Weingut Willi Bründlmayer Grüner Veltliner Alte Reben 2004
Her levde fargen opp til druenavnet - det var betydelig mer grønt i fargen her enn i de aller fleste hvitviner jeg har vært bortpå - og det begynner å bli noen etter hvert. På nesen startet den noe svovelpreget - "mineralsk" er den fine måten å si det på. Kanskje var den også litt kald, men med tid i glasset og mer varme fylte den ut i smaken og påtok seg rollen som "burgunderdødaren." Men alt i alt var denne flasken for ung - på tok for ung. Det har nok mest med årgangen å gjøre. Bekymringen for at den var "skutt" siden kapselen var trekt noe ut i toppen viste seg helt ubegreunnet.
Dönnhoff Niederhäuser Hermannshöhle Riesling Spätlese 2007
Denne vinen var ikke fra egen kjeller - jeg har ikke denne årgangen. Blomsterpreget, ganske lett, og forbløffende lav syre. Rapporter på CellarTracker tydet på at den var takendes, men selv om det ikke var noen usmak på den på noe slags vis, var det heller nok et bevis på at man ikke må stole på CellarTracker. Jeg er ganske så sikker på at denne vinen trenger mer tid, og at balansen da vil være lettere å sette pris på.
Louis Jadot Beaune 1er Cru Chouacheux 2002
Dette er jevnt over en årgang som er i flytsonen nå. Her dufter det klassisk burgunder, med innslag av jordbær og vanilje. Men straks den kommer i munnen er det et mer urtete og nesten vegetalt preg som tar over - uten at det skjærer seg på noe vis. Det er likevel et forventningsbrudd mellom duftprofil og smaksprofil, for å si det slik.
2010 Albert Morot Beaune 1er Cru Teurons
Her er det mye å glede seg over, og da jeg skrev om den i februar var det: "Fioler, bringebær og rabarbrasyltetøy. Igjen: balanse og harmoni - og en flott lengde." Nå var det mindre harmoni, og syren hang liksom ikke sammen med resten. Det var samme historien da jeg smakte Jesusvinen igjen, så jeg lurer på om kanskje de harmoniske 2010-erne begynner å få elementer som skjærer seg litt ut. Første forsmak på stengning?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar