Kjellerviner i april - del 2

2006 Selvapiana Chianti Ruffina Bucerchiale
Bruning tydelig når man dekanterer, men ellers en ganske dyp farge med en ikke så veldig vandig kant. Duften vitner om lagring. Det er lær, trøfler, høstløv - men også syrlige kirsebær. Frisk mer enn mild og fyldig, men fylden er for all del god. Det er en ganske pågående tenåring, men den har mildnet uttrykket og fått noe alder å vise til. 

Gjenkjøp? - Ja. Herlig vin. 

2006 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner Reserve Lamm

Har blitt dyp gyllen. Gulere enn en giftering. Duften er helt nydelig, med honning over frisk ananas. I munnen fyldig, men den oppleves helt tørr. Den klokket inn til 14,5%, og var godt i overkant søtlig i yngre dager. Mer som en spätlese. Men nå er den som sagt tørr i munnen, og med en flintaktig tørrhet i overgangen til ettersmaken. Det var lurt å gjemme de siste to flaskene noen år. Kjøpte den for 246 kroner i sin tid. Vinmarken Lamm ligger rett under Heiligenstein, og kan sees på bildet over. 

Gjenkjøp? - Oh yes!

2012 Schloss Gobelsburg Grüner Veltliner 1ÖTW Reserve Renner

Dufter bakt grapefrukt og hvite blomster. Fin fylde og friskhet i munnen, og god lenge på ettersmaken. Kom etter vinen over, og måtte finne seg i å bli overskygget av den. Vinmarken ligger i terrassene i Gaisberg i Kamptal. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2006 Patrice Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Rubinrød med litt bruning i kanten. Begynner med en kraftfull aroma av gammelt lær og våt jord. Den begynner som frisk og tørr i munnen, og ettersmaken er noe begrenset. Men dette har nok mest med temperaturen å gjøre. Så kommer en fase med potourri, før det er mest varm murstein på nesen. I munnen blir den mer smidig og fyldig, uten at den når de riktig gode årgangene. Denne vinen er nok en påminnelse om at de som skrøt av 2006-årgangen over 2005'eren gjorde det for å gjøre seg interessante. Det har i alle fall ikke gjort noe for deres gode navn og rykte.

Gjenkjøp? - Antakelig.  

2009 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons
Klar rubinrød og frisk farge. Dufter mest edelt treverk til å begynne med, men går over i jordbæressens og blomster. Til å begynne med er den ikke så fyldig, og den avslutter smakskurven litt brått. Men dette bedrer seg med tid i glasset og høyere temperatur. 

Gjenkjøp? - Helt klart! 

Victoria Chardonnay

I serien med australske viner har vi nå kommet til Chardonnay fra Victoria. Bare to viner i denne kategorien.

Save Our Souls Skin onSkin Chardonnay 2016 kr. 260

Som navnet sier: orangevin, og skallkontakten har vart i seks uker. Dufter appelsinmarmelade (sevilleappelsiner) og lim. I munnen er den tannisk, men ganske balansert. Kan sikker fungere greit til tapas, for eksempel. Gøy vin som er å få på tre oslopol. 

Save Our Souls Chardonnay2016 kr. 270

En mer normal vin fra samme produsent. Dufter mest grapefrukt, men når den kommer i munnen er den litt lapp - uten både spenst og fylde. Godt under pari. Heldigvis var ettersmaken kort. Her var det ingen sjel å frelse. 

Cold Feet - serie 8

Jeg måtte dobbelsjekke. Ja, det er den åttende serien med gjengen med vennepar i Manchester. Vi har fulgt dem siden forrige årtusen - den første serien kom i 1997! Altså i godt over 20 år. Det vil si - jeg har fulgt dem, og mange andre også. Som med mange andre serier er det best å få med seg starten. 

Det dreier seg, i alle fall dreide seg, om tre par venner og deres liv. Det er mye humor uten at det rett fram er en komedie, og mange utfordringer og problemer uten at det er et klassisk drama. Fremfor alt blir man glade i karakterene, og begynner fort å engasjere seg i dem. 

Serien ble første gang avsluttet i 2003, men den kom i gang igjen i 2016 med de samme skuespillerne. Det vil si, minus en - men det bør jeg ikke si så mye om hvis det skulle være noen der ute som ennå ikke har fått med seg starten. Den forrige runden, serie 7, var litt skuffende, men i denne serien er vi tilbake på det høye nivået den delvis hadde i de første fem seriene. 

Karakterene og skuespillerne er omtrent på min alder, og det byr jo på noen grunner til å kjenne seg igjen. I denne serien får vi mange utfordringer de fleste på 50+ kommer ut for, men i serieformen blir det vesentlig mer fortettet og det komiske potensialet blir utnyttet til det fulle. 

Dette er klart den beste serien etter gjenopplivelsen i 2016, og jeg ønsker en serie 9 velkommen!

Konklusjon - Klar anbefaling!

Western Australia Chardonnay

Evoi Reserve Margaret River Chardonnay 2015 kr. 400

Sitrus, litt flint - duften er ganske kjølig. Frisk og fin i munnen, men ikke all verden til fylde. Lengden, derimot, er god. Finnes på hele femten pol.

Vasse Felix Heytesbury Chardonnay 2015 kr. 409

Litt smør og sitrus, men den går fort i en litt mer eksotisk retning med mest mango. Lekker og elegant i munnen, med mye lime i den lange ettersmaken. Mer vellykket enn de andre to vinene, og finnes på 18 pol.

Dom. Naturaliste Artus Chardonnay 2015 kr. 381

Dufter grapefrukt og spy - som oppkast etter en magherita pizza. Altså en ganske funky nese. Elegant og harmonisk i munnen, men litt eiketørrhet i ettersmaken. Finnes på fjorten butikker, men jeg ville latt den stå i hyllen. 

Rheingauviner med restsødme

Breuer Rüdesheimer Nonnenberg Auslese GK 2007

Appelsin og marsipan. Honning. Kanskje også et lite mintpreg, og er det ikke noe litt muggent i nesen? Ikke så klart og tydelig, kanskje. Den er i alle fall søt og intens i munnen. Viskøs. Selv om den snart er 12 år gammel kan den godt få ligge en del år til. 

J.B. Becker Wallufer Berg Bildstock Riesling Spätlese 2004 kr. 450

Gyllen som en giftering. Skrinn og lite generøs på nesen. Utvikler seg godt i glasset og blir faktisk interessant. Munnfølelsen er på den skrinne siden, men slettes ikke verst. Fortsatt å få. 

Schloss Schönborn Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Auslese 2006 kr. 293

Heller ikke denne er så gøy på nesen. Dufter modent eple og litt gummi. Fin sødme i munnen, men det er noe muggent i starten på ettersmaken og helt ut. Denne vinen er også faktisk fortsatt å skaffe. 

Kjellerviner i april - del 1

2017 Il Mimo (Antichi Vigneti osv.) 
Nei, jeg har ikke fått kloa i årets utgivelse før alle andre. Det er fjorårets som har blitt liggende i vinskapet (og ikke i kjelleren, som sådan). Sånn går det når man ikke drikker nok vin til å holde tritt med hamstringsinstinktet. Det ble jo en svært god sommer, og fire flasker Il Mimo burde man jo klart å helle nedpå i løpet av sesongen. Men nei da! Anyway. Har den tålt overvintringen?

Fargen er lys antikkrosa, som jo stilen har vært de siste årene. Dufter floralt med en undertone av sitrus. I munnen er den velintegrert, smidig, men kanskje litt vel dropspreget. Dog må det nevnes at det første glasset ble severt litt varmt. Så konklusjonen er at den har holdt seg godt, men at det neppe er noen grunn til å legge den i kjelleren - forutsatt at vi kan konkludere noe som helst om det etter bare ett år. En uke etter smaker jeg den desiliteren som har blitt igjen, og den har holdt seg rimelig godt. Noe lysere på fargen, og på nesen er det litt bitter nype.

Jeg spår vi får det vanlige kjøret om Il Mimo i år også. Mange som vil ha (alle produserte flasker går til Norge), og mange vininteresserte som indignert står frem og forklarer at det finnes mange bedre roséviner på markedet, og at styret om Il Mimo er totalt umotivert. En har til og med gått så langt som å si opp abonnementet på Vinforum fordi Il Mimo får så god omtale. I alle fall skrev han det. Da tror jeg vi kan fastslå at denne vinen har blitt ikonisk - den betyr noe langt mer ut over å være en flaske vin.

Gjenkjøp? - Ja. Hvert år, men ikke til lagring. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Nok en flaske fra denne kassen jeg kjøpte. Ganske typisk Nebbiolo, men mer fylde og trøkk enn det man oftest finner i Barbaresco på dette nivået. 

Gjenkjøp? - Ja, men en kasse var litt mye.

2011 Weingut Robert Weil Kiedricher Gräfenberg Riesling Trocken Erstes Gewächs

Her hersker den totale harmoni. Modent korn og bakt sitron, smidig og fyldig i munnen, og lang ettersmak. Ikke spor av petroleum. Herlig vin. 

Gjenkjøp? - Javisst! 

