Bordeaux 2008

Château Chasse-Spleen 2008 (Moulis)

Lys og klar med vandig kant. Floral på duft, med innslag av jordbær og vanilje. Elegant, fint harmoni, og en hyggelig moden vin. Ikke noen stor vin, men det er heller ikke prisen. Både denne og vinen under ligger i sjiktet mellom 500 og 800 kr for nyere årganger. (Sjattået er på bildet over.) ★★★★

Château Grand-Puy Ducasse 2008

Mørkere kjerne enn vinen over. Lite meddelsom på nesen. Firskåren og ganske kjedelig. Dette er et slott som er mer eller mindre kjent for å ha vært en "under performer." Ting ser ut til å ha tatt seg opp i senere årganger, men denne kan jeg virkelig ikke like. ★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør (eller var den gang de var på markedet).

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Et paradigmeskifte i krigføring

Vi klarer ennå ikke helt å fatte det, men Ukrainas angrep på Russlands krigsfly er et paradigmeskifte i krigføring. Allerede har denne krigen vist både at første verdenskrigs skyttergraver ikke er avlegs, og at droner er fremtiden. Ikke bare for tradisjonelle herstyrker, men også for terrorister - som jeg skrev for halvannet år siden. 

Men implikasjonene av det vellykkede angrepet på Russlands angrepsfly er store. Så store at de blir vanskelig å prosessere. 

Små droner med ganske moderate eksplosiver til anslagsvis 3000 kroner, kan sette ut militært materiell til mange titalls milliarder kroner. Dette betyr at store militære investeringer kan settes ut for en meget billig penge. "Sårbarhet" er bare fornavnet. 

Ikke at dette er helt nytt. Under andre verdenskrig, for eksempel, var tyskernes slagskip Tirpitz stort sett ute av kampsonene. Det var for risikabelt å ha det i operasjon siden det ville tiltrekke seg fientlig aktivitet. 

Men store innkjøp av militær kapasitet må nå veies opp mot ekstrem sårbarhet. I det minste må man komme opp med riktig smarte løsninger for å sikre disse. 

Hykleri

Jeg er ikke tilhenger av å bruke sterke ord i offentlig ordskifte, men begrepet hykleri er dekkende når man sammenligner hvordan regjeringen i Norge behandler ytterliggående politikere i Israel og ytterliggående regjeringer som ikke er israelske. 

Norge sanksjonerer to israelske regjeringsmedlemmer, Smotrich og Ben-Gvir. Disse har uttalt totalt uakseptable ting, og er en skam for regjeringen og Israel. Men det de har uttalt er ikke regjeringens politikk, og har langt fra støtte i noe flertall i befolkningen. 

Det kan ved første tanke synes rimelig at disse to blir sanksjonert, for uttalelsene er virkelig uakseptable. Men samtidig er denne handlingen klart grenseoverskridende: medlemmer av en demokratisk valgt regjering blir sanksjonert for noe de sier og ikke for noe de gjør. Det er uttalelser som straffes! Hvem skal avgjøre hva demokratisk valgte politikere i andre land skal ha lov til å si og ikke? Denne type sanksjoner har ikke blitt innført før, men det bør ikke overraske noen at det skjer mot medlemmer av regjeringen i Israel. "Jødestaten" holdes til en standard ingen andre land behøver å forholde seg til. 

Omtrent samtidig som disse sanksjonene ble annonsert satt mannen på bildet over, Irans utenriksminister Abbas Araghchi, som invitert gjest i Oslo. Her har vi altså en person som sitter i en regjering som har sverget et annet lands utslettelse (Israel) og som gjør alt i sin makt for å virkeliggjøre dette. Regimets ledelse har åpenlyst, konstant, offentlig og eksplisitt oppfordret til utslettelse av Israel. Videre er menneskerettsforholdene i Iran ikke akkurat noe å skryte av. I Pride-måneden kan det være relevant å minne om at Iran har gjort det til en merkesak å henge homofile fra kraner som folkeforlystelse. 

Barth Eide og kolleger i fire anglofone regjeringer (som også var med på dette) vil altså ikke snakke med de to nevnte ekstremistene i Israel. Det kan jeg forstå. Men jeg kan ikke forstå at de samtidig gjerne og ofte snakker med ikke bare Araghchi men også Mahmoud Abbas, lederen for Den Palestinske Selvstyremyndigheten på Vestbredden. Han og hans regjering driver for eksempel med "pay for slay." Terrorister som dreper israelere - og terroristenes familier - får månedslønn for det de har gjort. Jo flere drepte jøder jo bedre betalt. 

Slike som aktivt, i tanker, ord og ikke minst gjerninger, forfølger mål minst på linje med det de israelske politikerne har tenkt og sagt, de blir altså invitert med rød løper og det hele av vår regjering. Hykleri? I alle fall er det tydelig forskjellsbehandling i tydelig disfavør av verdens eneste jødiske stat. Det finnes også andre begrep som dekker denne typen forskjellsbehandling, og leserne kan gjøre sine egne vurderinger.  

Men det er også verdt å vende tilbake til et viktig punkt over: Disse politikerne blir altså straffet for noe de har sagt. Igjen: Det de har sagt er uhørt og uakseptabelt, men det er altså uttalelser. Hvilke andre ytterliggående politikere i demokratiske stater har den norske regjeringen sanksjonert for uttalelser? Geert Wilders i Nederland? Nei. Matteo Salvini i Italia? Nei. Kanskje ingen? Jeg tipper det. Er det tilfeldig at de som får denne "æren" er israelske? Like tilfeldig som at regjeringen nektet Kong Harald å kondolere Israel med massakren 7. oktober 2023, tenker jeg. 

To roséviner

Domaine La Suffrene 2024 kr 210

Herlig duft av bringebær og nype. Myk og fyldig, med mye dybde i smaken. Mest Mourvèdre som seg hør og bør for en vin fra Bandol, men også mindre andeler av typisk Sør-Franske druer. Inne på alle pol av en viss størrelse (Kategori 5). ★★★★★

Langmann Ried Hochgrail Schilcher 2024 kr 260

Jeg var på tur ut av smakingen da jeg passerte standen der Stefan Langmann (bildet, med kona Dani) sto. Jeg måtte bare uttrykke min beundring for vinene før jeg gikk, og gikk med på å smake en vin. Bare en - og han kunne velge hvilken. Det ble denne, og mitt smaksnotat ble meget kortfattet: "Herlig!" Litt fordi jeg hadde det travelt med å komme meg ut, men mest for at det oppsummerer vinen helt perfekt. Den "vanlige" schilcheren deres er en favoritt, men da jeg prøvde å bestille Ried Hochgrail var den utsolgt. ★★★★★

Smakt i Grieghallen i april fra arrangørens glass. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Femstjerners Riesling fra Nahe, Rheinhessen og Wachau

Wittmann Riesling Trocken 2024 kr 210

En legendarisk produsent i Rheinhessen. Ikke helt der oppe i stratosfæren der Keller holder til, men like under. Her har vi en Gutswein som finnes på nesten alle pol i landet. Dufter sitron med et lite blomsterpreg, moden frukt i munnen og god lengde. Meget høy kvalitet for denne prisen. ★★★★★ 

Dönnhoff Tonschiefer Riesling Trocken 2023 kr 300

Mye av vinen til denne strålende produsenten fra Nahe blir bare sluppet på spesialpolene i april hvert år, og forsvinner som dugg for sol - de tørre utgavene i alle fall. Men noen cuvéer - som denne - slippes i BU og henger igjen mye lenger. Den er klassifisert som "Gutswein." Ren duft av grapefrukt og litt voks. Ganske mild i munnen, fyldig, og har mye stoff og setter et godt avtrykk i munnen. ★★★★★ 

Wagner-Stempel Heerkretz Riesling GG 2022 kr 589

For et drøyt år siden smakte jeg 2015-årgangen, og det var ikke første gangen jeg syntes at syren var i overkant skarp på denne vinen. Her er det ingen batterisyre. Solid, intens, og med et svært godt grep i munnen - men ingen syre som stikker seg ut. Litt råpetroleum på nesen. Svært intens. Importørens representant var ikke helt sikker på om nesen var helt som den skulle, men jeg tror det. Inne på noen pol, deriblant Valken i Bergen. ★★★★★ 

Veyder-Malberg Bruck Riesling 2023 kr 610

God fylde, myk men likevel syrlig. Elegant vin, den liksom letter i munnen og flyr. Virkelig nydelig! Her får alle vinene full score, men stjernene er jo kalibrert ut fra pris, og det er helt klart at den dyreste vinen også er den beste. Denne elegansen lar seg ikke lett gjenskape av noen vinprodusenter. Virkelig ypperlig. Vinmarken ligger i Viessling, litt opp i sidedalen for Spitz. Det betyr de høyeste vinmarkene i Wachau. Jeg har bestilt et par flasker. ★★★★★ 

Smakt i Grieghallen i april fra arrangørens glass. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Intifadaen globalisert

Det er mange måter å begrense ytringsfriheten på, og den kjente metoden fra autoritære regimer er å henrette meningsmotstandere og slik skremme andre til å holde kjeft. 

