Det en gang så festlige, men hysteriske, Nouveau slippet har blitt en blass afære i Norge. Det var og er triumfen for sirkus over substans; mye oppstyr om fryktelig lite. Men i går fant jeg noen flasker Beaujolais Nouveau på hyhets-øya utenfor lukket avdeling på Valken. (Bildet: Jean-Paul Brun)
Dette fenomenet er basert på gamle tradisjoner i vinproduserende områder. Når vinhøsten er over, og vinene gjæret, tar man seg en liten fest på de ferske vinene. I Frankrike ble disse kallt vin de l'année. Det var produsenten George Dubeauf som kom på idéen med å lage et stort oppstyr med det å få flaskene til Paris fortest mulig. Mediene bet på, og det ble en årlig affære med utrolig god reklame for en svært så ordinær vin. Forretningsmessig var det genialt: penger i kassen så snart vinene var gjæret, og god betaling for (ganske ofte) ynkelig vin.
Slippet var tredje torsdagen i november, og det var for to dager siden. Jeg kjøpte min flaske dagen etter i håp om at produsenten kanskje garanterte for en vinopplevelse.
Beaujolais Nouveau Cuvée Première 2009 (Jean-Paul Brun) kr. 120
Jeg drakk den først litt for varm. Fin og overraskende dyp rødfarge, men lett og ganske skuffende i munnen. Så lot jeg den stå åpen i kjøleskapet tre timer. Luftingen og temperaturfallet hadde gjort underverker: røde bær med godt bitt, mer fylde og lengde. På nivå med enklere regionalburgundere, og fersk Beaujolais Cru. Ingen stor vin, men denne årgangen vil vi høre mer om fra alle områder i Frankrike. Brun lager vin på gamlemåten - ikke med maceration carbonique - og uten kultivert gjær. Han bruker også lite svovel, noe jeg er dypt skeptisk til, men for en vin som ikke skal lagres er det greit nok. 12% alkohol uten tilsetting av sukker, og helt uten den banan-duften som denne typen vin ofte har. 100% Gamay, selvsagt.
Dette er den første 2009'er av noe slag jeg har smakt. Grunnlaget mitt er tynt, men det kan virke som hypen om 2009 har noe for seg. Brun er en produsent for puristene, og hans Nouveau har blitt rangert som den beste av sitt slag av Frankrikes vinmagasin Gault Milleu.
Dette fenomenet er basert på gamle tradisjoner i vinproduserende områder. Når vinhøsten er over, og vinene gjæret, tar man seg en liten fest på de ferske vinene. I Frankrike ble disse kallt vin de l'année. Det var produsenten George Dubeauf som kom på idéen med å lage et stort oppstyr med det å få flaskene til Paris fortest mulig. Mediene bet på, og det ble en årlig affære med utrolig god reklame for en svært så ordinær vin. Forretningsmessig var det genialt: penger i kassen så snart vinene var gjæret, og god betaling for (ganske ofte) ynkelig vin.
Slippet var tredje torsdagen i november, og det var for to dager siden. Jeg kjøpte min flaske dagen etter i håp om at produsenten kanskje garanterte for en vinopplevelse.
Beaujolais Nouveau Cuvée Première 2009 (Jean-Paul Brun) kr. 120
Jeg drakk den først litt for varm. Fin og overraskende dyp rødfarge, men lett og ganske skuffende i munnen. Så lot jeg den stå åpen i kjøleskapet tre timer. Luftingen og temperaturfallet hadde gjort underverker: røde bær med godt bitt, mer fylde og lengde. På nivå med enklere regionalburgundere, og fersk Beaujolais Cru. Ingen stor vin, men denne årgangen vil vi høre mer om fra alle områder i Frankrike. Brun lager vin på gamlemåten - ikke med maceration carbonique - og uten kultivert gjær. Han bruker også lite svovel, noe jeg er dypt skeptisk til, men for en vin som ikke skal lagres er det greit nok. 12% alkohol uten tilsetting av sukker, og helt uten den banan-duften som denne typen vin ofte har. 100% Gamay, selvsagt.
Dette er den første 2009'er av noe slag jeg har smakt. Grunnlaget mitt er tynt, men det kan virke som hypen om 2009 har noe for seg. Brun er en produsent for puristene, og hans Nouveau har blitt rangert som den beste av sitt slag av Frankrikes vinmagasin Gault Milleu.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar