Svensken, dansken og ...

Vi i Vitis Bergensis hadde blindsmaking 13. september, og her følger første innlegg basert på de vinene vi smakte der. Jeg har selv vært vert for flere slike smakinger, men da har de i all hovedsak vært halvblinde - altså at vinene har vært kjent men ikke rekkefølgen. Denne gangen var det en høyere grad av synshemming, og det eneste hintet før denne flighten var "Svensken, dansken og ...?"

Notatene under er de jeg skrev før identiteten ble avslørt, med noen utfyllende kommentarer i et nytt avsnitt under. Denne flighten fikk også poenger, noe jeg vanligvis ikke bruker når jeg ikke har så mye tid med viner, men jeg ville plotte dem litt ut fra hvor de hører hjemme i det store bildet og ikke bare ut fra hvor gode kjøp de er - for to av dem er på ingen måte gode kjøp (viste det seg). Det var også greit å kunne bruke den nedre del av skalaen, for som oftest har jeg gjort en jobb som i utgangspunktet skjermer meg for de dårlige vinene. Poengene satte jeg også før jeg fikk identiteten på vinene. 

Kullaberg Gylleröd 2021 kr 461

Karamellfarget, og noe karamell også på nesen. Balansen er nesten OK, men den er ganske beisk. Kort ettersmak, heldigvis. 

68/100

Ikke bare er vinen ganske vond, den er også veldig dyr. Her skal man være svenskefan i stort format for å handle inn. Best å ligge unna. Druetypen bærer navnet Souvignier Gris. Navnet er i alle fall mye bedre enn vinen. 

Bründlmayer Zöbinger Heiligenstein Riesling Erste Lage 2023 kr 506

Lys med litt grønnlig skjær. Aromatisk, der noe av aromatikken går i gummi (reduksjon) og noe i retning grapefrukt. Fruktig både duft og smak, og det minner mye om Riesling. Sitter godt i munnen, med god lengde i ettersmaken. Trenger tid i kjelleren for å kvitte seg med reduksjonen. 

85/100

Absolutt en god vin, til og med meget god, men som den er i dag vil den ikke få mer enn 85 på grunn av det altfor tydelige reduktive preget. Bildet over er mitt eget og tatt fra Ried Heiligenstein med Schloss Gobelsburg i syningom. (September 2021)

Stokkebye Liva 2021 kr 530

Lysere enn vinen over, men ikke mye. Søtlig duft. Litt lapp (dårlig med friskhet), og ganske hul i midtpartiet. Bedre enn den første vinen, men også her er vi virkelig i vinverdenens laveste sirkler. Danskene kan gjerne konsentrere seg om design og slankemedisin. 

73/100

Solaris var druetypen her, en type som også brukes i Norge da den er ganske resistent mot frost og kan gi modne druer selv om sesongen ikke er av de beste. 

De to skandinaviske vinene tyder på at det er lenge til klimaendringene åpner for noen vinindustri å regne med nord for Kiel. 

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Halvblinde bobler del 3

Dette er altså tredje innlegget i denne serien fra en halvblind smaking av Brut Nature musserende viner. Notatene er skrevet uten at jeg visste hvilken vin det var, men stjernene har de fått etter at navn og pris ble kjent. (Bildet: Die Hubers)

Bründlmayer Blanc de Noirs Extra Brut 2016 kr 570

Dufter steinstøv og grapefrukt på en litt kjemisk måte. Syrlig og ganske smal i munnen. Henger på syren, og har blitt ganske fruktløs. Trolig altfor gammel og helt sikkert altfor dyr. ★★ 

Bernhard Huber Blanc de Noirs Brut Nature kr 700

Åpen og rik duft med moden sitron. Mye mousse, og godt grep i munnen. Fin lengde og tørrhet. Sitter lenge. Dyr vin, så jeg er litt usikker på om det er et greit eller et godt kjøp, men runder opp av velvilje. ★★★★

1701 Franciacorta Brut Nature kr 360

Dufter mest sitrus, og har til å begynne med mye mousse. Men den flater ut, på så mange vis. Syrlig vin med overraskende lite grep i munnen. Det meste skjer helt i begynnelsen av smakskurven, og så blir den fort borte. ★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Østerriksk Riesling Årgang 2013

Prager Riesling Steinriegl Federspiel 2013

Svært lys på fargen etter alle disse årene. Myk duft med moden bakt sitron. Frisk og lett i munnen med moderat fylde, men med tid og en viss temperaturøkning blir det mer stuffing i smaksbildet. Men ettersmaken forblir like kort. Min vurdering er at Federspiel-Riesling ikke har godt av å ligge så lenge i kjelleren, men har mest å gi innenfor en kortere tidshorisont. ★★★

Prager Riesling Achleiten Smaragd 2013

Her er vi over på en vin som har hatt godt av tiden i kjelleren. Mer gyllen og dyp i fargen, men duften er noe mer dempet enn på lillebroren over. God fylde og spenst i munnen, og med lang ettersmak. Livlig men likevel harmonisk. Med tid i glasset kommer et tydeligere tropisk drag i duften. Denne svinger det av. ★★★★★

Bründlmayer Heiligenstein Alte Reben Riesling 2013 

Som inen øverst, er også denne en lys vin med noe dempet og mild duft, men denne er mer parfymert. Elegant, med grei lengde, og en mer floral aroma etter hvert. Når temperaturen øker litt blir den ganske daff. Som den første vinen her, har heller ikke denne hatt godt av så lang tid i kjelleren. Den burde vel vært drukket for omtrent fem år siden, tipper jeg. ★★★

(Bildet: Pragers pressesekretær da vi var der i september 2021. Jeg har fått klager på at det er for få damer med på bildene mine. Mitt bilde.)

(Vinene smakt i april 2024 fra Riedel Riesling-glass)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Zöbinger Heiligenstein Riesling

Gobelsburg Zöbinger Heiligenstein Riesling 2006

Duft av drops og medisin. I munnen framstår den som slank, elegant og svært syrlig. Vinmarken er jo ganske varm, og mange viner fra 2006 i Østerrike har framstått som litt kvapsete. Dette er noe helt annet. Den henger også lenge i munnen med et distinkt syrepreg. 

Bründlmayer Zöbinger Heiligenstein Riesling Alte Reben 2007

Dette var ikke helt etter forventningene. Den er lysest på fargen i denne flighten, og so far so good. Men nesen er funky - og det ikke på en god måte. Deter vanskelig å sette diagnose på hva som er feil, men noe er det. Munnfølelsen er syrlig og skrinn. 

Bründlmayer Zöbinger Heiligenstein Riesling Alte Reben 2001
Neida, det er ingen tilfeldighet at jeg valgte denne som illustrasjon til innlegget. Dypest gyllen av disse tre, og det er vel ikke så rart for en vin som er 16 år pluss. Kompleks duft med røyk, hengt kjøtt, og sopp. I munnen er den både rik og slank - og svært lang. Kveldens beste vin etter min mening! 

Kjellerviner i september

Første vin ble egentlig konsumert siste kvelden i august, men da var innlegget for august på tur ut på nett.

2005 Dönnhoff Norheimer Dellchen Riesling Großes Gewächs
Blomster, skifer, litt petroleum og litt eple. I munnen er den smidig, og ettersmaken er lang. Drakk denne i både et Riedl Rieslingglass, og i et videre glass. Etter min mening passet den bedre i det vide glasset - og det er et syn som produsenten også deler. Hvorfor skulle Auslese og Spätlese med sin restsødme diktere hvordan modne og tørre hvitviner skal drikkes?

Gjenkjøp? - Ja.

2004 Weingut Willi Bründlmayer Grüner Veltliner Alte Reben
Servert blindt til en meget kompetent gruppe mennesker, og de skjønte ikke hva dette var. De fleste tips gikk i retning Meursault, mens noen ville til Loire. For min nese, som visste hva dette var, viste vinen fram hvit pepper, kalk og litt sitrus på nesen. I munnen hadde den fylde og friskhet i rikt monn - men det var kanskje en opplevd sødme (vinen er teknisk tørr) som gjorde at den stakk seg ut i forhold til hva man kunne vente seg fra sentralburgund eller til og med Mâcon.

Gjenkjøp? - Ja.

1979 Château Lanessan
Denne Haut-Medoc'en har den mørke fargen i behold, med litt vandig kant og antydning til bruning, men på duft var det et lite snev av muggen kjeller. Likevel tror jeg ikke den var korket - eller i så fall meget mildt rammet. Avdempet duft med noe lær og blyant. I munnen er den slank og lekker - ingen tungvekter. Den har tålt årene godt, men det er ingen grunn til å ruge videre på den andre flasken jeg kjøpte.

Etter en dag i åpen karafel i kjøleskapet var slanten akkurat som dagen før, bortsett fra at kjellerduften var borte.

Gjenkjøp? - Slettes ikke sikkert.

Leon Barral Faugères 2011
Denne vinen hadde knapt sett innsiden på vinskapet før den ble drukket, så den er vel i utkanten av kategorien "kjellerviner". Likevel får den være med, for den er i alle fall interessant. Det er ikke ofte jeg drikker naturviner, så denne naturgjærede og usvovlede vinen er en sjelden type vin på mitt bord.

Området ligger like ved der vi har feriert de siste årene, så det er en grunn til min interesse. Men over til vinen: Mørk, dufter jord, bjørnebærkompott og litt urter. Den er aromatisk og i munnen fruktig som en typisk naturvin. Det jeg ikke liker ved den er det alkoholiske preget. Det ligger liksom utpå vinen og kler den ikke. Prosenten er 14, men det virker som det er mer. Druemiksen er lokal: Carignan 50%, Grenache 40% og Cinsault 10%.

Vinstokkene er 30-60 år, og avkastningen så lav som 35 hl/ha. Den er lagret to år på betong (som visstnok er mye mer naturlig enn tre), spontangjæret, og verken svovlet eller filtrert.

Gjenkjøp? - Neppe. Glad jeg smakte denne, men det holder.

N.V. Jean Lallement Champagne Brut Réserve
Kjøpt i 2007/2008 i betydelig omfang, og helt og holdent 2002-årgang. En av de beste vinkjøp jeg har gjort. Løkfarget nå, med flott duft av glassepler, tørket aprikos og mye annet. Intens og klar - en flott matvin.

Produsenten holder til i Verzenay, med vinmarker som heller svakt mot nord i Montaigne de Rheims. 80% Pinot Noir, resten Chardonnay.

Gjenkjøp? - You bet!

2009 Prager Riesling Smaragd Klaus
Nok en vin som ikke egentlig er en kjellervin, men det passer best å ta den med her. Jeg kjøpte den i London nettopp, og den ble konsumert i Oxford noen dager senere. 

Den har rukket å bli ganske gyllen. Duften har aprikos, appelsinskall, kalk og urter i retning timian og rosmarin. Det er også et svakt drag av petroleum her. I munnen er den smidig, lang og lekker. 

Gjenkjøp? - You bet!
2010 Berry's Pauillac
Nok en gang en vin som ikke egentlig har vært innom kjelleren særlig lenge. Den ble kjøpt i London for 12 dager siden. Dette er en gammel favoritt som lages av de yngste vinstokkene hos Ch. Lynch-Bages. De har alltid vært som en definisjon av hva ung bordeaux burde være, og 2010 er ikke noe unntak. Solbær, grafitt, og både saftig og solid i munnen. Til å drikke ungt er dette fabelaktig.

Gjenkjøp? - Oh yes.

Viner i det siste

Det har gått et par måneder siden sist jeg skrev notater fra egen kjeller, og denne gangen er det til dels enda lengre siden jeg smakte dem. Innimellom har det også kommet med noen viner fra andre kjellere, men det får stå sin prøve.

Weingut Willi Bründlmayer Grüner Veltliner Alte Reben 2004
Her levde fargen opp til druenavnet - det var betydelig mer grønt i fargen her enn i de aller fleste hvitviner jeg har vært bortpå - og det begynner å bli noen etter hvert. På nesen startet den noe svovelpreget - "mineralsk" er den fine måten å si det på. Kanskje var den også litt kald, men med tid i glasset og mer varme fylte den ut i smaken og påtok seg rollen som "burgunderdødaren." Men alt i alt var denne flasken for ung - på tok for ung. Det har nok mest med årgangen å gjøre. Bekymringen for at den var "skutt" siden kapselen var trekt noe ut i toppen viste seg helt ubegreunnet.

Dönnhoff Niederhäuser Hermannshöhle Riesling Spätlese 2007
Denne vinen var ikke fra egen kjeller - jeg har ikke denne årgangen. Blomsterpreget, ganske lett, og forbløffende lav syre. Rapporter på CellarTracker tydet på at den var takendes, men selv om det ikke var noen usmak på den på noe slags vis, var det heller nok et bevis på at man ikke må stole på CellarTracker. Jeg er ganske så sikker på at denne vinen trenger mer tid, og at balansen da vil være lettere å sette pris på.

Louis Jadot Beaune 1er Cru Chouacheux 2002
Dette er jevnt over en årgang som er i flytsonen nå. Her dufter det klassisk burgunder, med innslag av jordbær og vanilje. Men straks den kommer i munnen er det et mer urtete og nesten vegetalt preg som tar over - uten at det skjærer seg på noe vis. Det er likevel et forventningsbrudd mellom duftprofil og smaksprofil, for å si det slik.

2010 Albert Morot Beaune 1er Cru Teurons
Her er det mye å glede seg over, og da jeg skrev om den i februar var det: "Fioler, bringebær og rabarbrasyltetøy. Igjen: balanse og harmoni - og en flott lengde." Nå var det mindre harmoni, og syren hang liksom ikke sammen med resten. Det var samme historien da jeg smakte Jesusvinen igjen, så jeg lurer på om kanskje de harmoniske 2010-erne begynner å få elementer som skjærer seg litt ut. Første forsmak på stengning?