Jeg må vel begynne med det mest interessante, selv om rekkefølgen her da blir litt - men bare litt - forandret. Jeg skulle ha et herrelag her hos meg (bildet over viser hele rekken med viner denne kvelden), og tok en titt i avdelingen for presumptivt drikkeklare rødviner. Der hadde jeg to flasker av Bouchard Père et Fils Jesusbarnet 2010. Det har vært litt ymse rapporter om denne vinen i det siste. Jeg har hatt gode erfaringer, så hva med å servere disse to flaskene blindt? Som tenkt så gjort. Det "verste" som kan skje er at de framstår så like som to dråper vann, og jeg blir avslørt. I alle andre tilfeller blir dette ganske interessant - ikke minst siden det er noe vi sjelden gjør. Jeg har lest om "forsøk" der man har hentet flasker av samme bordauxvin (en Leoville Poyferre 2002 om jeg husker rett) fra ulike steder i verden, inklusive kjelleren til slottet selv der smakingen fant sted (mener jeg å huske), og servert blindt. Særlig de to flaskene som kom fra slottets egen kjeller var overraskende forskjellige, og alle vinene ble oppfattet som og bedømt som forskjellige viner. Smakerne var eksperter.
2010 Bouchard Père et Fils Beaune 1er Cru Grèves Vigne de L'Enfant Jesus
Denne var lysere og mer klar på fargen. Duften var mer tertiær, med sopp som viktig ingrediens. Ikke den samme spensten i munnen som i flasken over, men elegant og med fin harmoni. Gitt at disse vinene ble servert som et tema, var det et godt forslag at dette var samme vin i forskjellige årganger (som i veldig forskjellige årganger) - mens andre mente at de var for forskjellige til det. Jeg må innrømme at jeg, som vert, hadde mye annet å stelle med da vinen ble servert og denne flasken fikk ikke samme oppmerksomhet fra meg som den første. Detaljene kan jeg derfor ikke gjengi så nøye, men jeg står ved konklusjonen om at dette er en meget god vin som framsto som dårligere enn den første. Hadde den blitt servert alene heller enn i denne konteksten, tror jeg den ville stått seg bedre enn som den første flaskens fattige fetter.
86/100
2012 Pol Roger Champagne Brut
Fortsatt ganske lys, med søt sitrus og toast på nesen. I munnen er det god mousse med produsentens velkjente små bobler, meget god dybde i smaksbildet og meget god lengde som henger i munnen. Virkelig en utmerket vin!
89/100
2004 Joh.
Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Spätlese
Dekantert omtrent en time. Fortsatt lys på farge, og nesen er også ganske typisk for vintypen: Sitrus, litt (men ikke dominerende) petroleum, og noe honning - som er det eneste elementet som sladrer om litt alder. Tydelig og rettlinjet i munnen, men det er i overkant mye uintegrert restsukker som ikke har noen appell hos meg. Det har ingen hast med den gjenværende flasken jeg har.
85/100
Alexandre
Bain Pierre Précieuse 2019 kr 470
Som alderen, prisen og lenken tyder på: Denne har ikke vært lenge i min kjeller, men dette er likevel rette konteksten for denne vinen på Sauvignon Blanc dyrket rett nord for landsbyen Pouilly Fumé. Klar væske. Duft mot modne stikkelsbær, litt sitrus og hylleblomst. God fylde og friskhet, en ren tone i frukten, og god lengde. Stilen minner mye om Pascal Cotat sine viner med plukking av riktig moden frukt. Her der det biodynamisk produksjon, pressing i hele klaser, ingen filtrering og uten tilsatte sulfitter. Så er det lagring først på fat og så på stål, i hele 46 måneder.
87/100
Fèlsina Fontalloro 2018 (Toscana) kr 590
Her kan jeg vise til mitt notat fra VP-smakingen i Grieghallen, publisert her 18. juni. Strålende vin. For en gangs skyld kan jeg også si meg helt enig i det som står som omtale på VPs sider: Kompleks og fast, preg av modne mørke bær, kirsebær, litt fat, kamfer, tobakk og tørket frukt. Jeg vil gjerne legge til: perfekt balanse, og gir både fred og fryd til sjelen.
92/100
2014 Domaine Robert
Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Vaucrains
Burgunderfarget, som seg hør og bør. Duften i retning syrlige kirsebær og møbelpolish/edelt treverk. I munnen ganske fast, men først og fremst elegant, transparent og lang. Som en rett strek, og med god lengde. Dette er jo ikke av de høyt vurderte årgangene for de røde i Burgund, men den gir en opplevelse som matcher læreboka til punkt og prikke.
89/100
Château Cantemerle (Haut-Medoc) 2012
Ganske lett til en bordeaux å være, men lett gjenkjennelig med duft av blyantspiss, seder og litt solbær - pluss noe sopp også. Relativt dempet stil. God vin, men heller ikke mer. Dette er ikke av de bedre årgangene, og det kan merkes. Ikke noe å lagre på om man vil ha litt frukt igjen.
83/100
Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser*
Helt ekstraordinær (96-100 points)
Enestående (90-95)
Meget god til utmerket (85-89)
God (80-84)
På det jevne (75-79)
Under pari (70-74)
Ligg unna (50-69)
* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg