Det er en moderne ortodoksi at vi må holde Afghanistan, og bygge det opp til et moderne demokrati, for å slå Al-Qaeda. Særlig blant folk på høyresiden. Etter å ha lest hva Rory Stewart (bildet) skrev i sommer har jeg skiftet syn. Han mener, kort sagt, at strategien i Afghanistan er helt forfeilet. Det vil kreve massive investeringer over 30 år bare for å få landet opp på nivået til Pakistan - og Al-Qaeda er ikke en gang i landet. De vestlige bygger opp en Afghansk armé som er altfor stor til at de kan betale for den selv: tross alt er landet det tredje fattigste i verden. Vesten bør ikke trekke seg helt ut, men det er vanvittig å bygge landet på den måten.
Og i dag leste jeg at Stewart (36) stiller til det britiske parlamentet for de konservative i Cumbria, England. Penrith and the Border blir hans valgkrets, der den mest kjente MP har vært William Whitelaw, som var justisminister og visestatsminister under Mrs. Thatcher. En skulle tro det ble litt tamt for han å bli backbencher, for han er i dag akademiker ved Harvard University, han har vært diplomat, og gikk i årene 2000-2002 gjennom Iran, Afghanistan, Pakistan og India (9000 km). Han snakker Parsi, Dari, Urdu, Nepali, Serbo-Croatisk, Indonesisk, Fransk, Gresk og Russisk. Som 29-åring var han også guvernør i en provins i Irak. Og nå skal han altså sitte i sitt constituency og høre på små og store saker som folk vil lufte med sin MP. Det vil nok bli en utfordring for han på sitte på "the back benches", og det vil bli en utfordring for lederskapet å holde ham der. En slik begavelse verken kan eller bør holdes der.
Og da er det nok overmodent for forgjeldede vestlige land å vurdere strategien i Afghanistan, en strategi jeg nå også vurderer som uholdbar og umulig. Stewart er sterkt medvirkende til det.
Og i dag leste jeg at Stewart (36) stiller til det britiske parlamentet for de konservative i Cumbria, England. Penrith and the Border blir hans valgkrets, der den mest kjente MP har vært William Whitelaw, som var justisminister og visestatsminister under Mrs. Thatcher. En skulle tro det ble litt tamt for han å bli backbencher, for han er i dag akademiker ved Harvard University, han har vært diplomat, og gikk i årene 2000-2002 gjennom Iran, Afghanistan, Pakistan og India (9000 km). Han snakker Parsi, Dari, Urdu, Nepali, Serbo-Croatisk, Indonesisk, Fransk, Gresk og Russisk. Som 29-åring var han også guvernør i en provins i Irak. Og nå skal han altså sitte i sitt constituency og høre på små og store saker som folk vil lufte med sin MP. Det vil nok bli en utfordring for han på sitte på "the back benches", og det vil bli en utfordring for lederskapet å holde ham der. En slik begavelse verken kan eller bør holdes der.
Og da er det nok overmodent for forgjeldede vestlige land å vurdere strategien i Afghanistan, en strategi jeg nå også vurderer som uholdbar og umulig. Stewart er sterkt medvirkende til det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar