Kjellerviner i juni

2010 Forey Père et Fils Morey-Saint-Denis

Duften tar oss straks mot nord i Côte d'Or, med orientalsk krydder og møbelpolish. I munnen kommer det også et friskt blaff av rødfrukt mot slutten av smakskurven, og vinen balanserer friskhet, frukt og smidighet på en fin måte. Også ettersmaken følger opp. Til å være en landsbyvin er dette virkelig bra, og langt bedre enn den forrige flasken jeg drakk. Den var betydelig mindre meddelsom, og på grensen til å være hard i munnen. Det er ikke bare på toppnivå det kan være stor flaskevariasjon. Jeg betalte fem hundre spenn i november, og det var denne flasken vel verdt. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Franz Hirtzberger Riesling Smaragd Hochrain

Lys gyllen med et tydelig grønnskjær. Lett, lekker og med harmonisk duft. Kniplingeaktig struktur som sikkert mange ville oversett i en større sammenheng med mer høyttalende deltakere. Men sammenlignet med Mosbachers Freundstück fra 2009 og 2010 så blir denne en grovere utgave. Den ligner mer på Pechstein 2010, som hadde mye trøkk utover i smakskurven, men er ikke helt i samme liga med hensyn til elegansen. Uansett er dette kritikk på et meget høyt nivå. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2012 Weingut Keller Hipping Riesling “R”

Den forrige flasken var mye bedre, og ikke minst mye mer interessant, enn denne. Gyllen farge. På nesen er det bakt sitron med litt kakemiks. I munnen har den tyngde på en måte den forrige flasken ikke hadde. Den er ikke direkte "chunky," men den ligger i motsatt ende av "elegant" og "kniplingeaktig." Den er et godt følge til mat, men svikter som et eget objekt av interesse og hever seg ikke tilstrekkelig over langt rimeligere og yngre viner fra samme drue. Det er virkelig påtagelig at den skiller seg så mye fra den forrige flasken, drukket for bare et år siden, som var presis og delikat. Kostet 410 kroner i 2014. 

Gjenkjøp? - Nei. 

Lupin (Netflix)

Assane Diop, spilt av Omar Sy, er ute etter å hevne sin immigrant-far som ble utsatt for et komplott av den onde rikingen Hubert Pellegrini. Assane vokste opp som beundrer av gentlemansforbryteren Arsène Lupin fra bøkene til Maurice Leblanc, og han har utført mange forbrytelser inspirert av Lupin. Bare mot de som fortjener det, vel å merke, for som Lupin er Diop en som fremmer det gode fra den gale siden av loven. 

Nå har alle ti episodene blitt sluppet, og jeg kan gjøre meg opp en mening om det hele. Er det verdt å se denne serien? (Advarsel: Moderat plot-spoiler følger)

Det som taler for er:

• Det foregår i Paris og Frankrike, og jeg lider av voldsom abstinens.
• Omar Sy og karakteren han spiller er svært sjarmerende.
• Rettferdigheten skjer fyldest. 
• Vi hører fransk heller enn engelsk. 

Det som taler mot er:

• Spenningen er moderat, og tempoet 
• Plottet og handlingen har hull så store som hus.
• Smartness og overraskelser blir det lite av tross navnet på serien og henvisninger til romanene. Her kunne man lagt seg på linje med Jonathan Creek eller en middels Poirot-episode, men det blir heller uforklarlige eller umulige løsninger på situasjonene. 

Derfor er jeg rett og slett ganske skuffet. Serien er fornyet for en ny runde, men jeg venter ikke på den i åndeløs spenning akkurat. Men hvem vet, kanskje den tar seg opp?

Konklusjon? - Hvor mye savner du Paris, Frankrike og fransk?

Tanniner

"Du kjenner antagelig en tørrhet som sitter igjen etter rødvinene. Hvor mye snerper det? Er de små partiklene finkornede eller ru?" (Les hele Tennfjords artikkel her.)

Jeg kommer stadig over denne misforståelsen, også hos folk som burde vite bedre. Når de attpåtil står i landets mest leste avis blir den spredd til stadig flere. Misforståelsen er at tanniner er en type partikler, omtrent som slipemiddel, som finnes i vin. Slike partikler kan være finkornede eller grovkornede, ru eller myke. 

Slike partikler finnes ikke. Finner du partikler i vin er de i alle fall ikke tanniner. Tanniner er forskjellige molekyler (polyphenoler) som finnes i planter og som synes å ha den funksjon at de beskytter plantene mot å bli spist siden de smaker så dårlig. De gjør plantene bitre og stramme, og det skjer fordi alle tanniner har den egenskapen at de binder seg til proteiner og skiller dem ut. 

Te, kaffe, mørk sjokolade og vin har tanniner i seg, og i riktig mengde er de ingen ulempe. Når disse kommer i kontakt med munnen vår kommer de også i kontakt med spyttet. Spyttet, og slimhinnene våre, er særlig proteinrike. Det er det som gjør dem seige og smidige. I kontakt med tanniner skilles proteinet ut, og den myke og smidige egenskapen forsvinner. Det er dette som gir oss fornemmelsen av slipemidler, at kontakten mellom tunge og munn blir trå og friksjonsrik. 

Det er også denne egenskapen som gjør tanninrike viner, som mange rødviner, så godt egnet sammen med kjøtt. Jo mer fett, jo bedre, for tanninene bryter også ned disse lange molekylene og fjerner den litt seige fornemmelsen fra munnen. Rødvinen liksom rydder opp i munnen. 

Så da vet vi det. Men dette med tanniner er slettes ikke noen enkeltstående misforståelse som bæres og formidles av folk som burde vite bedre. Hvorfor skjer det? Jeg lurer på om ikke vinutdannelsens frikobling fra akademisk virksomhet har skylden. Myter som fungerer spres derfor lett for det virker jo intuitivt det lærerne forteller. Tanniske viner gir deg jo fornemmelsen av små partikler i vinen, men sånn er det altså ikke. 

Transkjønnede i konkurranseidrett

Når Laurel Hubbard fra New Zealand løfter vekter i det kommende OL er det som kvinne med mannskropp. En kropp som, vurdert ut fra en biologisk kvinnes historie, har vært dopet i flere tiår. Dette skjer med Den Olympiske Komités velsignelse så lenge testosteronnivået reduseres i forkant av konkurransen i en tidsperiode på et år. Men "dopingen" som naturen har gitt henne over flere tiår blir ikke borte. Det har gitt henne 30-60% sterkere overkropp, 30% mer kraft, lengre og sterkere bein, større muskelmasse, osv., osv. enn det kjønn hun nå identifiserer seg som (FOTO: ADRIAN DENNIS / AFP)

Prinsippene krasjer. Det ville være sårt for noen som identifiserer seg som kvinne å konkurrere med menn. Det å ikke bli godtatt som kvinne når man føler, identifiserer seg og agerer som kvinne er vondt. 

Men idretten eksisterer ikke for å få folk til å føle seg vel og inkludert, den eksisterer for å konkurrere og for å konkurrere under like forutsetninger. Det siste er grunnen til at det finnes kvinneklasser i det hele tatt, eller aldersklasser for den saks skyld. For ikke å snakke om vektklasser i bryting og boksing, for eksempel. Ingen ville hørt om Marit Bjørgen, Grete Waitz eller noen av de andre kvinnelige idrettsheltene i individuelle- eller lagidretter siden de aldri ville nådd opp om de konkurrerte med først gutter og så menn. De ville neppe brydd seg. Spjælingene i bryting og boksing ville blitt most. 

En av de øvelsene der forskjellene på kvinner og menn er minst, er på 100m. Det har nok noe med at man også må flytte med seg de store musklene som gir deg fart, og at man får mindre nytte av toppfarten siden det er fort overstått. Men OL-vinneren for kvinner i 2016, Elaine Thompson, ble i samme år slått på tid av 1.826 menn og gutter, selv 14-åringer og noen over 50. 

Nå kan det hevdes (og det blir det) at fordelene med en mannskropp bare er ett aspekt av andre naturlige fordeler, og at raske muskelfibre i sprint, store hender og lange bein i svømming osv. er andre naturlige fordeler man ikke korrigerer for gjennom egne klasser. Som funksjonær ved friidrettsstevner har jeg gjort meg noen refleksjoner når jeg ser på de som registererer seg for forskjellige øvelser. Men den androgene utviklingen, hormonene som bygger en mannskropp, er så til de grader mye sterkere enn de andre naturlige faktorene at, som i tilfellet Thompson, kvinnene ville forsvinne ut av resultatlistene og antakelig sporten. 

IOCs "løsning" løser ingen ting, for 13 ulike studier viser alle at de avgjørende faktorene som muskelmasse, muskelstyrke, bentetthet osv. ikke endres ved denne reduksjonen av testosteron over 12 måneder. De endringene som kunne spores var minimale. 

Så langt er det ikke mange transkjønnede som har slått gjennom i sin idrett, men så er det ikke så mange transkjønnede heller. Det betyr at IOC og andre fortsatt kan feie utfordringen under teppet, men det går neppe i det lange løp. 

I dette tilfellet kan man ikke oppnå inklusjon, rettferdighet og sikkerhet på samme tid. Idretten må velge, og jeg håper den velger rettferdighet. 

Hvitvin fra Alto Adige

Cantina Terlano Vorberg Pinot Bianco 2013

Generell sitrusduft. I munnen både frisk og solid, og med lang ettersmak. Det trekker definitivt ned at den svir litt i munnen. 2017-årgangen i magnum er fortsatt å få. 

Niedrist Terlaner Sauvignon 2015

Søtere duft enn på vinen over, med Sauvignons stikkelsbær og solbærbuskblader som tydelige elementer. Frisk stil med god syre og like god lengde. 

Kornell Oberberg Sauvignon Blanc 2015

Dufter intenst av kattepiss og gammelost. Ganske ram på duft. God fylde, men ganske funky også i munnen. Ettersmaken er lang, men dette blir for enstonig og særpreget på helt feil måte. Hvis noen er på jakt etter en vin til gammelosten, så er kanskje dette svaret. Men meget rare spørsmål må stilles dersom denne vinen skal være svaret. 

Djokovic versus Fedal etter gjennombruddssesongen

Tennis har aldri hatt så fremragende og dominante spillere på herresiden som Djokovic, Federer og Nadal. Diskusjonen om The Greatest of All Time (GOAT) har gått en stund nå. 

Det som ofte glemmes, er at Federer og Nadal lenge rådde grunnen alene. Det var ikke før i 2011 av Djokovic fant ut av det og slo gjennom med tre Grand Slams og 42 kamper på rad uten tap. Bildet over viser hva som har skjedd i tiden etter at det faktisk ble tre på toppen, og ikke bare to. Dominansen til Djokovic er ekstrem. Han har nå også flest uker av noen som nummer 1, flest poeng noen tennisspiller har hatt (16.995) og er den eneste av dem som har tatt alle fire Grand Slam pokalene på rad (men ikke innen samme kalenderår). Han har også flere seiere enn tap i innbyrdes oppgjør med de to andre. 

I rimelighetens navn må det sies at det aller mest oppsiktsvekkende er suksessen til alle disse tre, som på ulike vis inkarnerer ekstreme ferdigheter. I mange idretter ville man sagt seg fornøyd med å godta alle disse tre på lik linje, men tennis er ekstremt brutal. Hvis du ikke er den ene vinneren, er du en av de mange taperne. 

Novak Djokovic legger ikke opp før han har alle rekordene det er verdt å ha, inklusive flest Grand Slams. De som mener han er GOAT allerede har blitt flere etter de oppsiktsvekkende resultatene i Paris nettopp. 

Supertoscanere

2001 Casanova di Neri Sant'antimo Pietradonice

Dufter lapskaus og leverpostei. Svært tannisk, men ikke så ille at det tipper helt over. En skikkelig muskelvin med ca. 95% Cabernet Sauvignon (ser jeg på nettet). Fra Montalcino, men det er ikke en Brunello gitt druesammensetningen. Jeg ser av mer nåtidige notater at tanninene fortsatt er meget merkbare, og noen lurer på om frukten dør før tanninene rundes av. Det er en type spørsmål som bare kan besvares empirisk. 

2003 Petrolo Galatrona Toscana IGT

Dufter ferske kantareller, og det kommer mer rødfrukt etter hvert. Frisk og lekker vin med god lengde og urter på ettersmaken. Klart en av kveldens beste viner, og 100% Merlot fra Chianti-sonen. Det var hetebølge i Toscana i 2003 også, men denne vinen har kommet godt fra det. Her kan vi se at hetebølgen det året klar var verst i Frankrike, målt som avvik fra normalen. 

2005 Petrolo Galatrona Toscana IGT

Denne vinen dufter multekrem! Det er det ikke ofte jeg kan skrive i et smaksnotat, men skrive det jeg dufter må jeg jo. Heller det enn å dikte ut fra hva som burde være der. Som den eldre broren over, er det her en frisk vin vi har med å gjøre og den har et solid grep i munnen. Duften er gøy, men vinen er litt på den skrinne siden. 2003 var definitivt bedre. 

Notatene er fra oktober 2016, et fenomen du kan lese mer om her. 

Mesteren

Verdenseneren Novak Djokovic knuste Rafael Nadal på han "hjemmebane" i Paris der Nadal har vunnet mesterskapet hele 13 ganger. Denne semifinalen har allerede blitt utpekt til tidenes beste. Deretter kom han fra tap av to sett mot Stefanos Tsitsipas i finalen, og vant den også. Hver kamp varte i fire timer og 11 minutter. Hvis noen skulle spille tennis med livet ditt som innsats ville du gjort lurt i å velge Novak. Når presset stiger, stiger han med det. Han er nå den eneste spilleren i tennisens åpne æra (profesjonell tennis) til å vinne alle Grand Slams to ganger, og den eneste til å vinne alle Master 1000. Også det har han nå gjort to ganger. Denne gangen kom han igjen fra å ligge under to sett i to av kampene og vinne hele turneringen. Ingen har klart det siden Ted Schroeder i Wimbledon i 1949. Det sier sitt om den mentale styrken til denne karen. 

Etter finalen var det en gutt på tribunen som fikk racketen hans og en god klem. Novak fortalte på pressekonferansen at gjennom hele kampen hadde gutten heiet på han, selv om ha lå under og spilte under pari, og kom med gode råd. Det var ingen tvil om hvem som skulle få vinnerracketen.

Noe av det jeg liker med Novak, er at han er så åpen. Ja, han spiller for å bli historiens beste tennisspiller. Golden Slam? Ja, det er vanskelig men det er jo mulig. Og slike hendelser som på bildene over. Tennisspillere får ikke konferere med noen under spillets gang, og det å være en gladiator der ute i timevis mens millioner ser på er en prøvelse. Det er ensomt. Så en gutt som heier på deg og gir deg råd, det kan være forskjellen. 

Dette er øyeblikk som er gull verdt også for tennissporten, men videoen av det som skjedde måtte tas ned på grunn av copyright. Det er fullstendig hull i hodet for en sport som, bortsett fra i Norge, krymper på verdensbasis. 

Anderson Valley Chardonnay 2013

Lioco Demuth Chardonnay 2013

Dufter sitrus og litt smør på nesen. I munnen er den frisk, men syren er litt på den spisse siden, og ettersmaken skuffende kort. Nå er det 2016 som står i listene til ca 550 kr. "Demuth" er vinmarken, noe vi ser i neste vin også.

