Kjellerviner i mars

2012 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons

Fin duft med jordbær, jord og fioler. Litt parfymepreg. I munnen er den velintegrert, men kunne med fordel ha hatt en mer merkbar struktur. Ikke så juicy som bedre årganger, og heller ikke har den rammeverket som storhet bygger på. Men absolutt et hyggelig bekjentskap.

Gjenkjøp? - Ja. 

2013 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Clos du Breuil

Duft av våt hund og sitronpai. I munnen er den først litt spiss i syren, men med økende temperatur og luft blir den bedre balansert og henimot harmonisk. Dette er en nydelig vin, og et røverkjøp i Paris i 2014 til 146 kroner. Et minus er at Chidaine ikke sparer på glass i flaskene. De er gruelig tunge. 

Gjenkjøp - Absolutt. 

2002 Gunderloch Nackenheim Rothenberg Riesling Auslese

Gyllen. Duft av bakt sitron og litt honning. Fin fylde, og ikke så markant syre som man venter i tysk Riesling. Men denne har jo fått noen år på seg til å integrere det hele. 

Gjenkjøp? - Trolig.

2010 Fattoria La Monacesca Verdicchio di Matelica Riserva "Mirum"

Dufter korn, men mest fersken og litt aprikos. Pent fyldig og harmonisk i munnen. Nydelig vin, men kanskje litt slapp i syrene for den som er påvent tysk Riesling, Chablis og hvite burgundere. Blindt ville jeg vel foreslått noe fra Rhône. 

Gjenkjøp? - Ja. Grei pris og god vin. 

2012 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons
Ja, samme vinen som øverst her, men når viner får noen år i kjelleren er det stadig større grunn til å spørre hva man mener med "samme vinen". Mens jeg syntes den første flasken manglet struktur, er den klarere tilstede her. Aromatisk er den ikke svært forskjellig, men det er mer "edelt treverk" her enn i den første flasken.

Gjenkjøp? - Et klarere "ja" enn på den første flasken. 

2002 Pol Roger Brut
Fortsatt ganske lys, men moussen forsvinner ganske fort. Velintegrert, og i hovedsak sitrusdominert på både nese og gane.

Gjenkjøp? - Ja.

2002 Louis Jadot Pommard 1er Cru Les Rugiens
Strålende vin! Høstløv, underskog, og en velintegrert friskhet i hele smakskurven. Akkurat slik man håper en moden burgunder på dette nivået skal være. Kveldens vin!

Gjenkjøp - Gjerne en kasse!

Natur og klima

For tiden demonstreres og skolestreikes det mot at klimautfordringene ikke takles fort nok, og mot kobbergruve og fjordeponi i Finnmark. Samtidig vokser det fram en opinion mot utbygging av vindkraft mange steder i landet.

Bare så det er sagt: Det er på tide at man lager en samlet plan for vindkraftutbygging her i landet. Det er klart at vindmøller og turbiner legger beslag på store områder, og så langt har dette skjedd stykkevis og delt. Inngrepene må være forholdsmessige. 

Men når det er sagt, så er det også på tide at vi innser at det grønne skiftet vil bety inngrep i naturen, og at omleggingen fra brenning av fossile energikilder kan bli smertefull på flere områder.

Et eksempel er kobbergruvedriften som er planlagt i Finnmark. Det grønne skiftet er helelektrisk, og strømmen krever ledninger, og ledningene er av kobber. Så enkelt er det. Trolig er kobbergruven som er planlagt i Finnmark av de mest miljø og naturvennlige kobbergruvene som tenkes kan. Det er ikke det samme som at det ikke vil være inngrep i naturen, for all menneskelig virksomhet vil gi inngrep i naturen. (Bildet: Koppegruve i USA)

Men det er selvsagt behagelig å være i mot alt av inngrep. Det er ingen omkostninger for ensidige kamporganisasjoner å være i mot alt. Men en økende grad av realisme i hva det grønne skiftet krever av oss vil også øke gjennomslagskraften i klimakampen. 

Det å innrømme at det grønne skiftet vil innebære naturinngrap kan være en god start. 