Det er en metode man kan bruke også i demokratier med ytringsfrihet. YaronLischinsky and Sarah Lynn Milgrim (bildet) ble ikke bare skutt, de ble henrettet på åpen gate i Washington DC 22. mai. Morderen ropte det samme som vi hører i Pro-palestinske demonstrasjoner i hele den vestlige verden, med de samme uhyrlige påstandene som har blitt alminneliggjort av de som burde vite bedre. 

Morderen, Elias Rodrigez, blir nå fremstilt som en frigjøringshelt, og en kampanje er på gang for å få han løslatt. Hele 28 pro-palesinske og ytre-venstregrupper som Palestine News Network, The United Liberation Front for Palestine, The Democratic Socialists of America’s Liberation Caucus, the Chinese Palestine Solidarity Action Network, the DSA Liberation Caucus, the Bronx Anti-War coalition, og Tariq el-Tahrir Youth and Student Network har sluttet seg til. 

En morder som med flere skudd henrettet to unge jøder på åpen gate blir altså en frigjøringshelt som må slippes fri. Dette er hva "globaliser intifadaen" betyr. Jihadistene og deres håndlangere skremmer jøder og de som ønsker Hamas og andre jihadister bort fra makt og myndighet til taushet - akkurat som jihadistene som slaktet redaksjonen i Charlie Hebdo. Man tør i mindre grad ytre seg mot løgn og proaganda fra disse ekstremistene, og de vinner. Det liberale demokratiet taper. 

Faiveley

Faiveley er og forblir en favoritt. Burgund har blitt dyrt over hele linjen, men de store produsentene har mye vin å selge og holder igjen på de største prisøkningene. Samtidig har de ressurser, og har investert mye i å heve kvaliteten på sine viner. Faiveley er kroneksemplet på denne dobbelt positive trenden, og særlig vinene fra Mercurey har kommet godt ut av dette. "Frambo" har jo blitt en trendvin som flyr ut av lister og hyller når den kommer hvert år, men pussig nok har ikke de andre vinene fra produsenten i segmentet blitt like populære. Her er et lite utvalg smakt på VP-smaking, men flere av dem har fått en ny runde i heimen også. Når det gjelder stjernene beklager jeg at det blir så lite variasjon, men tross stive priser på burgundere er det ingen vei utenom å gi alle disse topp score. 

Faiveley Mercurey Vieilles Vignes 2023 kr 420

Rubinrød, kirsebær og lyse blomster med noe fatkrydder på duften. Saftig og god frukt. Tydelig friskere med noe mindre dybde i frukten enn 2022-årgangen, men det kler jo ung Pinot. Tåler nok mange år i kjelleren, men disse drikker jeg på den forførende unge frukten. Nå inne pol i kategori 6. Jeg vet ikke om jeg har skrevet dette før, men: Løp og kjøp! ★★★★★

Faiveley Mercurey La Framboisière 2023 MAG kr 955

Vi er ikke like heldige med forsyningssituasjonen for denne slageren, så det er derfor lenken går til Magnumutgaven som fortsatt kan bestilles! Men jeg smakte og kjøpte (se bildet) flaskeversjonen. Jeg vet ikke om det er navnet som gjør at jeg får duft av bringebær på denne vinen, men det gjør jeg altså. Som vinen over er også denne vinen klart friskere enn den forrige årgangen, og absolutt helt nydelig. Det er ellers greit å legge merke til at Magnum går for mindre enn 2x75 cl. Det er en av vinverdenens best kjente hemmeligheter at produsenter gjerne tapper de beste fatene av en vin på magnum. ★★★★★

Faiveley Marsannay "En Chezots" 2022

Denne årgangen har ennå ikke kommet i listene, for det er 2021 som står oppført til 553 kroner. Tross årgangens frukt var denne vinen svært lys. Duften var av markjordbær og fatkrydder (fint og ikke påfallende til stede). En vin i en lekker og deilig stil som kunne være en reklameplakat for denne nordlige spissen på Côte d'Or. Vinmarken ble plantet tidlig på 70-tallet, og Faiveley forventer at den skal bli klassifisert som Premier Cru. ★★★★★

Faiveley Nuits-Saint-Georges "Les Montroziers" 2022 kr 700

En Village-vin med eget navn, og en blanding fra hele spennet av kommunen. Den er derfor ikke "i fare" for å rykke opp til Premier Cru selv om kvaliteten skulle tilsi det. Duften merkbart "dypere" enn særlig Mercurey'ene. Frukt, ja, men ikke noen åpenbare og tydelige bær. I munnen utmerker den seg med fylde og struktur på en måte som krever fem til ti år i en god kjeller og lover mye til de som har litt tålmodighet. ★★★★★

Smakt i Grieghallen i april fra arrangørens glass. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Qui bono?