Knez Demuth Chardonnay 2013

Rundere i kantene enn vinen over, og det er mer vanilje å merke her uten at det bikker over på noe slags vis. Med tid kommer det mer eik og nøtter både på duft og smak. Dessverre er den litt løs i strukturen og kort. For løs og kort til dette nivået, i alle fall. Fortsatt kan man få en Pinot Noir fra denne produsenten, vinmarken og årgangen om man er villig til å dra til Trysil. 

Donkey and Goat Untended Chardonnay 2013

Dufter sitrus, litt maling og trelim. Fokusert i munnen, men mangler stuffing og dybde. Den blir litt hul, og følger heller ikke opp utover i ettersmaken. Kostet 399 kroner i sin tid. Nå er det bare denne vinen fra denne produsenten å spore opp i listene. 

Felles for alle tre var mangler i fylde og lengde, i alle fall ut fra det jeg gjerne venter meg fra Chardonnay i denne prisklassen. 

Notatene er fra 2017, et ledd i skrivebordsryddingen. 

Wuhans "Wetmarket" og Covid19

Xiao Xiao, med flere, forsket på Wuhans "wetmarket" i to år som ledet opp mot spredningen av SARS-CoV-2 og pandemien. I Nature: Scientific Reports 7. juni 2021 er forskningen publisert. De påviser at det var 38 typer levende dyr til salgs i markedet, og 31 av disse er utrydningstruet. Ingen av dem var flaggermus eller pangoliner (som ikke spises i det sentrale Kina men i Indonesia), som har vært foreslått som henholdsvis opphav og formidler av viruset som har gitt oss pandemien. 

Men disse dyrene, som levde under forferdelige forhold, var uansett vertskap for en rik flora av sykdommer som har potensiale til å smitte over på mennesker - såkalt zoonose. Disse markedene er en vedvarende trussel mot menneskehetens helse.

Et forsvar for slike markeder er at i ganske fattige land, der kjøleskap, frysere og annet vi regner som selvsagt her hos oss er bortimot science fiction, så er slike markeder en mulighet til å skaffe seg ferskt kjøtt ved å ta det med seg levende hjem og slakte det ved gryta (omtrent). Men dyrene som var å få på markedet i Wuhan var ikke slike som står på fattige folks meny, men derimot eksotiske og svært kostbare dyr som murmeldyr og annet. Murmeldyrene koster omtrent fem ganger så mye som svinekjøtt, og de utrydningstruede artene som var til salgs, 31 i tallet som nevnt, er slike som velstående ønsker på tallerkenen. Det er conspicuous consumption på linje med andre luksusvarer, og ikke som kjøpes av nødvendighet. 

Fravær av bevis er ikke bevis på fravær, men denne rapporten tyder på to ting:

1. Sjansen for at epidemien oppsto på levende-markedet i Wuhan er alvorlig svekket.

2. Slike markeder er tikkende smittebomber for nye pandemier, enten covid19 kom derfra eller ikke. 

Hvite italienere 1

Cant. Olivella Vesuvio Emblema 2015 kr 260

Laget på 100% Caprettone (og jeg heller aldri hørt om den druen før). Sitrus og gress på nesen, slår lett og lekkert an i munnen, men blir litt hul og kort. Fortsatt å få på et par pol, men why bother!

Casa d'Amalfi Fiorduva 2014

Fruktigere på duft enn vinen over, og her er det sitronterte og grønn melon. Kanskje fordi druene plukkes sent - tidlig i november? Syren henger dessverre noe utenpå når den kommer i munnen, og vinen svir litt. Dessverre, i dette tilfellet, varer ettersmaken lenge med tilhørende eksessiv astringens. Prisen var 574 kroner, men den er ikke å få nå. Like greit. 

Villa Simone Frascati Superiore Vigneto Filonardi 2014 kr. 290

Dufter ostekake med litt røyk. Rosevann kommer også inn i bildet. Den blir litt løs i munnen, og faller fra hverandre. Ettersmaken, som er intens og med gamle tøfler, er kort. Heldigvis! 100% Malvasia. Vinen er faktisk fortsatt å få på Hamar, om noen er interessert i å ettergå min konklusjon fra 2017. 

