onsdag 4. november 2009

Nesevis?


Hva består vinekspertens ekspertise i? Noen synes å mene at det skyldes disse personenes overlegne neser. Robert Parker jr., som gjennom sitt velkjente blad Wine Advocate har blitt det nærmeste man kommer Paven i vinens verden, har forsikret nesen sin for store summer. Det er fornuftig nok, for uten luktesans duger man ikke som vinsmaker.

Det er også dokumentert at evnen til å oppdage små konsentrasjoner av molekyler er ujevnt fordelt i befolkningen. Forskjellene dreier seg ikke om prosenter, men helt opp til 100-gangen. (se f.eks. Jamie Goode - Wine Science). Men det er lite som tyder på at det er disse super-snushanene som leder vinens verden til nye innsikter.

Og det er det da heller ingen grunn til. Det er ikke rasjonelt å følge anbefalingene til noen som har tilgang til opplevelser du aldri kan få del i. Dersom Parkers eller andres anbefalinger er basert på en priviligert tilgang, er det ingen grunn til å følge dem. Det området er allikevel lukket for alltid for deg.

Ekspertise når det gjelder bedømmelse av vin må derfor være basert på at du og eksperten er fundamentalt like - at det er et område av opplevelser som dere kan dele. Ekspertens ekspertise må være grunnlagt ikke bare på erfaring, men også evnene til å veilede deg og andre til nye og kvalitativt bedre opplevelser. I korte drag er det det jeg skal argumentere for på konferansen "Wine between Science and Aesthetics" i Paris på fredag.

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...