NRK feilinformerer og glatter over

Da Barth Eide og UD i oktober 2023 grep inn og fikk Kong Harald fra å kondolere Israel for den verste massakren mot jøder siden Andre verdenskrig, var det ingen god dag å være norsk. Kongen var den eneste monark i Europa som ikke kondolerte. Selvsagt kondolerte heller ikke Regjeringen, som (kanskje, jeg har ikke undersøkt nøye) den eneste i Europa. Jeg har ingen interesse av å importere denne konflikten til Norge, men det må være lov å si at dette var skammelig. Skal man ikke uttrykke sympati for disse lidelsene selv om man mener palestinere skal få sin egen stat? Man kan jo se på hvilke andre som ikke gjorde det, og vurdere om man føler seg hjemme i det selskapet. Jeg gjør det ikke!

(Tegningen: Peter Brooks i The Times.)

Nå på lørdag ble de tre mennene over frigitt av Hamas fra et ufrivillig opphold på Gaza, som kanskje Barth Eide ville uttrykt det? De var gisler der, holdt i 491 dager fordi de var jøder i en Kibbutz nær Gaza. Det var forbrytelse god nok for jihadistene. Som man ser på bildene var de ikke godt behandlet, og mye av den behandlingen de fikk kan man heller ikke se. Heldigvis. At ikke Barth Eide og UD har kommentert denne behandlingen overrasker dessverre ikke. Mange andre statsledere har gjort det, inklusive Kansler Olaf Scholz i Tyskland. 

Mye i NRKs dekning av denne konflikten har hatt tung slagside. Alt som kommer fra Israel er påstander, det som kommer fra Hamas eller Hamas-kontrollerte myndigheter på Gaza blir tatt for god fisk. Mye annet har også vært tvilsomt, men på lørdag ble det riktig ille. At gislene ble omtalt som "fanger" er nå en ting, gjensynsgleden på Vestbredden der 130 mordere, bombemakere og andre ble frigitt en annen. Det er i dessverre ikke veldig overraskende at NRK sidestiller mord og det å være jøde. 

På Lørdagsrevyen var gjensynsgleden på Vestbredden hovedsaken, men at de tre jødiske gislene bær synlig preg av utmagring ble ikke nevnt. Så langt jeg har bragt i erfaring var dette hovedsaken i dekningen på nyhetssendingene i våre naboland. (Sverige var naturlig nok mest opptatt av massekskytingen i Örebro.) Dette var i grunnen "business as usual."

Verre ble det da reporteren sa at de tre "nå er gjenforent med sine kjære i Israel." Eli Sharabi (til venstre på bildene over - ja, det er samme mannen både oppe og nede mistet sin kone, sine to døtre i tenårene i massakren. Dette fikk han først vite da han kom hjem. Hamas fikk han til å si på scenen i Gaza at han gledet seg til å treffe familien igjen selv om de visste at de var massakrert 7. oktober 2023. Også broren hans ble tatt som gissel den dagen, og han ble drept i fangenskap i Gaza. heller ikke dette visste han før han kom hjem. 

Or Levy, på midten over, fikk også først vite da han kom hjem at hans kone ble massakrert i den musikkfestivalen de deltok i da han ble tatt som gisse. 

"Gjenforent med sine kjære," ja. Jeg lurer på om NRK vil komme med en oppklaring og beklagelse. Jeg holder ikke pusten. 

Republikken Norge

Kjetil B. Alstadheim i DN har skrevet bok om republikken Norge. Jeg er enig med ham, og med Hege Ulstein i Dagsavisen, at Norge bør bli republikk. Men hva slags republikk? (Jeg vet ikke hvordan mine farfar stemte i 1905, men det må nevnes at min hjemkommune Overhalla var en av få der det var flertall mot at Prins Carl av Danmark skulle bli norsk konge.)

Kong Harald er en traust og likandes kar. Kronprins Haakon er sindig, sympatisk og reflektert. Det er ikke noe galt med noen av dem, men vi har et monarki på oppsigelse i Norge. Skulle Ingrid Aleksandra bestemme seg for at dette ikke er noe for henne, eller faren skifte mening før hun blir aktuell, er vi på full fart over i Republikken Norge uten at vi får tenkt oss om hva slags republikk som er aktuell. Det er det grunn til å tenke høyt om. Jeg ser for meg tre hovedformer:

1. Presidenten velges direkte og har utvidede fullmakter - omtrent som i USA eller i Frankrike. Dette vil kreve et ganske omfattende skifte av statsforfatning i Norge, og det er det ingen grunn til. Storting og regjering fungerer helt greit i Norge.

2. Presidenten velges av Stortinget og har svært begrensede fullmakter - omtrent som Kongen i dag. Dette vil ikke være noen stor endring, men vil gi oss en president som vil bli rekruttert omtrent som dagens Stortingspresident. En politiker som har bred respekt, men som likevel bærer med seg partipolitikkens stempel. Folk som Olemic Thommesen og Dag Terje Andersen. Kanskje. Men det ville nok være lettere å få folk på vei ut av Stortinget over i en slik posisjon, som for eksempel Per-Kristian Foss eller Ola Borten Moe - for å holde oss til herresiden.

3. Presidenten velges i direkte valg og har begrensede fullmakter. Dette vil åpne feltet av aktuelle kandidater, og vi kan holde oss med en president som er representativ men ikke nødvendigvis en politiker på tur ut av bokseringen.

Ulempene er at denne presidenten ikke nødvendigvis vil ha så stor forståelse for de skrevne og uskrevne reglene i politikken - men dette er jo heller ikke medfødt kunnskap for en monark. Skal hun utpeke noen til å danne ny regjering er ikke dette alltid like opplagt ut fra valgresultat, så politisk teft vil nesten være en forutsetning (heller ikke dette er medfødt kunnskap for en monark, så....).

En annen ulempe vil være det oppstyr og apparat som kreves for et direkte valg - men det folkelige mandat for et statsoverhode vil dermed være sikret. Ingen kan si at noen ble president fordi partiet hennes ville bli kvitt henne, for eksempel.

En betydelig fordel er at Norges President kan bli en representativ person som kanskje ikke har hatt noen politiske verv. I diskusjoner om republikk og monarki sporer diskusjonene ofte av med å nevne uspiselige politikere. Men hva med folk som Vegard Ulvang, William Nygaard, - eller andre. Jeg har ikke tenkt videre på dette i øyeblikket, men Island valgte Vigdis Finbogadottir som president. Kanskje det kan tenkes personer i Norge også som kunne fylle en slik rolle uten å ha gamle Europeiske fyrstegener?