Fontodi Meriggio Colli della Toscana Centrale IGT 2014

Dufter sitrus og flint, og i munnen er de nesle som dominerer. God syre som varer ut i en lang ettersmak. Slank stil, og den klart beste i flighten. Her var det mye rart, så det er kanskje ikke spesielt meritterende. 

Notatene er fra april 2017, og er ledd i min utgraving av skrivebordsskuffen. 

Edmonds - The Murder of Professor Schlick: The Rise and Fall of the Vienna Circle

Dette er ingen krim selv om tittelen kan tyde på det, men mordet* på Moritz Schlick 22. juni 1936 knytter sammen flere av de viktigste trådene i denne kollektivbiografien. Schlick var lederen av den svært innflytelsesrike Wienerkretsen som både hadde en kjerne og et meget betydelig omland. I omlandet fant vi Arne Næss, Ludwig Wittgenstein og Karl Popper som alle var filosofer. Mindre kjent var også naturvitere som Werner Heisenberg og Albert Einstein. 

Boka er medrivende. Man kommer ikke bare tett på de interessante personlighetene, for samtiden spiller også en hovedrolle. Mange av kretsens medlemmer og omland var sosialister og jøder, og kretsens hovedfiende Martin Heidegger var antisemitt og nazist. Wien i mellomkrigstiden var også en helt annen sosioøkonomisk virkelighet enn Wien før den første verdenskrigen ga nakkeskuddet til det imperiet Østerrike-Ungarn. Det var trange kår, en tapt storhet og ekstreme spenninger. Universitetet var en arena for avstand og posisjon, og det var på kaféene og i kretser (Wienerkretsen, som egentlig hadde navn etter Ernst Mach, var en av svært mange slike kretser) diskusjoner og meningsutveksling fant sted. 

Det var ingen mangel på talenter i Wien på den tiden, og mange av dem var oppsatt på å bekjempe "metafysikk." Påstander som ikke lot seg begrunne eller forstå ut fra observerbare forhold. Problemene slike teorier har, har blitt godt belyst i filosofien der "logisk positivist" lenge har vært et skjellsord. 

Her blir det tydelig hvor dette kom fra, hvem de var, og hva det var som motiverte dem. Det har vært en spennende, lærerik og minnerik opplevelse å lese denne boken. Jeg anbefaler den til alle som kan tenkes å være interessert, for selv med en meget moderat interesse for filosofi, historien om det 20. århundre og 

Konklusjon - Klar anbefaling

* Schlick var ikke jøde (han var tysk protestant fra Berlin), men det at han fremmet jødisk tankegods (empirisk filosofi, logikk og vitenskap) ble brukt av morderen. Han ble dømt til bare ti års fengsel, og slapp ut to år senere da nazistene tok over i Østerrike til vill jubel i gatene. 

Molinari Brunello di Montalcino Cerbaiona

Diego Molinari Brunello di Montalcino Cerbaiona 1996

Buljong på nesen, og også på smak. Skrinn og tannisk i munnen; på ingen måte sjenerøs. Det beste man kan si er vel at ettersmaken var kort. Alt tyder på at vinen er død, og at det ikke var en død i skjønnhet. 

Diego Molinari Brunello di Montalcino Cerbaiona 2005

Når vinen er harmonisk er det lite som stikker seg ut og lite å sette navn på. Det er tilfellet her, men duften er bærpreget og i munnen er den meget tannisk. Mens 20 år var klart for mye for vinen over (med mindre det var en avvikende flaske av en eller annen grunn), var 11 år (se under) noe for lite for denne vinen. Jeg tror den hadde mer å gå på. I alle fall var det å håpe. 

Jeg kan ikke se at denne vinen er å få i Norge, men her er i alle fall litt mer om denne vinen. 

Dette notatet er fra oktober 2016, et ledd i ryddingen av skrivebordskuffen.

Dystre utsikter for utenlandsferien i år også