2012 Louis Jadot Beaune 1er Cru Clos des Couchereaux Domaine des Héritiers Louis Jadot

Ganske dyp farge til burgunder å være. På duft er det noe jordbær, bok (du tar en bok ut fra hyllen og snuser inn fra side 119), og i munnen er det fin fylde og god struktur. Kort sagt en meget god burgunder. 2012 seiler opp som en årgang man kan forsyne seg av, og den ligner en del på 2002. Men den årgangen har holdt bedre enn det jeg tror 2012 gjør, for et gjennomgående trekk med disse vinene er en noe begrenset struktur. 

Gjenskjøp? - Ja. 

2009 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Det er lite å utsette på denne vinen. Tydelig dypere på farge enn som ung, men ennå ikke helt på gifteringnivået. Duft i flere lag, med bakt sitron, hvite blomster og litt flint. Når vinen blir varmere i glasset blir det mineralske preget tydeligere - motsatt retning av dårligere viner. Frisk og fast, men med god frukt. Lang ettersmak. Kjøpte denne for 227 kroner i 2011. Nå har de gått opp 50%. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Eldre Künstler Riesling

Künstler Hochheimer Domdechaney Riesling Spätlese Trocken 1996

Dufter lychee, litt røyk/flint, og så kommer sylteagurken. I munnen er syren ganske brutal, og den mangler stuffing. I glasset kollapser den fort. Et eksempel på en vin som har suret ut med tiden, og som speiler årgangen på en litt for god måte. 

Künstler Hochheimer Kirchenstuck Riesling Kabinett Trocken 1998

Dufter røyk og mango, og det er ingen mangel på sødme og fylde i munnen. Man kan også klart merke botrytis og tørkede frukter. Det er en flott balanse i vinen, og det kan umulig være en Kabinett Trocken. Her må feil etikett ha blitt påført, for denne er en Auslese. Kanskje også Goldkapsel. Hvis dette er en Kabinett Trocken så måtte man spist Auslese med kniv og gaffel. Men rent bortsett fra etiketten, så er dette en strålende vin. 

Künstler Hochheimer Hölle Riesling Spatlese Trocken 2002

Mer dempet og utydelig på duft enn to de foregående vinene. I munnen er den syrlig, frisk og ganske heftig. Her er det lite som modererer syrene. En litt for endimensjonal vin etter min smak. 

Eldre Leitz og Breuer

Leitz Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Spätlese Trocken 2003

Generell sitrus på nesen - mer mot bitre appelsiner. Harmonisk og velintegrert. I munnen forsvinner den litt fort, og smakskurven kuttes av. I glasset dør den også ganske kvikt. Men likevel en interessant vin, og klart den beste fra Leitz denne kvelden. Lite å merke til det antatte 2003-preget.

Breuer Rauenthaler Nonnenberg Riesling 2003

Generell sitrus på nesen, men også en litt uggen note der inne et sted. Mer åpenbar sødme her enn i vinen over, men også merkbar syre. Litt mer av alt, kan man si, men også mindre harmonisk enn vinen over. 

Breuer Rüdesheimer Berg Rottland Riesling 2007

Ganske lukket på nesen. Mye syre og lite annet. Ikke i balanse, og en ganske mislykket vin. 

Leitz 2011

Leitz har lenge vært en kjeledegge for norske vinskribenter. Vinene har fått svært god omtale, og importører har sloss om agenturet. Men min erfaring med lagring av disse vinene har ikke vært oppløftende, for å si det forsiktig. Det er lenge siden jeg skrev "Leitz out" på bloggen (2007). Har jeg tatt feil? Hvordan har denne omtykte årgangen tålt oppholdet i Vitis-kjelleren? (Leitz out 1, Leitz out 2, Kaiserens nye vin)

Leitz Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Alte Reben 2011

Dufter lime og lim, og svir litt i munnen. Ettersmaken er av melne epler. Men dette er den av vinene som har mest spenst.  

Leitz Rüdesheimer Berg Roseneck Riesling Trocken Alte Reben 2011

På duft litt oksidert, med epleskrott og hele greia. Også fargen tyder på at det er noe på gang her som de andre vinene i flighten har unngått. I munnen er den ikke så ille, men i kontekst kan man vel konkludere med at den er litt avdempet og kort. Konklusjonen er at den er oksidert, men ikke så hinsides ille.

Leitz Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Riesling Terrassen 2011

Ligner mest på første vinen i flighten, men fremstår som litt mer avdempet. Harmonisk i munnen, men mye slappere enn Weils Gräfenberg i samme årgang (se tidligere innlegg). Litt pregløs og, vel, løs i strukturen.

Leitz Rüdesheimer Berg Rottland Riesling Trocken Hinterhaus 2011

Ligner på de to andre uoksiderte vinene i flighten, så noe tydelig vinsmakspreg må man lete etter. Kanskje mer fyldig duft enn på de to andre, men også her ganske løs i munnen og i ettersmaken. Ganske skuffende.