De siste dagenes nyheter fra Gaza illustrerer opptil flere viktige poeng både i denne og i andre kriger. (Illustrasjon fra Andrew Fox på Substack.)

Et av poengene er selvsagt det alle nevner når krigen starter, men glemmer i det øyeblikket følelsene blir trigget: Det første offeret i krig er sannheten, og partene i en krig søker naturlig nok å spinne hendelser til sin fordel. Dette er det viktig å huske når man skal forsøke å avgjøre hvilken versjon som er sann - om noen. The fog of war* er særlig tykk når man (heldigvis) befinner seg langt unna. 

Qui bono? Hvem tjener på dette, er spørsmålet som ikke synes å ha vært stilt i saken om den påståtte skytingen av flere titalls sivile i en matkø på Gaza. Fox (se lenken) viser til flere faktorer som gjør at et diktatur som det Hamas driver på Gaza har store fordeler i informasjonskrigen mot et demokrati som må undersøke, verifisere, osv. før de går ut med informasjon om en hendelse. Når denne prosessen har gått sin gang har diktaturets versjon fått satt seg - i alle fall om man kan illustrere med film og bilde av lidelser. Uansett årsak har disse en moralsk autoritet som overstyrer fornuften.

For fornuften bør spørre: Hvem tjener på dette? I dette tilfelle: Hvem tjener på at det som påstås faktisk har hendt?

På Gaza forsøker Israel i samarbeid med USA å opprette et system for nødhjelp som ikke er kontrollert av Hamas. Hamas har i alle år hatt kontrollen med denne, og har tjent store penger på å konfiskere nødhjelpen og selge den videre på det åpne marked. Dette er en av de mest sentrale finansieringsmodellene for islamistene som er den politiske myndighten på Gaza (og ikke bare en terrorgruppe, som noen synes å implisere). 

Så hvilken interesse skulle Israel ha av å skyte på de som kom for å få nødhjelp av dem heller enn Hamas? Ingen. Absolutt ingen. Det er det verste som kunne skje. 

Så hvilken interesse skulle så Hamas ha av å fremstille det som om sivile som kommer for å få nødhjelp av deres rival? Den største interessen. De har jo ingen skrupler med å ofre sivile - det sier de jo selv - og denne hensikten, å undergrave rivalen samtidig som de får fienden til å fremstå som blodtørstige barnemordere, er midt i blinken. 

Ekte journalister ville spurt seg om dette, og undersøkt nærmere. Men ekte journalister blir det færre av, og klikkenes tale er høy og klar. 

* War is the realm of uncertainty; three quarters of the factors on which action in war is based are wrapped in a fog of greater or lesser uncertainty. A sensitive and discriminating judgment is called for; a skilled intelligence to scent out the truth.

— Carl von Clausewitz, On War (Book 1, Chapter 3)

(Min understrekning.) 

Solid om Covid19s opphav

Ikke før hadde jeg publisert et innlegg om Covid19s opphav - i anledning den "oppsiktsvekkende" og "kontroversielle" boken utgitt av en norsk forsker, så kommer denne vitenskapelige artikkelen skrevet av Matt Ridley og P. Anton van der Merwe. Jeg håper virkelig den lar seg åpne uten abonnement på The Daily Telegraph, men det må man prøve selv. 

Belagt med referanser som summerer seg opp til 91 sluttnoter, så viser denne studien med så høy grad av sannsynlighet man kan oppdrive gitt de kildene som finnes at Covid19 ble laget i Wuhan Institute of Virology og spredde seg derfra på grunn av dårlige rutiner. 

Artikkelen er lang og meget grundig, og tar for seg alle de lanserte hypotesene. Konklusjonen er like enkel som den er godt belagt:

In only one city in the world were sarbecoviruses subject to gain-of-function experiments on a large scale involving human airway cells and humanised mice at inappropriate safety levels: Wuhan. At only one time in history was research to create novel sarbecoviruses with enhanced infectivity through furin cleavage under consideration: 2018 onwards. The surprising failure to find better evidence for a natural spillover, and the lack of transparency from the Chinese scientists, is therefore best explained by positing a laboratory accident involving a live virus experiment as the cause of the Covid pandemic and attempts to cover it up.

Den teorien mange sitter igjen med etter alle forsøkene på å dekke over hva som skjedde, er at viruset spredde seg fra ett eller flere dyr på et marked i Wuhan. Denne teorien er svært usannsynlig. Etter å ha ettergått alle kildene flere ganger konkluderer disse klart:

In short, there is no evidence that the pandemic began with an infected animal in the seafood market. For it to do so without affecting any other one of the tens of thousands of markets in China, or any of the wildlife farms supplying such markets, and without leaving any trace in the animals in the market or among relevant vendors and food handlers, is improbable.