mandag 9. november 2009

Motorveien mellom Berlin og Moskva


Jeg har vært heldig med så mye. En av dem var å dele hus med en utrolig intelligent, snill og morsom polsk økonom for 20 år siden da muren falt. Han var i England for å lære vestlig økonomi - og tok en Master, jeg var der for å ta en PhD i filosofi. Begivenhetene for 20 år siden endret nok livet hans betydelig mer enn det endret mitt.

Vi satt på kjøkkenet i 32 Dalehouse Lane, Kenilworth, og så og så. Vi hadde vanskelig for å tro det vi så - i likhet med så mange andre. Men da vi kom til sans og samling hadde Krzysztof konklusjonen: "Only chance for Poland is to build a bit Motorway between Berlin and Moscow". I det utsagnet ligger det flere hundre år med bitre polske erfaringer.

Min venn var ikke den eneste som reagerte med skepsis på et forent Tyskland. Margaret Thatcher jobbet hardt bak scenen for å unngå det verste: et samlet Tyskland, men hun lyktes heldigvis ikke. I kveld skal en serie med store dominobrikker symbolisere murens fall. Jeg vet ikke hvor de starter, for historiens årsaksrekker er nesten uendelige. Men et meningsfylt startsted er august 1914, og starten på den første verdenskrigen. Motorveien mellom Berlin og Moskva hadde, på et vis, sin begynnelse i Sarajevo.

Europeerne hadde hatt for vane å krige med hverandre, men med industrialiseringen og de teknologiske nyvinningene ble den første verdenskrigen på mange vis den verste: vanvittige tap i gjørmen i Flandern. Siden Norge ikke hadde noe offisielt nærvær i skyttergravene har det gått ganske ubemerket forbi at den siste person som kjempet i første verdenskrig nå er død. Harry Patch (bildet) ble utskrevet i 1916 (mens Henry Allingham var frivillig), og kjempet om Passchendaele. Gjennom krigen ble han som en med sine kamerater i skyttergravene, men bare han overlevde et granatangrep. Selv 90 år senere savnet han intenst de han ble som ett med.

Vi kjenner hvordan det gikk: Tyskland tapte og ble ydmyket, og ydmykelsen og krigserstatningene ga grobunn for Hitler og hevn. Tragediens andre runde førte til et delt Europa, der kommunismens idioti først kom til et endeligt for 20 år siden - da muren i Berlin falt. Harry Patch fikk i alle fall oppleve at tragedien han høyst ufrivillig var med på tok slutt, og det på en fredelig måte. Det gjorde ikke de andre på hans lag. Harry oppsummerte første verdenskrig på en måte som også kunne dekke Stalins deling av Europa: "What a waste. What a terrible waste!" Hvil i fred, Harry.

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...