Johannes Leitz har også laget en vin som heter Leitz Out, så ordspillet er satt i arbeid. Det er lite å si på de rimeligere vinene Leitz lager og selger. Jeg kjøper og drikker dem gjerne. Men erfaringene mine med lagring er å la det være. Derfor er konklusjonen fortsatt: Leitz out (of my cellar). 

Ekstremismen forklart

Ekstemisme forklart - og også "kommentarfeltet" lenge før det ble oppfunnet.

Men det var på vegner av de Liberale/SDP i 1987.

Rheingau Erstes Gewächs

Weil Kiedrich Gräfenberg Riesling Erstes Gewächs 2011 kr. 415

Dufter sitronterte og korn. I munnen er den smidig og harmonisk, med honning og litt gule frukter i ettersmaken. Her hersker harmonien i en moden vin til en grei pris - relativt sett. Den er å få gjennom posten! Du kan ikke hente den i butikk, dessverre.

Kloster Eberbach Erstes Gewächs Berg Schlossberg 2015 kr. 380

Søtlig og fyldig, og syren henger godt. Men denne vinen er ikke helt integrert, for elementene som er her henger ikke helt sammen. De er tydelige, men sammenhengen mangler. Det er også et smått muggent preg i ettersmaken. 

Weil viser seg igjen som den beste, men det er jo også noen års forskjell på de to vinene. 

Ond sykkel

Kampen mot vindmøllene

Bildet øverst er fra Garstad på Vikna. Min mor kom fra de disse forblåste knausene ute i Nord-Atlanteren, og på kirkegården nedenfor er det mange slektninger. Flere andre kom aldri hjem fra havet. I 1991 ble dette Norges første vindmøllepark, og det er et mektig syn.

For ikke så lenge siden var kampen mot klimaendringer. Titusener av norske skoleelever demonstrerte for klimaet, og svært mange voksne støttet parolene om at vi må gjøre MYE mer for å redde klimaet NÅ. Beundringen for Greta Thunberg var stor (bildet under). (Bildet over: Ytre Vikna Vindmøllepark.)

Nå er kampen mot vindmøllene. Mens parolene for kort tid siden var å gjøre hva som helst for å redde klimaet NÅ, er parolene denne uken "ikke dette." Og "tenk på konsekvensene". Og "La oss vente til vindmøller til havs blir billigere".

Det er selvsagt mange som mener det samme som unge Thunberg, og som hilser vindkraften velkommen. Og mange som mener at klimaproblemene er oppskrytt, og at vindmøllene ikke behøves. Men det er nok en god del som møter seg selv i døra når de for kort tid siden gikk inn for å gjøre nesten hva som helst for å begrense utslippene av klimagasser, og som nå vil kjempe med nebb og klør mot utslippsfri kraftproduksjon. 

Som jeg skrev for kort tid siden: Det er en illusjon å tro at ikke veien mot nullutslipp vil kreve store forsakelser. Også når det gjelder naturen. Vindkraft og solkraft vil måtte legge beslag på enorme områder om vi skal strupe utslippene av CO2, og alternativene er atomkraft eller steinalderen. 

Et av områdene som er utpekt i den nasjonale rammen for vindkraft er Nordfjellet i Namdalen, der mine forfedre drev seterbruk. Med sine 6581 kvadratkilometer er området i Namdalen det største av områdene som er aktuelle for vindkraftverk i hele Norge. 

Som namdaling er jeg ikke glad for dette. Jeg skulle ønske det var helt andre områder som var mer aktuelle, men sånn er det ikke. Vindmøller kan fort bli synlig fra Skilleås også. 

Klimakampen trenger mer realisme, og mindre idealisme. Mindre katastrofe-retorikk, og mer handling. Vindkraftverk er realistisk handling. 

Rheingau 2015

2015 Robert Weil Kiedrich Turmberg Riesling Trocken kr. 330
Intens duft av lime og lim. Elegant, intens men også finslig i munnen. Moderat lengde, men syren henger godt igjen i munnhulen. En virkelig flott vin. En av kveldens beste, og Weil fremsto som den klart beste produsenten. (Bildet: Turmberg og Gräfenberg i Kiedrich)

2015 Leitz Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Riesling Terrassen Grosse Lage kr. 550

Duft av korn og sitrus, men også et snev av noe kunstig - kanskje tutti frutti. Vurdert mot vinen over virker denne rett og slett plump og løs, og den forsvinner liksom i ettersmaken. Dårlig kjøp!

2015 Künstler Kostheim Weiss Erd Riesling Trocken Grosses Gewächs 

Dufter korn, sitrus og sødme. Fokusert og intens i munnen - uten at det tipper over. Flott vin, men på den hardtslående siden av den perfekte harmoni. Det blir litt mye av alt.