Etterlysning: Moderate palestinere

Det mye klaging på Netanyahu i norske medier, og ofte med rette, men den andre veien - mot det palestinske lederskapet - er det helt tyst. Eller i alle fall nesten. Når den myrdede lederen av Hamas, Ismail Hanyieh, ble fremstilt som "moderat" skjønner man at det er en dramatisk mangel på moderasjon på den kanten. 

Det er mye å utsette på den norske anerkjennelsen av Palestina, noe jeg har skrevet om før, og implikasjonene tas ikke alvorlig. Mye av skaden har skjedd, som at Hamas har innkassert en belønning for massakren 7. oktober i fjor. Incentiver virker og øker appetitten på det som har gitt gevinst. Begrunnelsen som gis for denne anerkjennelsen av en luftspeiling av en stat, er at det skal åpne for en tostatsløsning. Problemet er at denne staten skal være for et folk, palestinerne, som ikke ønsker den. 

I sommer ble det også tydeligere hvem som ser for seg å styre denne anerkjente palestinske staten. Det er selvsagt bare de som allerede styrer delene den skal lages av, og som nå har underskrevet en forsoningsavtale i diktaturet Kina. I praksis har Norge anerkjent et styre som omfatter Hamas. Ikke at Fatah er så mye bedre, for det springende punkt er dette: Det blir ingen fred mellom Palestina og Israel uten at også palestinerne anerkjenner sin motpart og dennes rett til å eksistere. 

Etterlysningen går altså ut på å finne noen palestinere med noe som helst slags støtte i folket som aksepterer dette:

• Israel er og forblir jødisk, sekulær og liberal
• At i en anerkjent stat Palestina kan ingen lenger være "flyktninger fra Palestina"
• At det ikke er noen "returrett" til Israel for "flyktninger fra Palestina"

Fortsatt er det mange, svært mange, i Norge som tror at palestinere ønsker seg en egen stat og at det eneste som står i veien for det er et gjenstridig Israel. Saken er at det palestinerne, enten det er Fatah eller Hamas eller noen av de andre gruppene med noe som helst av oppslutning, kun er ute etter å utradere Israel. Massakren 7. oktober har gjort dette helt åpenbart.

Som jeg har skrevet om før, er tostatsløsningen en havarert idé i Israel av helt åpenbare grunner nå etter massakren. Hamas er på vikende front på bakken i Gaza, men de har vært vinnere i propagandakrigen. Kanskje er det nå et skifte på gang? 

Skal noe endres i denne bitre og blodige konflikten må i alle fall realitetene være grunnlaget, og ikke et fromt vestlig ønske om at palestinerne skal ønske seg noe de faktisk ikke vil ha. 

Israel på sin side, og ikke bare regjeringen men også så godt som hele opposisjonen, skjønner at fred er en fjern drøm. Det er sikkerhet mot massakre og Iran og dets medsammensvorne som gjelder. Sørgelig, men sant og forståelig. 

Desinformasjon?

Nok en gang blir The International Court of Justice (ICJ) feilrapportert på en måte som er til klar ugunst for Israel, og det av folk som burde vite bedre. (Bildet over: Morten Weteland, tidligere norsk FN-ambassadør, i Klassekampen 28. mai. Klikk for å få større bilde.) Fra før har løgnen om at den samme domstolen har uttrykt at det er sannsynlig at Israel begår folkemord på Gaza fått etablere seg, noe jeg skrev om her. Det er som om det er så åpenbart at Israel og jødene er grusomme barnemordere (som middelalderens beskyldninger om at jøder drepte barn for å drikke blodet deres), at det ikke har noe for seg å foreta minimale undersøkelser for å undersøke grunnlaget for så grove beskyldninger. 

Utenriksminister Espen Barth Eide sier til VG 29. mai at "– Nå er det denne FN-domstolen som pålegger Israel umiddelbart å trekke seg ut av Rafah, fordi det er stor fare for å skade befolkningens eksistens." 

Problemet for Eide og alle andre som demoniserer Israel er at ICJ ikke pålegger Israel noe slikt krav. Det domstolen skriver er: 

50. The Court considers that, in conformity with its obligations under the Genocide Convention, Israel must immediately halt its military offensive, and any other action in the Rafah Governorate, which may inflict on the Palestinian group in Gaza conditions of life that could bring about its physical destruction in whole or in part.

Domstolen har bare jurisdiksjon over det som har med folkemordskonvensjonen av 1949 å gjøre, og bestemmelsen gjengitt over sier at militæroffensiv og andre handlinger som kan påføre palestinerne i Gaza livsbetingelser som kan føre til dens helt eller delvise fysiske ødeleggelse. Ingen annen militær aktivitet enn den som omfattes konvensjonen om folkemord stoppes av dette "forbudet." (Og at Israel, for alle dets feil og mangler, har intensjon om å begå folkemord er så absurd at man må være ganske forblindet for å hevde dette i fullt alvor.)

Det trengs ikke en gang avansert setningsanalyse for å fastslå hva ICJ uttaler, for denne domstolen har kun kompetanse til å dømme ut fra folkemordskonvensjonen. Dersom Eides tolkning er rett, har ICJ uttalt seg om noe den ikke har kompetanse til å uttale seg om og kan derfor ikke beordre noe som helst. Dersom den har beordret noe, så er det innenfor det den har kompetanse til å uttale seg om - og tolkningen jeg har gjengitt her er dermed den korrekte. 

Utenriksministeren bedriver altså desinformasjon og aktiv sverting av Israel. Det gjør han også ved å implisere at sivile tap, herunder det at barn dør, er aktive og villede handlinger fra Israels side (i samme intervju). 

Det norske fredsdiplomatiet har Barth Eide tatt livet av, og det er i det minste et lyspunkt i det hele. 

Oslo-avtalen 2024

Jeg vil gratulere Regjeringen Støre med å ha sikret seg mot en fremtidig rolle som fredsmegler i Midt-Østen. Det er en snedig manøver i så måte, jeg tror det er best både for Norge og Midt-Østen. (Varsel: Ingen ironi!)

Det er ikke like lurt å anerkjenne en stat som ikke finnes, som ikke har avklarte grenser, ikke gir garantier for etniske, nasjonale og religiøse grupper, ikke respekterer naboland, ikke avstår fra fientlig propaganda mot naboland, og alt det andre vi og andre land ellers krever for å anerkjenne stater. Her settes en meget farlig og prinsippløs presedens. 

Til gjengjeld belønner denne beslutningen terrorangrep og gir Hamas en seier de ikke fortjener. Det river også grunnlaget vekk for de 40+ avtalene som finnes mellom Israel og selvstyremyndighetene på Vestbredden dersom en stat oppstår uten en fremforhandlet avtale. Dette inkluderer Oslo II-avtalen fra 1995. 

På den annen side forstår jeg godt behovet for å se framover og å kunne se omrisset av en bedre fremtid i et område som er ødelagt på så mange måter. Kanskje det er mørkest før daggry? Men jeg har vanskelig for å se at belønning for terror ("direct result of this brave resistance," som terrorgruppen Hamas skriver om anerkjennelsen) er det som får uforsonlige parter til å se lyset. Hamas har sendt sine gratulasjoner til Norge, og Israel kaller tilbake sin ambassadør.