Burgund 2016 - Flight 5

Bouchard Père & Fils Beaune 1er Cru Vigne de l'Enfant Jesus 2016 kr. 893 
Jesusbarnet, årgang 2010, er kanskje den beste vinen jeg noen gang har smakt som ung. Vinen, altså, ikke jeg. Forventningene var derfor store til denne årgangen også. Klar bringebær på nesen, og kanskje litt ost? Elegant i munnen, men det melder seg en undertone av noe ikke helt rent. Men senere måtte jeg korrigere meg selv: jo, dette henger meget godt og sømløst sammen. Ikke på noe vis så fanatastisk som 2010 var for seks år siden 

Jadot Corton Greves Grand Cru 2016 kr. 920
Lekker, elegant, harmonisk og intens. Flott vin!

Bouchard Père et Fils Nuits-Saint-Georges Les Cailles 1er Cru 2016 kr. 869
Mørkest av disse tre, og det er mørke bær på duft også. Den er litt tung i duftbildet, men lett og lekker i munnen. Målt mot de to andre i flighten så mangler den kanskje litt struktur og substans - men det er kritikk på et meget høyt nivå.

Skulle jeg kjøpt en av disse vinene, måtte det blitt Corton Greves. Det sier jo sitt om polets allokeringer at Valken solgte ut denne på null komma svisj, mens Aker Brygge selv seks uker senere sitter på tre kasser med sorten. 

Dette var siste flighten i runden med burgundere fra 2016. 

Burgund 2016 - Flight 4

Jadot Volnay Clos de la Barre 1er Cru 2016 kr. 680
Litt stum på nesen. Elegant og strukturert. Harmoni, men svært så lavmælt for tiden. Med tid i glasset blir det litt mer jordbærpreg på nesen. På fem spesialpol.

Pousse d’Or Volnay Clos de 60 Ouvrees 1er Cru 2016 kr. 963
Igjen lager denne produsenten den mørkeste vinen i flighten. Det er neppe tilfeldig. Heftig maserasjon, tipper jeg. Solid vin, men også elegant i munnen. På frukten er det jordbær som dominerer. På tre spesialpol er det noen få flasker. 

Chevillon Nuits-Saint-Georges Vieilles Vignes 2016 
Klar og ren duft her, men lite man kan sette navn på. I munnen er det også klarhet og renhet som dominerer. Finslig men solid struktur. Med tid i glasset kommer det litt bringebær. Gjennomført elegant vin. Det var lite Chevillon som kom inn i denne årgangen, og det ble den første siden 2001 da jeg ikke kjøpte noe. 

Sarkasme

Burgund 2016 - Flight 3

Pousse d’Or Santenay Clos des Tavannes 1er Cru 2016 kr. 609
Dyp i fargen - her er det vel mye ekstrakt. Dufter mest av jordbær og vanilje. Ved andre gangs dufting kom det også varm asfalt. I munnen er den konsentrert, saftig og bærpreget. En solid vin, men kanskje vel solid for en rød burgunder. Prisen er dessverre altfor solid, men den er å få på noen av spesialpolene ennå. 

Camille Giroud Santenay Clos Rousseau 1er Cru 2016 kr. 461
Det samme gjelder denne vinen, og her er prisen mer til å leve med. Kontrasten med vinen over, fra samme kommune, stopper ikke der. Lysest på farge av alle tre i denne flighten, og den er også mindre aromatisk. Dufter litt rødfrukt og steinstøv. I munnen tar den seg kraftig opp, med saftig fruktighet med klar bringebærfrukt. God struktur og lengde. Godt kjøp!

Bruno Clair Marsannay Rouge 2016 kr. 447
Også denne vinen er på få - på to spesialpol. På Aker Brygge er det kassevis. Klar og lys, om enn ikke lysest i flighten. Duft av fioler. I munnen er det svært tydelig smak av bringebær. Fin og ren vin. 

Burgund 2016 Flight 2

Her er flere notater fra en smaking jeg ledet 3. mars. Nå er vi over på de røde vinene.

Lumpp Givry a Vigne Rouge 2016 kr. 385

Litt diffus duft med bringebær. I munnen er den fruktig, søt og relativt lite strukturert. Typisk lettdrikkelig vin, men det er vanskelig å hevde at den er verdt prisen. To pol har den inne, inklusive Aker Brygge. 

Dom. Nudant Aloxe-Corton Les Valozieres 2016 kr. 417 

Duft av rødfrukt og fioler. I munnen er den frisk, strukturert og litt streng. Den gir ikke så mye for tiden. Det er vanskelig å vite om den letter på sløret med tiden, men jeg velger å tro det. Men det er også mulig, selvsagt, at den er litt for skrinn i frukten til å ha den store fremtiden. Men produsenten lager vin på ganske tradisjonelt vis, og da er det ikke noe om å gjøre at den viser seg fra sin beste side tidlig i løpet. Polet på Hamar har noen flasker.

Jadot Côte de Nuits Villages Les Vaucrains 2016 kr. 359

Her er det dyp duft. Fra første stund er det for meg klart at denne vinen bokser i en annen vektklasse enn de andre. Tyttebær og markjordbær på nesen, og i munnen er den flott og solid. Det er ikke bare mer, men nennsom, bruk av eik. Her er det også høyere konsentrasjon. Druene til CdN Village kan komme fra en serie "mindre" kommuner i Nuits, så som Fixin, Brochon og Comblanchien. Denne vinen er fra Comblachien, og vinmarken er nabo med Mugniers NSG "La Marechále" helt sør i CdN. Det er syv pol som har tildels betydelige mengder av den! Virkelig et godt kjøp - gitt gjeldende prisnivå i Burgund. 

Bildet er fra kalksteinsbruddet i Comblanchien. 

Rullende design - del 8

Etter to og et halvt år tar jeg opp igjen serien med rullende design. 

Peugeot 504 ble i 1969 - året jeg begynte på skolen - årets bil i Europa. Den ble produsert fra 1968 til 1983 i Europa, og i Afrika helt til 2006. Nigeria var landet der den holdt ut lengst, og den ble kjent som Afrikas arbeidshest. Etter femti år pluss er det på tide å gi den en liten hyllest. 

Far hadde en 504 på prøve da den var ganske ny, men det ble ikke noe kjøp. En viktig grunn var nok at nærmeste forhandler og verksted var på Verdal - tolv mil unna. Men jeg husker godt at vi kjørte i litt kjølig vårvær med soltaket oppe. 

Bilen hadde uavhengig fjæring på alle hjul - noe som slett ikke var vanlig på den tiden - og svært lang fjæregang, noe som gjorde den anvendelig på dårlige veier. 

Bilen ble en enorm suksess. 3,7 millioner biler rullet fra samlebåndet i Sochaux ved grensene til Sveits og Tyskland, og utallige andre fra byggesett montert i fjerne hjørner av verden. Selv assosierer jeg Inspecteur Clouseau med denne bilen, selv om han privat kjørte en 2CV. 

Det kom også en coupé-utgave i 1969. Designet var Pininfarina - helt klart en av de fineste bilene i sin tid. 

Pininfarina står også bak denne stilstudien til en todørs elbil for Peugeot. Tusener skal ha henvendt seg til produsenten og bedt om å få stå på venteliste. Det er ikke klart om de faktisk skal produsere den. 

Dersom den kommer i produksjon, og jeg har råd, skal jeg definitivt ha en av disse. Også plysjen i interiøret siterer 504 og dens storhetstid på 1970-tallet.

100 år siden farmor døde

Min farmor Johanna Marie Skilleås (f. Hammer) døde på denne dagen, 15. mars, for 100 år siden. Hun ble bare 41 år gammel. Min far, Svein Johan, var bare tre og et halvt år da hun døde, og fortalte at han bare hadde ett difust minne om sin mor. Hun døde fra mann og seks barn på mellom 17 og tre og et halvt år, og dødsårsaken var tuberkulose. Hun var nok også svekket av Spanskesyken som hadde herjet også i Overhalla den vinteren. Onkel Olai fortalte at "alle hadde hatt den". (Bildet over: Farmor med sin førstefødte, Olai, på tomta av nystu på Skilleås i 1903.) Tuberkulose var også kjent som "tæring", og sykdomsforløpet var gjerne mange måneder eller år. Å omkomme, som Farmor, i løpet av et par uker var ekstremt og antakelig utløst av Spanskesyken. 

Det må være fryktelig å dø fra små barn, men verre er det å miste små barn som farmors besteforeldre hadde opplevd. Siri og Jacob Hammer mistet fem barn under åtte år.

Familien Hammer ved Øyvatnet på Øvre Høylandet var absolutt underbemidlet, men alle skulle ha en utdannelse! Marie ble meierske, utdannet på Brekstad, og hun fikk arbeid på Skage Meieri (der min Grandonkel Nikolai var bestyrer - men lenge før hun kom dit). Her traff hun Salamon Høier Skilleås som hadde kontrakt på transporten mellom Hunn og Namsos. Han var bonde på Skilleås, og hadde vel i praksis tatt over gården som tyveåring da hans far (Ole Svendsen Skilleås) døde i 1886.

Aldersforskjellen var på 11 år, og det ble (etter det jeg har forstått) gått noen runder på dette med forskjellen i alder. Men 14. juli 1901 ble det bryllup, og i april 1902 ble odelsgutten Olai født. Tre gutter og tre jenter ble det fram til og med fars fødsel 27. juli 1915.

Med foreldre og kanskje også besteforeldre kan man kanskje, noen ganger, bedømme om man selv har arvet noen egenskaper fra dem. Farmor Marie (Johanna ble ikke brukt) døde lenge før jeg kunne treffe henne, så det må bli en gjetning basert på det jeg kan observere eller har hørt.

Det som er overtydelig på bildene jeg har sett (særlig det under), er at min far lignet noe helt utrolig på sin mor. I ansiktet ligner jeg ikke spesielt mye på far, men i nesten alt ellers ligner jeg mye. Mine andre besteforeldre synes å ha vært gjennomsnittlig eller under gjennomsnittlig høye selv for sine generasjoner, mens farmor ble omtalt (av Onkel Olai) som høy og slank. Så på det første av de trekkene der kan nok genene fra Høylandet sies å fortsatt manifestere seg. (Under: Farmor ca. 1906.)

Hun ble mor til Olai (f. 1902), Jarle (f. 1904), Margit (f. 1907), Karen (f. 1909), Oddrun (f. 1911) og Svein Johan (f. 1915). Under et bilde tatt av dem alle seks under krigen. Karen, Margit og Oddrun foran. Svein, Olai og Jarle bak. 

Det følgende fortalte onkel Olai til meg i jula 1997:

15 mars 1919 døde Marie Skilleås, mor til min far og hans fem søsken

Dødsårsaken var tuberkulose, en utbredt sykdom den gangen. Sykeleiet varte ikke så lenge, og hun lå på Stuloftet, som også var skolestue. Grunnet smittefare ble det ikke skole der på en stund. Småskolen gikk på omgang mellom Skilleås, Høy og Blengslia, og den var i Blengslia da Marie døde. Der gikk Olais to minste søstre, Karen og Oddrun. De losjerte i øvergården, der Elias Tøddås bodde med sin kone Anna (f. Vannebo) fra Vannebo. Skolen var i nedregården. De høyere klassetrinnene gikk på Hunn, i skolestua som Trygve Risnes senere kjøpte til bolig. Frillstad var lærer der.

          Olai, som var nesten 17 år, fikk i oppgave å hente søstrene sine i Blengslia. Han kjørte med hest og slede, og tok veien over Haklia og myrene, og så jordene fram til nedregården der det var skole. Det var et sørgelig budskap å framføre, og Olai blir stille. Min far, Svein, var ennå ikke fyllt fire år da moren døde. Han sa at han så vidt husket henne.

          Dette var dessuten det Olai kaller "Spanskevinteren" – den vinteren Spanskesyken, en særlig kraftig influensa, rammet Overhalla. Legen, Fladvad, reiste rundt natt og dag med slede og hest til alle de som lå syke rundt omkring. Det var lite eller ingen medisin, og i alle fall ikke noe som hjalp. Fladvad delte ut halvlitere med cognac, som kanskje stilte smerten om ikke annet. Olai var litt usikker, men mente at alle på Skilleås fikk "spanska".

          Tuberkulosen var utbredt på den tiden, som før nevnt, og særlig ille var det på Høylandet – og kanskje særlig på Tyldum, i følge Olai. Det var en del inngifte på Høylandet, og folkesnakket ville ha det til at dette var en årsak til at tuberkulosen rammet så hardt her. 

Hvite burgundere 2016

Dette er første innlegg i serien fra en smaking som jeg ledet i Vitis 3. mars. Vinene er hentet fra spesialpolslippet i februar. 

Lumpp Givry Blanc Premier Cru 2016
Floral på duft. Syrlig - faktisk litt vel spiss i syren, men når temperaturen øker i glasset blir dette preget litt lettere å leve med. Ettersmaken er litt bitter, og etter min mening er dette den svakeste vinen i dette feltet. 

Bouzereau Bourgogne Blanc 2016 kr. 342

Dufter blomster, litt steinstøv og lim. Mer integrert enn vinen over. Det er ikke noe stort trykk i smaksbildet, men det er en lavmælt og kompetent vin. Den vinner ikke noe på tiden i glasset. Vinen er fortsatt å få i nettbutikken og på to pol. 

Ballot Millot Bourgogne Chardonnay 2016 

Dufter lime og brioche. I munnen er den lekker; slepen, smidig og harmonisk. Godt avtrykk i munnen også, og klart best av disse tre Bourgogne Blanc'ene. 

Latour-Giraud Meursault Cuvée Charles Maxime 2016 kr. 527

Nydelig duft av sitrus, fat og nøtter. Frisk og spenstig i munnen. Klassisk i den mer moderne Meursault-stilen: ikke fet, men mer mineralsk i stilen. I skrivende stund fortsatt å få på fire pol. 

Luther - sesong 5

De fire første sesongene av Luther er på Netflix, og den første sesongen omtalte jeg har på bloggen i 2011. Der fikk jeg fram at karakteren er larger than life, og at han er i politiet men ikke av politiet. Inkarnert av Idris Elba, blir dette aldri et sekund kjedelig. 

Her i femte runde er karakteren forlengst etablert, og det er intens spenning hele veien. Luther får i oppdrag å oppspore en tilsynelatende ansiktsløs morder som slår til på gaten i London, og som vanlig vet vi som seere mer enn Luther og politiet. 

Det baller etter hvert på seg, og fortiden innhenter Luther på så mange vis. Det er nok derfor en fordel å ha sett de tidligere sesongene. Men jeg kan ikke huske at de foregående sesongene er så spennende som denne. Det er virkelig sitte-på-stolkanten spennende. 

Denne sesongen er IKKE på Netflix. 

Konklusjon - Klar anbefaling. 

Oregon Pinot Noir

Cristom EileenVineyard Pinot Noir 2014 kr. 602

Litt duffus duft av modne bringebær. God intensitet og lengde. Frisk, intens og meget god vin. I skrivende stund er det 26 flasker igjen i landet, og derav en igjen på Valken. 

Cristom Eileen Vineyard Pinot Noir 2013

En årgangs forskjell fra vinen over. Her er det filoler og edelt treverk, samt noe vanilje. Kjølig frukt, lekker og lett, men den har ikke intensiteten og fruktigheten til den ett år yngre vinen over. 

Jadot Résonance Vineyard Pinot Noir 2013

Ja, det er Jadot fra Beaune i Frankrike som lager vin i Oregon. Her har vi spiss syrlig rødfrukt på nesen. Tydelig tyttebærgrøt i smaken, tørr og fin i munnen, og god lengde. Velstrukturert og særpreget. 2014-årgangen kan bestilles. 

Drouhin Laurène Pinot Noir 2012

Litt polert duft med mye vanilje og karamell. God konsentrasjon med markant tanninstruktur og god lengde. De kunne med fordel lettet på eiketrykket. 

California Pinot Noir 2013

Kistler Sonoma Coast Pinot Noir 2013
Klar og fin rødfrukt på nesen. Elegant og finstemt også i munnen, men det som mangler er dybde og intensitet i smaksbildet. Det bør man kunne forlange av en vin som i 2015-årgangen koster 600 kroner. 

Occidental Sonoma Coast Pinot Noir 2013
Denne vinen er tvert om diffus og tilbakeholden på nesen. I munnen begynner den også litt diffus, men etter hvert avdekkes betydelig større dybde og en tilbakeholdt intensitet i smaksbildet. På mange vis speilbildet av vinen over. 

