Diego Molinari Brunello di Montalcino Cerbaiona 1996
Buljong på nesen, og også på smak. Skrinn og tannisk i munnen; på ingen måte sjenerøs. Det beste man kan si er vel at ettersmaken var kort. Alt tyder på at vinen er død, og at det ikke var en død i skjønnhet.
Diego Molinari Brunello di Montalcino Cerbaiona 2005
Når vinen er harmonisk er det lite som stikker seg ut og lite å sette navn på. Det er tilfellet her, men duften er bærpreget og i munnen er den meget tannisk. Mens 20 år var klart for mye for vinen over (med mindre det var en avvikende flaske av en eller annen grunn), var 11 år (se under) noe for lite for denne vinen. Jeg tror den hadde mer å gå på. I alle fall var det å håpe.
Jeg kan ikke se at denne vinen er å få i Norge, men her er i alle fall litt mer om denne vinen.
Dette notatet er fra oktober 2016, et ledd i ryddingen av skrivebordskuffen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar