er normen (%BRA er boligareal delt på grunnareal). Men det Byrådet går inn for er ikke fortetning – det er en transformasjon på opptil 169 % BRA – eller 123 % BRA om man også regner inn et friområde. Dette er som et senterområde som Lagunen eller Nesttun. Bergen Kommunes egen fagetat og Rådet for Byforming og Arkitektur har begge vært klare: dette er voldsomt. Men Byrådet vil åpenbart ha voldsomt – og tilsidesetter derfor kommunens vedtatte planer.

Da det var klart at Bybanen kom til Nesttun ble det laget en Kommunedelplan for å legge til rette for fortetning. Her sa man klart og tydelig i vedtaket 15. januar 2001: «Bystyret understreker at kommunedelplanen omfatter to eiendommer av nasjonal, kulturhistorisk verdi, nemlig Troldhaugen og Gamlehaugen. Disse områdene er omgitt av verdifulle grøntområder. Bystyret vil i framtida motsette seg tiltak som kan forringe disse eiendommenes egenverdi inkludert deres forhold til grønt landskap og sjøområder. Bystyret vil utvise stor forsiktighet ved tillatelse av bygging også i disse eiendommenes tilliggende områder.»

Nå viser det seg derimot at byrådet motsetter seg ikke forringelsen, men omfavner den ved å doble eller tredoble anbefalt byggetetthet på dette området. Sist høst vedtok Bystyret også en henssynsone rundt Troldhaugen som omfatter deler av den foreslåtte utbyggingen. Men nå prøver Byrådet å få vedtatt utbyggingen før noen hensynssone kan komme i veien for all betongen. Byrådet viser i sitt vedtak 15. mai fornøyd til at «det naturlige landskapet med storvokst vegetasjon som i dag omkranser villaene, vil i hovedsak forsvinne». På denne måten tar Byrådet seg av de «verdifulle grøntområder» rundt eiendommene «av nasjonal, kulturhistorisk verdi».

Lokket

Så hva er så viktig at gjeldende planer og vedtak om forsiktighet skal kastes til side? Jo, det er «lokket». Byrådet hevder at bruddene på Kommunedelplan og Kommuneplanens arealdel er begrunnet i «store investeringer i skjerming mot støy og luftforurensning». Det skal bygges to tunneler med tre kjørefelt som har fått benevnelsen lokk. Men denne «gryten» er åpen på begge sider, så lokket holder jo ikke noe inne. Byrådet skriver at «prinsippet for reduksjon av luftforurensningen er knyttet til at trafikken i området går gjennom planlagt tunnel» (s. 2). Men det er ikke planlagt rensing i tunnelen, så ingen produsert forurensning blir redusert. Forurensningen forblir den samme, og trafikken tar den effektivt med seg ut av tunnelene og til friluft der det blir en opphopning. Det vil ikke skje noen reduksjon, men bare en flytting.

Byrådet tar heller ikke hensyn til at E39 kommer, og baserer seg på utdaterte beregninger for forurensningen. Det er ventet betydelig større trafikk, mer stillestående trafikk, en stor økning i tungtrafikken, og den søndre tunnelåpningen er ved toppen av en lang bakke. Vi ba Byrådet utrede forurensingen her ut fra hva som forventes, men fikk aldri svar. Byrådet vet derfor ikke om forurensningen vil komme over tiltaksgrensen. Prinsippet for reduksjon av luftforurensningen er derfor knyttet til noe som kan føre forurensningen over tiltaksgrensen. Mer bakvendt kan det vel ikke bli?

Det er klart at støyen inne i tunnelene ikke kommer ut – annet enn at den forsterkes gjennom trompetvirkningen ved munningene, men det er ingen problemer med støy her i dag som ikke kan løses mye enklere og rimeligere enn gjennom en tunnel til over 100 millioner kroner. Byrådet hevder at lokket binder sammen områder som ble delt av motorveien, men sier ingenting om at det blir en reist en tett serie med høye hus som vil fremstå som en mye verre barriere.

Bystyrets ansvar

Den eneste rimelige begrunnelsen for lokket er derfor at det gjør det mulig å bygge altfor mye og altfor høyt på et område Bergen kommune selv har identifisert som spesielt verdifullt. Kommuneplanen, Kommunedelplanen og hensynssonen rundt Troldhaugen settes til side – sammen med anbefalingene fra kommunens fagetat – for å omgjøre et fortetningsområde til et senterområde med utnyttingsgrad opp mot 169 % BRA. Dette er så voldsomt at det ikke lar seg kamuflere med naturstein og mose. (Og hvorfor i all verden mose på taket? Av hensyn til fugler og piloter?) Nå er det opp til Bystyret å vise at de står ved sine egne vedtak i Kommunedelplanen, Kommuneplanens arealdel og for hensynssonen rundt Troldhaugen.