Occidental Elizabeth Headlands Pinot Noir 2013
Ikke så ulik vinen over - og det er jo samme produsent i samme årgang. Den er svært god og intens i munnen. Virkelig en åpenbaring i harmonisk, dyp og solid munnfølelse. Lang ettersmak. Kanskje kveldens beste vin. 

Littorai Pivot Vineyards Sonoma Pinot Noir 2013
Svært lys på fargen. Kanskje litt "funky" på nesen. Også lett anslag i munnen. I andre runde merker man mer kraft og soliditet, men denne vinen overbeviser ikke helt. 

Little Drummer Girl (TV-serie)

Le Carré i TV-format har en stolt historie. Alec Guinness som George Smiley i BBC-serien "Tinker Tailor Soldier Spy" fra 1979 er min absolutte favoritt, og den ser jeg med jevne mellomrom. Ikke fordi Guinness er den eneste virkelig store skuespilleren jeg har truffet (i en bokhandel i Charing Cross Road), og heller ikke fordi adressen til et safe house er rundt hjørnet fra et hus jeg har frekventert i Kensington, men fordi serien er nydelig spilt og det beste eksemplet jeg vet om på sydende spenning under e (stort sett) rolig overflate. (Her er Geoffrey Burgeons "Nunc Dimittis" som er er på rulleteksten.) 

Men nok om fortidens storhet. George Smiley er støv, men Martin Kurtz lever i denne serien. Han overlevde Holocaust som barn, og er nå - som leder for en hemmelig enhet i Mossad - ute etter å ta en palestinsk "mastermind" terrorist som har siktet seg inn på jødiske mål i Europa. 

Boka fra 1983 som denne serien er basert på, overskrider spiongeneren med god margin. Den er spennende, javel, men den handler vel så mye om identitet, tilhørighet og grunnleggende menneskelighet. 

Plottet er intrikat, og omfatter flere lag av intriger og dekkhistorier. Det handler mye om manipulasjon og de historier vi forteller om oss selv og andre. Actionbasert spenning finnes absolutt, men jevnt over er det den intense fryktbaserte spenningen som dominerer. 

Skuespillerne er jevnt over svært gode. Michael Shannon som Martin Kurtz er strålende. Det samme er Alexander Skarsgaard. Men det er Florence Pugh som skinner i rollen som den venstre-aktivistiske skuespillerinnen som på ekstremt sofistikert vis blir lokket inn i den viktigste rollen i Mossads spill for å få slutt tak i superterroristen. 

Om jeg skal være kritisk til noe i denne strålende mini-serien, så må det være at slutten er et lite anti-klimaks. På den annen side, så er i grunnen det et tematisk poeng. Det er det psykologiske spillet som er viktigst, og det er i den tematikken denne serien - som boken den er basert på - har sin store styrke.

Konklusjon - Klar anbefaling.

California Pinot Noir

2013 Kistler Russian River Valley Pinot Noir
Høytonet rødfrukt. Lett i munnen. Ligner svært mye på Bourgogne Rouge, men den er tynn og lapp i ettersmaken. Ikke så vellykket. 

2013 Lioco Sonoma Coast Pinot Noir Laguna
Duft av fioler og rødfrukt. Lekker og fin.  Fint integrert i munnen, men løfter seg ikke så høyt. Den er best på nesen, litt skuffende i munnen, men den sitter godt i ettersmaken. 2015 årgangen er inne nå til 474. 

2013 Kutch McDougall Ranch Pinot Noir
Dufter av generell rødfrukt. I munnen er den ikke så god - det er et "off" preg i første omgang. Også litt kort i ettersmaken. 2015 årgangen er inne til knappe 500. Det er ikke denne vinen verdt, i alle fall. 

2015 Anthill Peters Vineyard Sonoma Coast
Duften er klar, men ikke så fin. Litt diffus og svak. Men den er meget god i munnen! Fin fylde og klarhet i smaksbildet. Dette er klart en "munnvin", mens Lioco over er en "duftvin". 

Det er jo naturlig å sammenligne Pinot Noir viner med røde burgundere. De har jo blitt uhyggelig dyre etter hvert, selv om kvaliteten også har gått markant opp. Men disse vinene, til rundt 500 kroner, er ikke naturlige alternativer for meg i alle fall.